*Det er ikke krav til fastsetting av individuell frist for når man skal få plass

            ** For opphold i sykehjem og boform med hel døgns omsorg og pleie, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 % av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 % Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves etter en måned regnet fra innflyttingsdato, eller etter til sammen 60 døgns opphold innen samme kalenderår” (khl § 2 – 3 )

Men du har like fullt:

*Rett til medvirkning
”Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen”( pasrl §3 – 1). Forskriften om kvalitet i pleie – og omsorgstjenester i kommunene sier ”brukere av pleie – og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende…medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbud. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenesten.”
Problemet er at mennesker som kommer på sykehjem er så redusert, at de i realiteten får lite reell medvirkning, og derved nytte av denne rettigheten. 

Kvalitetsforskriftens stikkordsliste over grunnleggende behov

Kvalitetsforskriften pålegger kommunene å lage prosedyrer som søker å sikre at brukere får tilfredsstilt sine grunnleggende behov som:

• Oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet.
• Selvstendighet og styring av eget liv
• Fysiologiske behov som tilstrekkelig næring, variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat.
• Sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, felleskap og aktivitet.
• Å følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold.
• Mulighet for ro og skjermet privatliv.
• Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett)
• Mulighet for ro og skjermet privatliv
• Mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg.
• En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser.
• Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand.
• Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene.
• Tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov
• Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise
• Tilpasset hjelp ved av- og påkledning
• Tilbud om eget rom ved langtidsopphold
• Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter

Departementet presiserer at ”kvalitetsforskriften gir ikke brukeren rett til bestemte tjenester. Forskriften pålegger kommunene å utarbeide prosedyrer som tar sikte på å sikre at brukeren får dekket sine grunnleggende behov på en god måte, med det vil være opp til den enkelte kommune å finne frem til organisatoriske løsninger for dette” (U-7/2003). Dette er altså ikke en liste over dine rettigheter.

Sykehjemspasientenes rettigheter bør forbedres
Kritikken av sykehjemmene er kommet i forhold til at kravene i kvalitetsforskriften ikke oppfylles, manglende meningsinnhold under oppholdet og tvangsbruk. Øyvind Kirkevolds artikkel om ”bruk av tvang i sykehjem viser at ”45 % av pasientene i skjermede enheter for demente og 37 % av pasientene i ordinære somatiske avdeling ble utsatt for minst ett tvangstiltak i løpet av uken. I 65 % av tilfellene forelå ingen skriftlig dokumentasjon av tvangsbruken”. Hans konklusjon er at ”den høye forekomsten, den dårlige dokumentasjon og tilfeldighetene med hensyn til hvem som avgjør at tvang skal benyttes, sannsynliggjør at det mer er snakk om dårlige rutiner enn om nøye overveielser i hvert enkelt tilfelle” (Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2005; 125: 1346 -8). Det er behov for både å gi sykehjemspasienter langt klarere rettigheter og få regulert maktbruken overfor denne pasientgruppen. Problemene i sykehjemssektoren vil ikke gå over av seg selv. Behovet for sykehjemsplasser vil øke med endringen i aldersstrukturen. Det trengs noe som får virksomheten inn på nye spor i forhold til både brukerstyring, og fokus på utvikling av arenaer som gir beboeren et mer meningsfylt sykehjemsliv, der en søker ” å skape mening i tilværelsen for pasienter på institusjon”. Det siste har Signe Vallumrød skrevet om i rapporten ”Sansehagen. Et tilrettelagt tilbud for pasienter med demens. Et læringsprosjekt om universell utforming”. Et neste skritt kan bli å utvikle ”hjem” der det overordnede målet er ”livsglede, trivsel og stjernestunder for dem som ikke har så lenge igjen”, som man har ved sykehjemmet Lotte i København.

Økonomiske stønader

I Norge er det du som må sette frem krav om økonomiske stønader. Du må vite hva du har krav på, og selv å være i stand til å ivareta dine rettigheter. Overser du dine krav foreldes de. I trygdeetaten er hovedregelen at søknader gis inntil 3 måneders tilbakevirkende kraft selv om du skulle ha hatt rettigheter til ytelsen før. Det forekommer at mennesker som har rett til ytelser ikke er informert om dem. Trygdeetaten og helsepersonell burde hatt en utvidet informasjonsplikt – med aktivt oppsøkende virksomhet. Det er nok de som trenger ytelsen mest – som er minst informert, og derved ikke får de ytelsen de har krav på.

Stønader til bolig

** over 65 år
** har sosialhjelp som eneste inntekt, med en varighet på minst ett år.
** har alders, uføre, tidsbegrenset uførepensjon, attførings-, rehabiliteringspenger eller introduksjonsstønad og /eller grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven.

Det er forholdet mellom husstandens boutgifter og samlede inntekter som avgjør om bostøtte blir gitt I tilegg er det regler som er knyttet til boligen og finansieringen av denne. Ved hjelp av Husbankens beregningsmodell kan du finne ut om du har rett til bostøtte. Du finner den på Husbankens hjemmeside, www.husbanken.no.

Søknadsfrister og utbetalingstidspunkt i bostøtten

Det er månedlige vedtak i bostøtten. Det er mulig å søke om bostøtte hver måned, og utbetalingen skjer måneden etter. Søknadsfrist er dem 14. i hver måned, og utbetaling skjer ca. den 10. i etterfølgende måned.

Bostøtten er forbedretved at alle søkere får beregnet og utbetalt bostøtte rett etter at behovet er oppstått. Dermed blir bostøtten en mer treffsikker ordning i og med at den dekker boutgifter for den perioden der husstandene har behov for økonomisk støtte.

Det er nå12 terminer i året., Søknadsskjema finner du på nettsidene under "Skjema, brosjyrer og nyhetsbrev" i høyre meny. Skjemaetfår du også ved å henvende deg til kommunen du bor i.Skjemaet sender du til kommunens bostøtte-/servicekontor.

Stønader for ekstra utgifter og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte

** Grunnstønad
Grunnstønad ytes til ekstrautgifter til dem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendig ekstrautgifter til: drift av tekniske hjelpemidler, til transport, inkl drift av bil, hold av førerhund, teksttelefon og i særlig tilfeller telefon, proteser, bandasjer, fordyret kosthold ved diett, og slitasje på klær og sengetøy. Det er et vilkår for rett til grunnstønad at ekstrautgiftene minst svarer til laveste sats (se tabell under). Stønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen. Grunnstønad til dekning av utgifter til transport ytes bare når vilkårene for rett til stønad er oppfylt før fylte 70 år (ftrl § 6 – 3 ). Dette er en aldersdiskriminerende avgrensning av rettigheter til å søke om bistand som ofte er spesielt relevant for eldre mennesker. Grunnstønaden er skattefri og blir utbetalt en gang i måneden.

Satser for grunnstønad pr. januar 2008

Kilde: NAV

*Hjelpestønad
Hjelpestønad ytes til dem som har behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønad ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen (ftrl § 6 – 4). Hjelpestønaden er skattefri.

Satser for hjelpestønad pr. januar 2008

Kilde: NAV

Bortfall av stønad under opphold i institusjon og reduksjon for manglende trygdetid

Retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort ved opphold i institusjon eller boform for heldøgns omsorg og pleie. Stønaden faller bort fra og med kalendermåneden etter at oppholdet tar til. Ved kortidsopphold er det andre regler. Da utbetales ”grunnstønad og ordinær hjelpestønad, uendret når oppholdet er forventet å vare mindre enn tre måneder (kortidsopphold). Forhøyet hjelpestønad reduseres i forhold til den årlige avlastningen” (ftrl § 6 – 8). Når det gis grunnstønad eller hjelpestønad samtidig med en ytelse som er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal grunnstønaden og hjelpestønaden reduseres tilsvarende.

6.3 Stønader til livsopphold

Trygdeytelsen til livsopphold er basert på årsaken til inntektsbortfallet. Det er flere forutsetninger ved hver av ordningene enn det som det har vært mulig å ta med i denne oversikten. En av forutsetningene som går igjen er at tidligere inntekt må ha vært over et visst minstenivå for å motta ytelsen:

** Sykdom og uførhet

• Ha vært i ”arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid”) (ftr.§8-2). Sykepenger og dagpenger ved arbeidsløshet likestilles her med arbeid.
• Være ”arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende gir ikke rett til sykepenger”(ftrl§8-4)

Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra tidligere inntekt. Til arbeidstakere ytes det sykepenger fra folketrygden med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Til næringsdrivende er satsen lavere. Sykepengegrunnlaget pr. år kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet pr. år, dvs. 35.128 pr. måned (ut fra grunnbeløpet pr. 01.05.2008). Partene i arbeidslivet har ulike avtaler vedrørende lønn under sykdom. Personer med høyere lønn enn seks ganger grunnbeløpet, kan derfor få full lønn ved sykdom fra sin arbeidsgiver. Innstiller/opphører firmaet i sykepengeperioden reduseres utbetalingen ned til folketrygdens dekningstak. Det ytes ikke sykepenger når det er ”godtgjort at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi vedkommende har nådd pensjonsalderen, eller har valgt å trekke seg tilbake fra yrkeslivet”. For personer som mottar hel alderspensjon og samtidig er i arbeid foreligger ingen rett til sykepenger. Personer som har tatt ut gradert alderspensjon kan få sykepenger inntil 90 dager. Personer over 67 år som ikke har søkt eller mottar alderspensjon har rett på sykepenger etter ordinære regler.

** Rehabiliteringspenger
Formålet med rehabiliteringspenger er å gi støtte til livsopphold til mennesker som har brukt opp sine sykepengerettigheter men fortsatt er arbeidsuføre. Stønaden kan også gis til en person som ikke har rett til sykepenger og som har vært arbeidsufør i sammenhengende ett år.
Rehabiliteringspenger kan i begge tilfelle gis inntil ett år. I enkelte tilfeller kan stønadsperioden forlenges. Rehabiliteringspenger kan gis:

• Til personer under 67 år.
• Når personen er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen.
• Når arbeidsevnen er minst halvert på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, skade, eller lyte. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende, gir ikke rett til rehabiliteringspenger.

Grunnlaget for rehabiliteringspenger fastsettes på grunnlag av medlemmets pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet 70.256.- pr. 01.05.2008) regnes ikke med i grunnlaget. Rehabiliteringspengene utgjør 66 prosent av dette grunnlaget. Denne stønaden kan derfor maksimalt gi en månedlig ytelse på kr.23.184,50 basert på grunnbeløpet pr. 01.05.2008. Tilsvarende er minste årlige ytelse 1.8 ganger grunnbeløpet kr. 10.538 pr. mnd.

** Yrkesrettet attføring
NAV har ansvar for yrkesrettet attføring. Yrkesrettet attføring gis til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte trenger bistand for å komme inn i arbeidslivet, eller for å beholde jobben. Innholdet kan være:

• Opplæring
• Trening og arbeidstilvenning i bedrifter o.l

Det gis attføringspenger og dekning av utgifter i forbindelse med attføringen. Attføringspenger kan både gis i gjennomføringsperioden samt i venteperioder før under og etter tiltaket. Stønaden gis ikke til personer over 67 år. Attføringspengene beregnes som beskrevet for rehabiliteringspenger.

** Uførepensjon
Uføreytelsen skal ”sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte” (ftrl§12-1) og der yrkesrettet attføring ikke har gitt resultater. Disse ytelsene er i stor grad seniorstønader, over 70 prosent av de som mottar slik stønad er over 50 år. Stønaden er inndelt i to kategorier. 

• Tidsbegrenset uførestønad – som ”skal gis når det på søknadstidspunktet ikke kan forventes at videre behandling, rehabilitering eller attføring vil bedre inntektsevnen, men hvor fremtidig inntektsevne likevel ikke kan utelukkes. Stønaden gis for en periode på ett til fire år og skal revurderes før periodens utløp.
• Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntekstevnen/arbeidsevnen”.

Det er en serie vilkår som må være oppfylt for å få rett til ytelsen:

• At personen er under 67 år.
• At evnene til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst havparten. Hjemmearbeidende (husmor/husfar) kan også ha rett til uførepensjon dersom ”evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten”.
• At vedkommende har varig, sykdom, skade eller lyte. Den medisinske lidelsen må være hovedårsaken til nedsettelsen av inntekstevnen/arbeidsevnen.
• At yrkesrettet attføring er prøvd. ”Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektstevene er endret” (ftrl§12-5).

Tidsbegrenset uførestønad blir i hovedsak beregnet som beskrevet for rehabiliteringspenger, og uførepensjon som for alderspensjon. Dersom vedkommende ikke har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne, gis det en gradert andel av det beregnede beløpet som svarer til den del av inntekstevnen som er tapt. Det første året etter at en person har fått innvilget full uførepensjon, kan personen ikke ha inntekt. Personer som får gradert uførepensjon kan ha inntekt opptil den inntekten som ble forutsatt ut fra restarbeidsevnen. ”Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes”. Det vil si opptil 5000.- kroner pr. mnd ut fra satsene pr. 01.05.2008. En person med gradert ytelse kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen” (ftrl §12-12). Du har selv et ansvar for å varsle trygdekontoret om inntektsendringer.

Mottaker av uførepensjon kan beholde retten til ytelsen selv om den reduseres eller faller helt bort i tre år når vedkommende har gitt NAV melding om inntektsendringen fordi personen har kommet i arbeid (ftrl §12 – 12). Mottakere av tidsbegrenset uførestønad beholder denne retten i den perioden slik stønad er innvilget.

Yrkesskade
Dersom sykdom eller skade skyldes en godkjent yrkesskade/yrkessykdom gjelder spesielle regler, disse er vanligvis gunstigere enn de ordinære reglene.

** Ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleiere.

* Ytelser til gjenlevende ektefelle.
Gjenlevende pensjon skal bidra til å sikre inntekt til livsopphold for gjenlevende ektefelle, registret partner eller samboer etter dødsfall. For gjenlevende som ikke oppfyller vilkårene for å få pensjon kan ytes overgangsstønad. Med gjenlevende ektefelle likestilles samboere som har eller har hatt barn sammen eller som tidligere har vært gift med hverandre. Du kan ha rett til gjenlevende - pensjon hvis du enten:

• Har vært gift eller registret partner med avdøde i mist fem år.
• Levd sammen med avdøde på dødsfallstidspunktet og har hatt eller venter barn med avdøde.
• Hadde omsorgen for avdødes barn på dødsfallstidspunktet.
• Tidligere har vært gift med den avdøde samboeren.

I visse tilfeller kan det ytes gjenlevende pensjon dersom du var skilt fra avdøde. Avdøde må i de siste tre årene frem til dødsfallet ha vært medlem i folketrygden. Gjenlevende må være medlem i folketrygden. Pensjonen bortfaller blant annet hvis du:
* Gifter deg igjen eller får barn med ny samboer.
* Hvis du tar ut avtalefestet pensjon (AFP).

Pensjonen omregnes til uførepensjon hvis du får rett til uførepensjon og til alderspensjon ved fylte 67 år (NAV.no). Full etterlattepensjon består av grunnpensjon samt 55 prosent av den tilleggspensjonen som den avdøde mottok eller ville fått. Etterlattepensjon er inntektsprøvd. Den som får ytelser som gjenlevende, får ved alderspensjonen rett til sin egenopptjente tilleggspensjon, eller 55 prosent av summen av sin egen og den avdødes tilleggspensjon avhengig av hva som gir best resultat.

** Ytelser til tidligere familiepleiere
Ytelser til tidligere familiepleiere forutsetter:

• At pleieren er ugift og under 67 år, og var ugift i minst 5 år i pleieperioden
• At tilsynet og pleien er avsluttet
• At pleien har vart i minst 5 år
• At pleien var nødvendig
• At den har gjort det umulig for familien å arbeide og forsørge seg selv under pleieperioden, og medført at personen ikke kunne forsørge seg selv ved eget arbeid når pleieforholdet var slutt.

I tillegg kan familiepleierne få omsorgspoeng. For at du skal få godskrevet pensjonspoeng må omsorgsarbeidet vare i minst 22 timer pr. uke i minst seks måneder pr. kalenderår. Reisetid på opptil en halv time pr. besøk kan regnes med. NAV har ansvar for godskriving av omsorgspoeng, og krav om dette må fremsettes hvert år pleieforholdet pågår.

** Arbeidsledighet

Formålet med dagpenger under arbeidsledighet er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt. For å få rett til dagpenger må personene (ftrl kapittel 4):

• Være under 67 år
• Ha tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet
• Arbeidstiden må minst være halvert
• Være registrert og godkjent som reell arbeidssøker.

Det er begrensning i antall uker det utbetales dagpenger.  For personer under 64 år ytes det ”dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som har hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker” (ftrl § 4 – 15 ). For personer over 64 år ”kan det ytes dagpenger uavbrutt frem til fylte 67 år” (ftrl § 4-17). Dagpenger ytes ikke til personer over 67 år (ftrl §4-23). Ved arbeidsledighet presses derfor eldre arbeidstagere inn på alderstrygd. For yngre arbeidssøker faller retten til dagpenger bort eller samordnes når personen har fulle ytelser på en trygdeordning til livsopphold, eller avtalefeste pensjon (AFP).

* Alder

Alderspensjon fra folketrygden ytes fra måneden etter at medlem fylte 67 år. Gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet er det utviklet frivillig ordninger som åpner for tidligpensjonering, spesielt ordningen om Avtalefestet pensjon – AFP, mens andre har ufrivillige ordninger som gjør at enkelte må slutte ved en gitt alder, enten de vil eller ikke.

* Ordinær alderspensjon fra folketrygden
Alderspensjon består av:

• Grunnpensjon og tilleggspensjon
• Full grunnpensjon får du hvis du har bodd i Norge i 40 år.
• Har du ikke opptjent tilleggspensjon, eller tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget får du særtillegg.
• Full grunnpensjon og særtillegg tilsvarer minstepensjon
• Tilleggspensjon beregnes ut fra arbeidsinntekt og hvor mange og hvor mange år du har hatt arbeidsinntekt.
• Forsørger du ektefelle under 67 år eller barn under 18 år, kan du søke om å få forsørgingstillegg som beregnes på bakgrunn av inntekt.

** Pensjonsberegning
Beregning kan bestilles ved å ringe NAVs servicetelefon 810 33 810
Avkorting i alderspensjon på grunn av annen inntekt

I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen at også 68-åringer skal kunne ta ut full alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen blir redusert om de i tillegg har arbeidsinntekt.
Dersom forslaget blir vedtatt betyr det at både 67 og 68-åringer fra og med 2009 kan ha ubegrenset med arbeidsinntekt uten at dette får betydning for alderspensjonen fra folketrygden. 67-åringene fikk denne muligheten til å kombinere full alderspensjon med arbeidsinntekt allerede fra 2008.
Fra måneden etter at du har fylt 69 år vil pensjonen bli redusert mot arbeidsinntekt hvis inntekten din er høyere enn 2 ganger grunnbeløpet (G). Pensjonen reduseres med 40 prosent av overskytende inntekt per måned. (NAV forholder seg til månedsinntekt, dvs. 2 ganger grunnbeløpet delt på 12 per måned.) Fra 2010 synes det å være politisk enighet om at også 69-åringer skal slippe trekk.

* For personer ”som har fylt 70 år, ytes det alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har” (ftrl § 19-4).

** Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP er en frivillig pensjonsordning for personer over 62 år som arbeider innenfor områder der pensjonsordningen er en del av tariffavtalen. Ansatte i bedrifter som er tilsluttet denne ordningen kan ta ut pensjon fra måneden etter fylte 62 år, forutsatt at de oppfyller kravene som gjelder i forhold til tilknytting til ordningen, ansettelsesforhold, yrkesaktivitet på uttakstidspunktet og forutgående pensjonsopptjening i folketrygden. Noen punkter om ordningen:

• Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på tidspunkt for uttak av pensjon.
• Det er krav til forutgående poengopptjening.
• Det stilles krav til reduksjon i arbeid og inntekt.
• AFP beregnes som folketrygdens uførepensjon. Det vil si at det medregnes pensjonspoeng frem til den ordinære pensjonsalderen på 67 år.
• AFP - pensjonen reduseres dersom pensjonisten har arbeidsinntekt. Pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av tidligerearbeidsinntekt.
• Av administrative grunner er det imidlertid innført et ”toleransebeløp”, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke får betydning for ensjonsutbetalingene. Denne beløpsgrensen er i 2008 på kr. 15.000. Det skal meldes fra til trygdekontoret om endringer i arbeidsinntekt.

Slik er AFP-reglene

Som AFP-pensjonist kan du tjene 15 000 kroner i året uten avkorting i pensjonen, men dette beløpet er ikke et ”fribeløp”. Tjener du én krone over dette beløpet vil pensjonen beregnes på nytt ut fra faktisk pensjonsgivende inntekt.
Det er derfor viktig å kjenne til reglene for kombinasjon av arbeid og pensjon og melde fra til NAV lokalt om inntektsendringer i forkant. 
Meningen med dagens regler er at det skal være mulig å kombinere arbeid og pensjon hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om dette. Ordningene forutsetter at du som mottaker av pensjon er påpasselig med å gi korrekt informasjon om forventet arbeidsinntekt til NAV, hvis ikke kan den endelige beregningen av pensjon komme som en overraskelse hvis du har tjent for mye.
De 15 000 kronene AFP-pensjonister kan tjene er et ”toleransebeløp”, altså en maksgrense for hvor mye man kan tjene, som er ment å gjøre pensjonsberegningen enklere. Det er ikke noe "fribeløp" slik alderspensjonistene har, hvor avkortingen først begynner etter at de har tjent over fribeløpet på 2 G.
Det er imidlertid viktig å være klar over at toleransebeløpet på 15 000 kroner er absolutt. Blir avviket én krone høyere enn toleransebeløpet, vil pensjonen automatisk bli beregnet på nytt ut fra din faktisk pensjonsgivende inntekt. Du vil da få krav om å betale tilbake det du har fått for mye i pensjon for hele merinntekten.

** Sosialhjelp

Mennesker som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid eller trygd, har mulighet til å søke om sosialhjelp. Intensjonene er å sikre mennesker tilstrekkelige midler til livsopphold. Sosialhjelp er rettet mot personens behov for økonomisk bistand, ikke årsaken til inntektsbortfallet. Sosialhjelp er det siste økonomiske sikkerhetsnett for den som ikke kan sørge for seg selv. ”De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeide eller ved å gjøre gjeldene økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad” (sotjl. §5-1). Sosialhjelp ytes både til dem som ikke har tilfredsstillende inntekt gjennom eget arbeid, ikke har rett på statlige stønader, i påvente av trygdeytelser, eller som supplering til stønader eller annen inntekt. Ytelser fra folketrygden er regelorienterte, men sosialhjelpen vurderes skjønnsmessig i kommunene.

Klageadgang

For mange seniorer er klageadgangen, når de virkelig trenger den, ikke reell. Det krever mye å hamle opp med profesjonelle, enten det er på stønads-, helse-, eller pleieområdet. Som brukere stifter man på sine eldre dager kjennskap til disse tjenestene, og skal forholde seg til de profesjonelles ”stammespråk” og logikk. Det er behov for å opprette en praktisk ordning med enkel juridisk bistand ved klager på dette området. På offentlige vedtak har du klagerett, i alt fra vedtak om tjenester via institusjonsopphold til stønader. Klageretten gjelder også om du har fått tildelt en tjeneste, men ikke er fornøyd med tjenestens innhold og omfang. Klageretten er begrenset i tid, og tidsfristen står i brevet du får om vedtaket. Greier du ikke å få klagen ferdig innen tidsfristen, kan du søke om mer tid.

Du har rett til å få innsyn i de dokumentene som omhandler saken (Fvl § 18 og 19). Aktuelle dokumenter vil være kartleggingsskjema om din tilstand, brev til og fra andre etater eller helseinstitusjoner, saksfremstillinger m.m. Dokumentene må imidlertid være ferdige. En klage må fremsettes formelt, helst skriftlig og rettes vanligvis til den tjenesteyter/etat som påklages, eller som har gjort vedtaket. Klagegangen er gjerne som følger:

** Først behandler den påklagde institusjonen klagen. Enten opprettholder de vedtaket eller så kan de helt eller delvis innfri den. I enkelte tilfelle kan saken også omgjøres til ugunst for klageren.

** Innfris ikke klagen og du opprettholder den, skal et annet organ behandle saken. Klage på stønadsvedtak ved sosialkontor går fra sosialkontor til fylkesmannen. Det er fylkesmannens Familie – og sosialavdeling som behandler klagen. Klage på vedtak i NAV går til NAVs regionale klage og ankekontor. Dersom vedtaket også her er negativ kan du anke videre til Trygderetten. Trygderetten er et uavhengig organ som behandler anker på vedtak om trygde- og pensjonsspørsmål. For sykehus er det fylkeslegen i rollen som Helsetilsyn som er klageinstans og for sykehjem er det fylkeslegen som del av fylkesmannembetet som behandler klagen.

Del 3. Positiv aldring

Tekst: Dag Bredal.

Artikkelen er basert på et intervju med Otto Christian Rø, geriater og avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.

Alderdom er ingen sykdom, men et tegn på friskhet. At du er så heldig å ha blitt gammel, skyldes at du har unngått alvorlig sykdommer tidligere i livet. For noen generasjoner tilbake var høy alder en sjeldenhet også hos oss. Fremdeles er det slik i fattige land. Kun i land med høy levestandard at det er vanlig å bli gammel. Et samfunn der mange mennesker er gamle, er ikke et samfunn med problemer, men et samfunn som har lykkes.

Aldringsprosessen skjer gradvis og varierer fra individ til individ. Antallet syke og behandlingstrengende øker imidlertid i takt med skadelig påvirkning fra miljø og levesett og dermed økende levealder. Utfordringen må møtes på to måter, ved en forbedring av helse- og behandlingstilbudet og ved forebyggende tiltak som kan bidra til å gjøre seniorene friskere og mer selvhjulpne.

Den biologiske aldring setter inn senere i livet nå enn tidligere

Vi registrerer en endring i selve den biologiske klokken. Ikke bare starter aldringen senere, men vi modnes også tidligere. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var opptatt av slike problemstillinger i sin tid som lege ved skolehelsetjenesten i Oslo. Hun fant at jentene starter menstruasjonen stadig tidligere. Dette skyldes antagelig flere faktorer, først og fremst bedre ernæring og leveforhold. Følgelig er det blitt slik at når vi møter alderdommen har vi gjennomsnittlig en lang livsfase igjen, fylt av nye muligheter som følge av god økonomi, god helse og høy mobilitet.

Menneskelivet er en helhet som strekker seg fra unge år til alderdom

I 1960- og 70-årene kom også noen store forløpstudier av eldre innenfor medisinen. Forskerne fulgte en generasjon opp gjennom livet for å studere hvilke endringer som finner sted. Psykologen Sol Seim var blant dem som i Norge sto i første rekke. Hennes forskning viser blant annet at intellektuelle ferdigheter ikke reduseres nevneverdig med alderen. Det er ingen påviselig reduksjon frem til 60 år. Selv etter 70 år er det ingen vesentlig reduksjon, bortsett fra at tempoet synker, noe som ofte kompenseres gjennom livserfaring og større sans for relevans. Professor i nevrofysiologi Per Andersen er blant dem som har vist oss at hjernen blir bedre jo mer vi bruker den. Så lenge vi lever, skapes nye assosiasjonsbaner i sentralnervesystemet.

Hvordan kan hver enkelt av oss legge grunnlaget for en god alderdom?

Et liv preget av utdannelse og opplevelser, er et rikt liv. Gode opplevelser og mange aktiviteter bidrar til at enkelte mennesker klarer seg bedre enn andre, selv om de skulle få alvorlige sykdommer som f eks. Alzheimer. Et rikt liv er en god investering for alderdommen. Tilsvarene gjelder for fysisk aktivitet. Kvinner vil f eks ha et bedre skjelett i alderdommen om de som jenter har spist sunt og drevet med idrett.

Når det gjelder psykisk helse, er det mange fagfolk som mener at mye av grunnlaget legges i tidlig barndom. En god og trygg oppvekst bidrar til å hindre depresjoner og psykiske problemer senere i livet. Nå er ikke familie noe du kan velge, men noe har du innflytelse på: Mange 80-åringer i god form har fremholdt at god helse skyldes deres gode humør og at de har arbeidet hardt. Selvsagt er det også de som svarer at de har brukt tiden på røyk og damer/herrer. Hvis det er sant, er det utvilsomt urettferdig, men biologien kjenner ikke noe rettferdighetsbegrep.

Hva er påvirkning og hva er medfødt?

Det er et skjæringspunkt. Både arv og miljø har betydning. Når det gjelder arv, har forfedrenes gener mye å si. Gjennom hele livet blir vårt arvestoff utsatt for skader, både i form av ytre og indre påvirkning. Ytre påvirkning er blant annet skader fra stråling og kjemiske stoffer. Hele tiden skjer det også en indre påvirkning i form av spontane mutasjoner. Evnen til å reparere skaden i arvestoffet er ulikt utviklet i ulike dyrearter. Her kan det tenkes forskjeller mellom familiene. Noen har større motstandskraft.

Påvirkning fra miljøet har også betydning. Du kan kompensere for mye gjennom å leve sundt og unngå ødeleggende stress. De som blir gamle, er de heldige som unngår skade eller alvorlig sykdom i barndom eller voksenlivet.

Alder er ingen sykdom, likevel følger det økt sykelighet med å bli gammel?

Statistikk viser at de fleste sykdommer har økt utbredelse i høy alder. Det gjelder bl. a. demens, hjerte- karsykdommer og kreft. Realiteten er at 70-80 prosent av de som legges inn ved våre sykehjem har mental sykdom, ofte i tillegg til andre helseproblemer. Eldre har mindre motstandskraft, og derfor større risiko for å bli syk.

Eldre mennesker plages ofte av kroniske slitasjesykdommer. Disse fører ikke til død, men til forringet livskvalitet. Eksempler er sansesvikt, urinlekkasje, bevegelsesvansker, skjelett-, muskel og leddlidelser og kroniske smertetilstander.

Når man er blitt syk, vil dessuten sykdommen få et annet forløp enn når man er yngre. For det første er det vanskeligere å stille diagnosen. Finner ikke legen ut hva du lider av, kommer behandlingen senere i gang og prognosen forverres. Når en 43-åring får smerter i brystet, vet alle at det kan være hjerteinfarkt. Når en gammel på 80 år får hjerteinfarkt, er det ikke lett å stille diagnosen fordi sykdomsforløpet ofte endres. Er du gammel, trenger ikke infarkt gi deg smerter i brystet. For det andre trenger gamle mennesker lengre tid på å komme til krefter etter en sykdom.

Hva er egentlig aldring?

Aldring betyr at celler ikke erstattes like fort som tidligere. Når det gjelder hjerte og hjerne, kan ikke de viktige cellene som går i stykker erstattes av en celle av samme standard. En forutsetning for en god alderdom er derfor å beskytte hjerne og hjerte. Med nyrer og lever er det enklere. Her kan celler som ødelegges erstattes, det tar bare lengre tid ettersom man blir eldre. Når det gjelder blod, hud og hår bygger cellene seg raskt opp igjen.

Livsvilje er en faktor som har betydning uansett alder, men får størst utslag i eldre år. Det er en klar sammenheng mellom kropp og sjel. En god lege har et holistisk syn på mennesket. Har du noe å leve for, leges kroppen raskere. Er du deprimert, kan sykdom bli vanskelig å overvinne.

Hvordan kan den enkelte og samfunnet bidra til bedre helse hos eldre?

Gamle mennesker bør i størst mulig grad holde hjerne og kropp i trim. Er du i psykisk og fysisk form er du lykkelig og lever bedre. Hele livet er i så måte en forberedelse til alderdommen. Skaff deg noe å leve for.

Samfunnet kan forbedre behandlingen av eldre ved å utdanne flere geriatere og oppmuntre til større interesse blant legene for eldre pasienter. Spesialiserte akuttsykehus der pasientene utskrives i raskt tempo, er ikke alltid en fullgod løsning for gamle mennesker. Når du er gammel, er det mange sykdommer som melder seg på en gang. Da hjelper det lite om legene er flinke på det spesielle, men overser helheten.

Psykologiske aldersforandringer

Tekst: Dag Bredal.

Artikkelen bygger på et intervju med professor dr. med Knut Engedal, Ullevål Universitetssykehus.

Hjernen endres med alderen. Tempoet synker, hukommelsen endres og du blir mer selektiv i hva som interesserer deg. Samtidig er alderdommen er en god tid for ekte selverkjennelse og utvikling. Endelig har du muligheten til å utforske deg selv og realisere sider som arbeid, forpliktelser og konvensjoner hittil har hindret deg i å virkeliggjøre.

På hvilket tidspunkt blir en aldrende hjerne en hemsko og ikke en fordel? Svaret avhenger av hva hjernen blir bedt om å gjøre. Hvis oppgaven krever store kunnskaper og erfaring, da er det de eldre som har dette. Hvis jobben krever skarp og hurtig tenkning, er det de yngre som triumferer. Generelt kan man si at fra du er 20 år skjer det en reduksjon i den rå mentale energien; som å huske en liste over objekter, gruppere objekter i klasser og erstatte ord med tall. Tempoet i oppgaveløsningen synker også. Dette utelukker ikke at en smart 60-åring kan slå en 25-åring i oppgaver der ungdom skulle være best. Forskjellene mellom individene er store, slik at det som er alminnelig, kan være helt feil i det enkelte tilfellet.

Den aldrende hjernen

All aktivitet i kroppen styres fra hjernen som ikke veier mer enn 1400 gram hos en frisk voksen mann og 100 gram mindre hos en kvinne. Når hjernen blir eldre, skjer det komplekse og dårlig forståtte endringer, biokjemisk, molekylært, strukturelt og funksjonelt. Etter at du passerer 40 reduseres hjernens volum med noen prosent hvert tiende år. Når du er 75 er hjernen 10 prosent lettere. Reduksjonen er i praksis forholdsvis liten. En 85-åring vil i løpet av sitt liv antagelig tape 20 prosent av de ca 100 milliarder hjernecellene som finnes i hjernen. Tapet er ikke jevnt fordelt. Noen områder går nesten fri, for eksempel områder som er spesielt ansvarlig for sanser og følelser. Ved Alzheimers sykdom kan intellektuelle funksjoner være satt helt ut av spill, men evnen til å glede seg over musikk kan være intakt. Størst er tapet av nerveceller i panne- og tinningslappene, og man skulle tro at funksjoner knyttet til disse områdene, hukommelse og intellektuell aktivitet, ville være redusert i alderdommen. Det er både sant og ikke sant. Hjernen er som alle andre organer overdimensjonert i forhold til det vi tar i bruk, og mange nerveceller må gå tapt før det merkes.

Hjernen fortsetter å utvikle seg

Mye kunnskap om den aldrende hjernen er nylig blitt snudd opp ned. Mens man tidligere mente at tapet av hjerneceller førte til glemsomhet og endte i Alzheimers sykdom, retter forskerne i dag oppmerksomheten mot tapet av synapser, det vil si forbindelsene mellom neuronene. Mens man tidligere trodde at nye hjerneceller bare dannes i barn, og at alle slag mot hodet og de alt for mange glass med vin førte til tap av intelligens, har man nå bevist at intellektuell stimulans vil føre til at nye neuroner også dannes hos voksne.

Krympningen av hjernen er universell, men den påvirker folks mentale styrke på ulikt sett. Den gradvise reduksjonen i tilførselen av oksygen og sukker, lar noen hjerners hukommelse være uberørt, mens andre leter etter brillene. Mye tyder på at et høyt stressnivå fører til intellektuelt tap, blant annet fordi stress hindrer folk i å ta til seg ny informasjon og huske den,

Bruk hjernen – det liker den

I den virkelige verden vil ervervet kunnskap redusere konsekvensene av aldersrelatert forfall. Hvordan du utfører mange oppgaver henger sammen med hvor mye du vet og hvor godt du kan det, begge deler øker godt opp i 60-årene. Kunnskap har en tendens til å svekkes kraftig etter at du har passert 65 år, men det kan like gjerne ha sammenheng med at folk pensjoneres og slutter å søke informasjon aktivt. For den gode nyheten er at jo mer du bruker hjernen, desto bedre. Hjernen blir ikke slitt ut ved bruk, tvert imot trives hjernen ved at du bruker og trimmer den.

Tempoet synker (litt)

De mest typiske forandringene som opptrer når hjernen eldres, er nedsatt syn, hørsel og evnen til å tenke og handle fort. Du trenger mer tid på å utføre en handling. Du blir tregere motorisk og psykomotorisk, noe som får konsekvenser for evnen til å sette deg inn i nytt stoff og ta til deg informasjon. Disse endringene starter i 50-60-årsalderen, noe som også kan ha sammenheng med sykdom og plager ofte setter inn nettopp i denne alderen. Sykdom påvirker vår mentale kapasitet. Langsomheten viser seg blant annet ved at gamle bilførere kjører sakte når de befinner seg i områder med tett og rask trafikk. Sjåføren vil på denne måten kompensere for sin lange reaksjonstid og unngå de vanskelige trafikksituasjonene.

At gamle mennesker blir langsommere enn før, betyr ikke nødvendigvis at de blir mindre intelligente eller handlekraftige. Bare at de bruker lengre tid.

Hold kroppen og hjernen i trim

Noen synes nokså uberørt av alderen. Studier bekrefter at det er store forskjeller mellom forsøkspersonene som er blitt testet over en periode på mer enn 60 år. En ikke ubetydelig gruppe klarer oppgavene like godt i 74-årsalderen som tidligere.

Ikke alle gamle blir like langsomme. De som i høy alder driver idrett hvor det settes krav til hurtighet, som tennis og løping, kan faktisk ha bedre reaksjonsevne enn yngre som er fysisk inaktive. Det samme gjelder for eldre som holder hjernen i trim. Fysisk og mental aktivitet i høy alder kan bedre evnen til å tenke og handle raskt.

Vi glemmer uvesentlige ting

Å glemme navn og telefonnumre er normalt i alderdommen. Mange unge mennesker strever med de samme problemene. Spesielt er navn vanskelige. Vi er rett og slett ikke oppmerksomme nok. Tre faktorer innvirker på hvor godt vi husker: Motivasjon, konsentrasjon og repetisjon. Dette er noe vi alle kjenner fra egen skolegang. Det er vanskelig å huske et stoff som ikke er spennende.

Med økende alder påvirkes hukommelsen negativt, men ikke i vesentlig grad. Forandringen skjer fordi gamle tenker og oppfatter langsommere og trenger mer tid for innlæring. De må repetere. At hukommelsen blir dårligere betyr ikke nødvendigvis at vi lider av demens eller Alzheimers sykdom. Ulike sykdommer fører til at hukommelsen reduseres. Folk med høyt blodtrykk har dårligere hukommelse enn andre. Det samme gjelder røykere, hjertesyke og personer som ikke har en velregulert sukkersyke.

Vi blir mer selektive

Jo eldre du blir, jo mer gir du blaffen i hva omgivelsene mener. En 80-åring husker det han eller hun vil huske. Når du blir gammel, tenker du på det som er viktig for deg selv. Du selekterer informasjonen. Hendelser som er av liten interesse og som er lite følelsesladete, huskes dårligere.

Kunnskaper og ferdigheter man har opparbeidet gjennom livet, mister man ikke når man eldes. Tvert imot kan man med årene bli enda flinkere til å koble kunnskaper, og man anses av omgivelsene for å være klok eller vis.

Du husker, men hukommelsen for kilder blir vanligvis redusert. Igjen er forskjellene mellom folk store. Regelen er imidlertid at du husker fakta, men ikke hvor du har opplysningene fra. For de fleste er ikke dette noe problem. Så sant du lærer deg å bruke avtalebok og gule lapper, går det ikke ut over arbeidsevnen.

Søvnproblemer og depresjon

Eldre rammes oftere enn yngre av søvnproblemer og depresjon. Årsaken til depresjon kan være en psykologisk reaksjon på tap av ferdigheter, fysisk styrke, helse, posisjon og venner.
Ensomhet bidrar til tapsopplevelse. Når den fysiske helsen svekkes og man oppdager at det er liten hjelp å få, er det lett å isolere seg. Mange føler at de ikke å bli tatt hensyn til av samfunnet, at eldre blir latterliggjort og ikke ansett som meningsberettigede.
Depresjon kan også skyldes en geriatrisk betinget sykdom i fremre delen av hjernen. Fysiske forandringer i hjernen kan forårsake depresjon. Søvnløshet henger ofte sammen med depresjon og negative tanker.

Visdom og innsikt

Høy alder har også viktige positive sider. Alderdommen kan beskrives som en tid for ekte selverkjennelse og utvikling. Fristilt fra arbeidslivets stress og mas, fritatt for byrden av å måtte forsørge en familie og oppdra barn, åpner det seg en tid for å utforske seg selv. Endelig har du muligheten til å realisere de sider av deg selv som arbeid, forpliktelser og konvensjoner hittil har hindret deg i å ha kontakt med.

For eksempel kan menn som ikke lenger må vise sin styrke utad, dyrke sine mer feminine sider med de muligheter som åpner seg. Tilsvarende kan kvinner delta i aktiviteter og ta seg friheter de aldri gjorde som unge. Å være gammel i vår tid betyr å være pioner. For første gang i vår historie opplever mange å oppnå en høy alder og samtidig være ved god helse. De opplever en enestående mulighet til å gi livet et personlig uttrykk.

Livserfaring, brukt riktig, øker din evne til å mestre oppgaver og problemer. Egenskaper som man i tidligere tider kalte klokskap og visdom og som særlig ble tillagt eldre mennesker, er innenfor din rekkevidde. Alder betyr at du ikke lenger har behov for å konkurrere med andre. Derfor trenger du ikke gå i skyttergravene for den minste bagatell. Som gammel kan du være mer tolerant og vise større empati. Med emosjonell og intellektuell erfaring som ballast, har du muligheten til å se de lange linjer. Når en klok gammel mann eller kvinne, etter nøye overveielse, aviser sin dom, kan det være grunn for de yngre til å lytte.

SVAK MEN GOD - DEN GODE ALDERDOMMEN
Biologisk sett innebærer alderdom at alle organer slites og fungerer dårligere enn i yngre år. De bryter ikke nødvendigvis sammen, hvis man er ved god helse og ikke blir rammet av en sykdom. Hjertet fungerer dårligere, og en 80-åring kan ikke lenger klare tungt kroppsarbeid som før. Men han eller hun kan springe maraton i sitt tempo, om det måtte være ønskelig. Syn og hørsel svekkes, men det inntrer ikke blindhet eller døvhet, om det ikke oppstår sykdom.
Hjernen er det organet som svekkes minst, kun 10 prosent.

Alle kroppens organer er utrustet med en viss reservekapasitet, og det er denne det tæres på med alderen. Det betyr at eldre mennesker har mindre å stå imot med når sykdom inntreffer. Klarer eldre mennesker å motstå sykdom, eller mestre sin sykdom og er villig til å akseptere at de fysiske kreftene avtar, kan alderdommen oppleves som god.

Flere veier til sunn alderdom

Hva kan gjøres for å oppnå sunn aldring? Vi kan redusere blodtrykket gjennom fysisk trening og mental avslapning. Vi kan stimulere hjernen gjennom intellektuelt arbeid - f eks kryssord og sudoku. Eldre mennesker med en omfattende intellektuell aktivitet opplever sjeldnere mentalt sammenbrudd. Den beste beskyttelsen er å være født med en stor hjerne. Gamle som er fysisk aktive lever lengre enn inaktive. Det samme gjelder mennesker som har et positivt syn på sin alderdom og er mentalt aktive.

Undersøkelser har funnet en sammenheng mellom fysisk aktivitet og mental funksjonsevne. Gamle som er fysisk aktive husker bedre og er mindre plaget av depresjon. Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen i kroppen, fører til vekttap hos overvektige, er med på å regulere blodsukkeret hos sukkersyke og blodtrykket hos dem med for høyt trykk. At det har en direkte effekt på humøret, vet vi fra psykisk forskning. Du bør også spise allsidig om med måte. Ikke drikk for mye alkohol og slutt å røyke. I tillegg bør du sikre deg sosial kontakt og delta i aktiviteter som gjør deg glad.

FAKTA

Minus
Tempoet synker
Hukommelsen svekkes
Du blir mer selektiv
Du utsettes for søvnløshet
Du kan rammes av depresjon

Pluss
Du har aldri vært friere
Du bevarer din evne til problemløsning
Du blir mer tolerant
Du får større empati
Du kan gi livet et personlig uttrykk
Du kan oppnå dypere erkjennelse
Du kan bli klok og vis
Du er pionér

Hvordan bevare helsen

Tekst: Leif Strøm

God helse begynner med trivsel. Har du det greit i det daglige, vil du ha gode muligheter for også å ha en jevnt god helse. Selv om de fleste av dagens seniorer er sprekere enn tidligere generasjoner, finnes det fremdeles både skrøpelige, passive, ensomme og fattige seniorer. Men uansett hvordan du har det så eier du dagen i dag. Ta vare på den. Prøv å se hver dag som en gave. Da vil livskvaliteten din øke – uansett tilstand og omgivelser.
Aldri i historien har vi hatt det bedre materielt sett i Norge. Likevel sliter vi mer enn før med det mentale. Vi har det bedre, men tar det dårligere, heter det. Litt takknemmelighet vil gjøre mye godt.

Råd nummer 1: Vokt om livskvaliteten – nyt dagen i dag
Skjønnhet og god helse kommer innenfra
Mange seniorer sier at – ”jeg kjenner meg ikke så gammel, inntil jeg ser meg i speilet”. Saken er at andre ser deg med andre øyne enn du selv. Når du smiler og er positiv, lyser du opp innenfra. Smilende mennesker er alltid vakre – uansett alder og utseende. Stort sett mestrer vi seniorer våre daglige oppgaver. Vi blir ikke dummere med årene. Ting kan gå litt langsommere, til gjengjeld blir vi klokere, vi vet mer og forstår mer. Glemsomheten kan være litt irriterende, men ikke alvorlig. Ting tar litt lengre tid, og noen kan kanskje føle seg til overs og til byrde. Ikke godta dette! Du er et fullverdig menneske med massevis av gode egenskaper. La ikke de negative følelsene ta overhånd – da er det lett å bli deprimert. Blir det for ille – ta en tur ut i naturen, snakk med en venn, gå på kjøpesenteret eller en kafé - sitt for all del ikke inne alene og stur. Det er mye sant i den gamle sangen: Smil til verden – og verden smiler til deg.

Råd nummer 2: Smil - du er vakker og verdifull
En god latter forlenger livet?
Ja, bokstavelig talt. Latter er en av våre mest suverene helsebringere. Forskere over hele verden har påvist latterens positive konsekvenser. Hos den syke stimulerer latteren hypofysen som utløser endorfiner til hjernen, kroppens naturlige morfin - den virker med andre ord smertelindrende. Latteren visker ut spenninger og engstelse – den virker som indre jogging. En hjertelig latter kan forbrenne like mange kalorier som en rask turmarsj eller en sykkeltur! Nordisk Selskap for Medisinsk Humor hevder at: ”Humor er en meget sterk medisin. Godt humør gir bedre helse – og kanskje også et lengre liv?”

Råd nummer 3: Slå opp latterdøren så ofte du kan
Vennskap er god medisin
Gode venner er gull verd – både for hyggen og helsen. Et vennskap tåler både latter og tårer – gode og dårlige tider. Et godt vennskap er en varig kontrakt. Du kan ikke alltid regne med å ha jobb, kjærlighet eller et hjem. Du har heller ingen garantier for at du forblir frisk, men du kan alltid stole på en venn. Når det skjer noe alvorlig, skal vennene være der. De kjenner deg bak masken, og de liker deg til tross for alt. Vennskap er dyrebart fordi det overlever alt – det er helsebringende fordi det gir deg trygghet og trivsel i hverdagen.

Råd nummer 4: Ta vare på vennskapet

Mosjon forlenger livet*

Tekst: Dag Bredal.

Regelmessig trening kan forlenge livet ditt med 2-3 år
Enda viktigere er det at du øker livskvaliteten vesentlig. God fysisk form beskytter deg mot sykdom og bidrar til at du raskere kommer deg om du blir syk. Du blir mer selvhjulpen, blir i stand til å reise og oppleve mer, fortsette et kjærlighetsliv lenger, kan ta deg bedre av barnebarna og klare deg lenger hjemme. Trenger du flere argumenter til å komme deg opp av sofaen?

Aldri for sent

Forsøk har vist at 90-åringer er like trenbare som utrente 20-åringer. Aldring gjør deg ikke maktesløs, du kan selv gjøre mye for at din tid som senior blir gode år! Vi vet at allerede at ved 65-årsalderen viser de bærende ledd i kne og hofte i ca 70 prosent av befolkningen tegn på slitasjeforandringer som før eller senere vil utvikle seg til slitasjegikt. Problemet rammer både de som har levd et fysisk aktivt liv og de som aldri har sett en joggesko annet enn på TV. Vi vet også at den som ikke er fysisk aktiv ved 70-80 år, etter hvert vil få vanskeligheter med å reise seg fra en sofa og å komme seg ut av sengen ved egen hjelp. Dagliglivet vil bli stadig mer komplisert, et par middelstunge bæreposer fra butikken vil bli i tyngste laget. Lek med barnebarna blir risikosport. Noe aktivt kjærlighetsliv blir en umulighet; du har ikke lenger muskulatur, hjerte eller lunger til å foreta deg noe som helst anstrengende. Vi vet også at en utrent 70-åring har så dårlig balanse og koordineringsevne, at han eller hun i gitte situasjoner er farlig for seg selv og andre.

Liten innsats

Den gode nyheten er at dette ikke er en uunngåelig skjebne. Ved relativt beskjeden innsats kan du legge grunnlaget for et aktivt og bedre liv som senior. Det viktigste er å styrke muskulaturen, spesielt omkring bærende ledd. Jevnlig styrketrening bidrar til å opprettholde muskelmassen samtidig som det styrker hjerte- og lungefunksjonene. Etter noen ukers styrketrening er balanse og koordineringsevne tilbake. Forskning viser at 90-åringer er like trenbare som utrente 20-åringer. Gevinsten er stor: Har du en fysisk alder på 65-70 vil jevnlig trening forlenge livet ditt med 2-3 år. Men enda viktigere er det at du forbedrer den tiden du lever. Du blir i bedre form, blir mer selvhjulpen og kan leve det livet du ønsker mye lenger.

Alle kan trene

Over hele verden forskes det på hva den enkelte senior selv kan gjøre for å bremse aldringsprosessen, unngå sykdom og leve et bedre liv til tross for sykdom. En felles konklusjon er at alle kan trene. Det eksisterer knapt et lyte som kan hindre oss i å forbedre livskvaliteten gjennom trening.

Dårlig hjerte og høyt blodtrykk er ingen hindring. Treningen bør skje i samråd med behandlende lege. Starter du forsiktig og lytter til kroppens signaler, løper du liten risiko. Treningsveilederen ved sentret må også informeres, slik at du kan få et treningsopplegg som er tilpasset din situasjon. Trening er bra for hjerte og lunger. Ikke bare styrker du selve hjertemuskelen, men sterkere muskler i kroppen betyr at du nyttiggjør deg surstoffet bedre – noe som letter belastningen på hjertet. En ekstra bonus er at trening gir deg større sjanse for å overleve infarkt og raskere komme til hektene etterpå. Trening har en gunstig effekt på diabetes 2. Risikoen for å få diabetes reduseres og en som har en begynnende diabetes 2, kan endre sykdomsforløpet i positiv retning gjennom trening. Trening reduserer risikoen for kreft. Særlig gjelder dette tykktarmskreft og i noen grad brystkreft. Gevinsten er mer usikker for andre kreftformer. Undersøkelser viser imidlertid at om du rammes av kreft, tåler du bedre behandlingsformer som cellegift og bestråling hvis du er trenet.

Trening motvirker tungsinn og depresjon.

Er du i form og har et godt forhold til kroppen din, er du mindre utsatt for depresjoner. Derfor foreskrives ofte fysisk trening sammen med medikamentell behandling eller samtaleterapi ved angst og depresjoner.

Trening i helsestudio

Kun åtte prosent av Norges befolkning trener i helsestudio, få av dem er seniorer. Dette er uheldig, og må endres. Styrketrening i kombinasjon med kondisjonstrening optimaliserer treningen. Spaserturer alene gir ikke nok muskelstyrke. Erfaring tyder på at seniorer som trener sammen i grupper gjerne oppnår bedre resultater. Det sosiale samværet skjerper motivasjonen og treningsgleden. Frafallet er lite. Effekten av treningen er størst når den skjer regelmessig.

Sosial trening

Når du kommer til treningssentret første gang, skal du spørre om de har spesielle programmer eller partier for din aldersgruppe. For de fleste er det hyggelig og motiverende å begynne i en gruppe av jevnaldrende. Finnes det ikke en slik gruppe, skal du be om treningsveiledning. Treningsveileder vil da lage et program som er tilpasset din form og helse. Sørg for at du blir fulgt opp tett, særlig i begynnelsen. De første ukene vil du føle deg støl etter hver økt, inntil kroppen blir vant med treningen. Etter hvert som du blir bedre trent vil det som var vondt, erstattes av en god tretthetsfølelse. Du vil også merke at du blir gladere og lettere til sinns. Kropp og sjel hører som kjent sammen. Seniorsaken har en avtale med SATS-kjeden som gir deg medlemskap til en svært fordelaktig pris.

Se opp for underernæring*

Tekst: Dag Bredal.

Underernæring blant eldre fører til sykdom og for tidlig død. Statens Ernæringsråd anbefaler 1800 kcal per dag for å sikre tilstrekkelig med vitaminer og sporelementer. Halvparten av alle kvinner og menn over 70 år har mindre kostinntak enn dette. I tillegg bruker mange medisiner som reduserer næringsverdien av maten. Hvert år dør over 300 eldre som en direkte følge av underernæring bare i Oslo. Sykehusene får hele tiden inn pasienter som er underernærte. Underernæring blant eldre er et betydelig, men underkjent problem. De som er i faresonen er eldre som bor alene og spiser alene, er deprimerte, har et overforbruk av alkohol, har dårlige tenner, er operert i mage-tarm, har kronisk sykdom og et høyt forbruk av medikamenter.

Eldre mennesker mister ofte matlysten. Årsaken kan være redusert smaks- og luktesans, tyggeproblemer og stort tablettforbruk. Medikamenter kan både svekke matlysten og redusere kroppens evne til å utnytte næringen. I tillegg kommer sosiale forhold som ensomhet og isolasjon og psykiske forhold som angst og depresjon. Er man dårlig til bens og har redusert muskelkraft, får det konsekvenser både for evnen til å lage mat og gjøre innkjøp. Dårlig økonomi kan også spille en rolle. For enkelte kan det også dreie seg om mangel på kunnskap om hvor viktig det er å sørge for god og riktig ernæring.

Depresjon er en viktig faktor ved underernæring hos enslige eldre. Særlig er det kvinner som rammes, det er som regel de som lever lengst. Når ektefellen/samboeren dør, kan det oppleves som om tilværelsen styrter sammen. Motivasjonen til å lage mat til seg selv og spise den alene, blir minimal.

Kan du spise deg yngre?

Sikkert ikke - det bare virker slik. Med en sunnere livsstil vil huden bli glattere, øynene klarere og kroppen spenstigere. Dermed virker du yngre. Den gode nyheten er at - det er aldri for sent å snu en dårlig livsstil. ”Nåja, jeg vil nok bli bedre ved å legge om livsstilen”, tenker du, men hvor mye bedre?
Du vil bli overrasket over hvor stor helsegevinst det er mulig å oppnå. En undersøkelse i USA har sett på sammenhengen mellom livsstil og hjerte- og karsykdommer. Undersøkelsen bygger på data som har vært samlet inn av anerkjente forskere som ga nesten 16 000 mennesker mellom 45 og 64 år hjelp til å legge om kosten:

Etter fire år viste det seg at forekomsten av hjerte- og karsykdommer sank med hele 35 prosent! Dødeligheten sank med 40 prosent. Forskerne sammenlignet resultatene med å ”skru klokka tilbake” – nesten som å spise seg yngre.

Konsekvensen av underernæring

Når kroppsvekten synker raskt, oppstår blodmangel, lav egghvitte, muskeltap og tap av immunitet. Lav vitamin D fører til nedsatt muskelkraft og falltendens. Mangel på vitamin B gir nedsatt kognitiv funksjon (dvs. at du ikke tenker like klart), svekket hukommelse og nervelammelse. Leddsmerter og depresjon er en konsekvens av mangel på vitamin C. Underernæring kan disponere for infeksjon i lunger og urinveier. Mangel på vitamin D, men også andre vitaminer, fører til brudd i lår og rygg, kraftløshet og pleiebehov. Får underernæringen gå ubehandlet, oppstår nervelammelse, hukommelsessvikt, demens, depresjon, leddsmerter, hudblødninger, liggesår og til slutt lungebetennelse og død.

Underernæring kan forebygges

Hver enkelt av oss har et ansvar for egen helse. Det er ditt ansvar å spise riktig, skaffe deg tilstrekkelig fysisk aktivitet og åndelig stimuli. Alt dette henger sammen. Hva det dreier seg om er livsform, å treffe de nødvendige tiltak for å leve et best mulig liv. Sosialt samvær og mosjon er effektive tiltak mot depresjon og underernæring. Kombinasjonen er utmerket. Finn deg noen venner å gå tur sammen med. Skal du holde deg i form er det nødvendig med 3-5 raske spaserturer per uke à 30 minutter. Dessuten vil de fleste ha fordel av å drive styrketrening. Det gir bedre balanse og kroppskontroll.

Myndighetene har også et ansvar for å forebygge ensomhet, depresjon og underernæring hos eldre. Seniorsaken etterlyser et mer målrettet program som omfatter aktiviteter for eldre, fysisk trening, hjemmebesøk av helsepersonell, felles bespisning i eldresentre og levering av mat hjem. På institusjoner må det legges større vekt på kvalitet og spisemiljø, dessuten må vektutviklingen hos den enkelte følges nøye. Hjemmesykepleien har et stort ansvar for å følge vektutviklingen hos sine klienter. Pasientene må veies minst en gang per måned og det kan i dag lettvint gjøres ved at man tar med elektronisk vekt på hjembesøk.

Hvis du vil forbli frisk og rask

Vil du nyte livet lengst mulig, gjør du klokt i å følge dr. Thomas Bøhmers kostholdsråd:

• Grønt og frukt: Spis 5 om dagen. Danskene sier 6 om dagen.
• Egghvittestoffer: Spis ett egg om dagen, det dekker halvparten av egghvittestoffene du trenger per dag.
• Kolesterol: I motsetning til hos yngre er lavt kolesterol risikofaktor hos eldre. Spar ikke på smør, melk og fløte. Du bør drikke 2 glass melk om dagen og spise 25 gr. gulost.
• Vitaminer: Ta multivitamintabletter. Dobbel dagsdose er ikke farlig. Seniorer trenger ekstra tilskudd av vitamin A og D. eldre soler seg for lite og får derfor langt mindre D-vitamin enn yngre. For lite D-vitamin fører til osteoporose (benskjørhet). Dr. Bøhmer anbefaler ikke høydose av enkeltvitaminer ved mindre det er medisinsk foreskrevet. Vanndrivende legemidler kan tappe kroppen for kalium, magnesium og zink. I så fall må det kompenseres.
• Ekstra C-vitamin: Unntaket fra regelen om å holde seg til multivitamintabletter er C-vitamin. Er du 70 og over, kan du ha glede av 2-300 milligram C-vitamin om dagen. Det er hva du får om du spiser 5 frukter. Doktor Linus Pauling anbefalte kjempedoser for å forebygge infeksjon. Det er ikke bevist at det har noen gunstig effekt, så ikke overdriv. C-vitaminmangel skaper skjørbuk, depresjon og leddsmerter.
• Naturpreparater: Dr. Bøhmer er skeptisk til bruk av ginseng og andre naturpreparater. Etter hans mening er det for liten kvalitetskontroll med slike produkter, så du vet ikke hva du får i deg.

Røykekutt

Tekst: Dag Bredal.

Vi vet alle at røyking er usunt. Vi utsetter oss hele tiden mye som er usunt, og må hele tiden finne en balanse mellom det usunne og behagelige og det sunne og kanskje brysomme og ubehagelige. Problemet med røyking er at det ikke bare er litt usunt, men svært usunt. Røykning bidrar til å forkorte livet ditt, men enda verre – det kan bidra til at de siste årene du lever blir nærmest uutholdelige. Selv når du vet dette, kan det være vanskelig å slutte. Du bør likevel forsøke.

Røyking er en medvirkende årsak til 30 prosent av hjerte- og karsykdommene, 30 prosent av krefttilfellene og 90 prosent av kroniske lungesykdommer som KOLS, astma og emfysem.

Ved røykeslutt øker det gode kolesterolet (HDL) og risikoen for blodpropp blir betydelig redusert. Risikoen for hjerte- og karsykdom reduseres med 50 prosent innen ett år etter at du sluttet.

Hvorfor det er vanskelig å slutte

Langt fra bare å være en konsekvens av kjemiske reaksjoner, er nytelsen og begjæret bestemmende for atferden hos mennesker og dyr. Det kan hevdes at nytelsen er en forutsetning for menneskets eksistens. For det er gjennom jakten på nytelsen at menneskevesenet lærer verden å kjenne. Jakten på nytelse er en opprinnelig motor når det gjelder den naturlige utvelgelse og viktig for seleksjonen av arter. Atferd blir ikke bevart hvis den ikke bringer en kompensasjon. Denne dimensjonen kan overføres til mennesker. Nytelsen blir instrument i kommunikasjonen. Man kan si at nytelsen på en måte er felles pengeenhet for organismene.

Generelt er nytelse og begjær knyttet til behov. Du har desto mer lyst på en ting som du har behov for. Dette prinsippet settes ut av kraft når det gjelder narkotika og andre stoffer som nikotin, fordi metthetsprinsippet ikke virker. Med den sunne nytelse er det annerledes. For individet er det viktig med en fornuftig styring av nytelsen, for ikke å komme i en nytelsestilstand som er for farlig. Jakten på nytelse er en sport som krever omtenksomhet og forsiktighet. Menneskelig nytelse forutsetter administrasjon og omtanke. Utsagnet kan virke pussig for den som nærer en romantisk forestilling om nytelsen som noe som står fjernt fra styring og likevekt. Sannheten er at den som har valgt å leve i det ekstreme, vanligvis vil måtte betale dyrt for det.

Et eksempel: Hjernen til en røker er ulik hjernen til en ikke-røker. Bruken av tobakk har kjemisk modifisert røkerens hjerne. Den har økt antallet reseptorer av nikotinmolekyler. Derfor har hjernen til en røker et kontinuerlig behov for nikotin og fungerer ikke optimalt uten. Narkotiske stoffer virker på samme måte. Når misbrukeren svever i rusen, planlegger hjernen en motsatt tilstand som manifesterer seg i det øyeblikk stoffet slutter å virke.

Når hjernen utvikler seg under innflytelse av avhengighetsdannende stoffer, legges grunnlaget for fremtidig feilspill eller juks. På bakgrunn av genetikk og egne erfaringer utvikler mennesker sitt personlige helvete. Mennesket er fritt. Vi er det eneste vesen som er i stand til å styre våre adverse systemer. Derfor står vi fritt til å konfrontere godt og ondt. Friheten består i å spille best mulig med de kortene vi er blitt utrustet med.

Hvis du har tenkt å slutte å røyke, skal du begynne med å tenke igjennom hvilke grunner du har for å slutte. Skriv dem ned på et ark. Skriv også ned hvilke hindringer det er for å slutte, og hvilke situasjoner som kan bli vanskelige. Personer som er fysisk avhengige av nikotin, kan ha hjelp av medikamenter. Medikamentell drahjelp øker mulighetene for å lykkes. Nikotintyggegummi, plaster, sugetabletter, dublinguale tabletter (under tungen) og inhalator, er reseptfrie og kan brukes i kombinasjoner. Nikotinpreparatene demper abstinenssymptomene. Reseptbelagte medikamenter krever oppfølgning hos lege før start og i behandlingsperioden. Snakk med din fastlege.

På jakt etter ungdomskilden

Menneskene har til alle tider søkt etter ungdomskilden. Noen ganger bokstavelig. Ponce de Leon, en av veteranene fra Columbus annen reise og selv erobrer av Puerto Rico, gjennomsøkte i 1513 Florida på jakt etter en slik kilde. Spanierne hadde hørt et rykte om at det et sted i jungelen skulle være et magisk vann som gjenopprettet mental og fysisk kraft hos oldinger og sikret evig ungdom for dem som begynte å drikke det tidlig. Til tross for store anstrengelser, lykkes det ikke Ponce de Leon å realisere ekspedisjonens mål. I dag vet vi at ungdomskilden er god og sunn mat, mosjon og åndelig stimulans. Kort sagt, et godt liv. Letingen etter ungdomskilden bør altså foregå inne i oss.

Overgangsalderen

Tekst: Leif Strøm

Kvinnens overgangsalder blir også kalt klimakteriet eller menopausen, og inntreffer i ved 45-50-års-alderen. Da har gjerne menstruasjonen vært litt uregelmessig en tid. Vi sier at menopausen har begynt når kvinnen ikke har hatt menstruasjon på ca ett år. Mange har fått uplanlagte barn i tiden før menopausen fordi de ikke trodde at de fortsatt var fruktbare.

Hva skjer i kroppen?
Overgangsalderen kommer fordi eggstokkenes antall egganlegg faller til under et visst antall (ca 1000 egganlegg). Når kvinnens eggstokker ikke lengre kan stimuleres av hjernens hormonelle signaler, stopper de å fremstille de to kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. I stedet aktiverer hjernens signaler binyrene og fettvevet til å produsere større mengder av østrogen enn disse organene tidligere har gjort.

Som mor så datter?
Hvis du vil vite hvordan overgangsalderen vil bli for deg – spør din mor. Overgangsalderen forløper nemlig veldig forskjellig fra kvinne til kvinne, men som regel vil den være relativt lik innen familien. Dette er ikke en 100% sikker metode, men den sikreste vi vet om per i dag.

Hvor ubehagelig vil overgangsalderen bli?
Det er svært individuelt. Noen kvinner merker så å si ingen ting til overgangsalderen - bare at menstruasjonen blir uregelmessig og til slutt forsvinner helt, men lite annet. Noen får litt hetetokter, mens andre igjen får hele ”pakken” av ubehageligheter. Ja, noen kvinner får så mye ubehag at livet deres blir totalt forandret. Men ikke fortvil – de aller flest kommer greit gjennom overgangsalderen.

Hvilke plager kan du få?
Hetetokter. Det vanligste er gjentagende hetetokter. Anfallene kommer plutselig, uten varsel og uavhengig av situasjon. Noen får dryppende svetteutbrudd og blussende rødme i ansiktet og på halsen. Anfallene er som regel korte, 3-6 minutter, og spesielt i begynnelsen på overgangsalderen kan de komme flere ganger pr. time og ofte døgnet rundt.
Søvnproblemer. Noen får problemer med søvnen. De får ikke sove eller de våkner de på grunn av hetetoktene. Mange har så store problemer med svette om nettene at de må skifte sengetøy flere ganger.
Humørsvingninger. Det kan forekomme depresjon, humørsvingninger, tretthet, hodepine, hukommelsesvansker irritabilitet. Det er ikke alltid like lette for familien å forholde seg til hennes ustabile psyke.
Hud-, sex- og andre problemer. Huden blir ofte tynnere - håret vanskeligere å holde pent. Tannkjøttet blør lettere. Skjeden blir tørrere og du kan oppleve å få svie ved kjønnsåpningen og urinrøret. Hårveksten i ansiktet blir kraftigere - spesielt på haken. Noen kvinner får mindre sexlyst, andre opplever bare at orgasmen blir svakere. Det diskuteres en del rundt benskjørhet (osteoporose), og økt tendens til visse hjertesykdommer. Her forskes det fremdeles.

Plager kan lindres
Hvis du plages så mye at du ikke kan eller vil leve med det, kan du få medisinsk behandling. Du kan for eksempel få hormonbehandling som utvikler en menstruasjonssyklus. Men dersom du ikke ønsker å menstruere igjen, er det også utviklet hormonpreparater som ikke har denne effekten. Fordi østrogenbehandling er mistenkt for å øke risikoen for å få brystkreft, frarådes slik behandling hos kvinner med en klar arvelig tendens til brystkreft. Det samme gjelder kvinner med familiære blodpropplidelser.
Fordelen ved hormonbehandling er at kvinnen kan slippe de verste plagene. Her som ellers i livet er det en avveining mellom fordeler og ulemper. Hormoner er reseptpliktig medisin, og derfor kan du få hjelp av legen til å treffe det valg som er aktuelt for deg.

Du kan gjøre mye selv
Nå er tiden inne til å ta hensyn til deg selv. Menopausen er ikke slutten på livet – snarere en overgang til en spennende og rik periode som du kan nyte fullt ut. Du harmange gode år foran deg.

Mosjon er like viktig nå som før – kanskje viktigere. Mosjon styrker skjelettet, øker livskvaliteten og bedrer søvnen. Kosten er viktig uansett alder, men kanskje er det enda viktigere å få i seg tilstrekkelig og sunn mat i alderdommen.
Kvinnens overgangsalder er ikke så mystisk og hemmelig lenger. Vi har hørt om den i årevis og det kommer stadig nye midler som skal hjelpe mot hetetokter og andre plager. Men hva med mannen? Hva skjer når han blir eldre?

Mannens overgangsalder – finnes den?

Den er ikke så konkret, og det er ikke alle som får den på samme måte. Den inntreffer et sted mellom 40 – 60 år. Den går over lang tid hvor mannen gradvis blir fetere, slappere, kan få diabetes, høyt blodtrykk og miste potensen. Mange menn tror at det er sånn det skal være. Menn snakker ikke om overgangsalderen. Det er ikke mandig å gjøre det.

Testosteron er nøkkelen til plagene. Hormonet styrer mannens muskelmasse, lyst og energi. Når han blir eldre forsvinner testosteronet gradvis, og han merker forandringer i kroppen. Spesielt er det vanskelig for menn som føler at de mister kontrollen og blir deprimerte.
Det finnes midler som kan hjelpe dersom du innser at det ikke er nødvendig å godta en slik situasjon. Du bør komme deg til lege. Som regel vil årsaken være mangel på testosteron! Det er flere behandlingsmåter. Det er viktig at testosteronnivået blir sjekket nøye. Så kan du få testosterontabletter, testosteronplaster eller sprøyter – det som passer best for den enkelte.
Kanskje du ikke liker plaster, piller eller sprøyter? Ta en joggetur eller spasertur (20-30 minutter 3-4 ganger i uken) – ta noen trimøvelser på stuegulvet eller i et helsestudio – dette er den aller beste medisin både for å forebygge og bøte på manglende potens og lite energi! Hvis du i tillegg sørger for å få i deg nok frukt og grønnsaker – fet fisk og vitaminer – ja, da ligger du godt an for å få en flott seniortilværelse.

Seksualitet i eldre år

Tekst: Leif Strøm

Mange tror sexlivet vil forsvinne når man blir eldre. Slik trenger det slett ikke være.Alder er ingen begrensning for seksuallivet. Seniorer kan ha like stort behov for nærhet og seksualliv som i yngre dager. For mange er det en viktig faktor for en god livskvalitet.
I vår vestlige kultur forbinder vi nok gjerne seksualitet med ungdom og det å skape en familie. Men seksualitet er selvsagt mye mer enn det. Vi har alle behov for anerkjennelse og nærhet – det kan vi få gjennom sex. Ikke bare gjennom samleie – men like mye gjennom berøringer som gir den gode følelsen av ømhet og intimitet med en annen person.

Problemer er til for å overvinnes
Ulike seksuelle problemer kan øke med alderen – ereksjonsproblemer hos mannen og manglende fuktighet i skjeden hos kvinnen. Det siste kan også føre til sårhet. Sykdommer, medisinsk og kirurgisk behandling av ulikt slag kan også påvirke seksuallivet negativt. Heldigvis finnes det i dag mange gode behandlingstilbud for disse problemene – så ikke la deg stoppe selv om du får vanskeligheter en dag.
Nordmenn blir stadig eldre og sprekere, og mot slutten av livet kommer man kanskje på sykehjem. Her har det ikke vært vanlig å forholde seg til menneskers seksuelle behov. Forestillinger om onanering og seksuelle forhold mellom eldre er fremdeles betydelig tabubelagt. Seksualiteten er selvfølgelig like viktig i alle aldere, selv om den tar andre former og ikke er like hyppig
Impotens - vanligere enn du tror
Over 1 av 10 jevnt over, og nærmere 30-50 % av menn mellom 40 og 70 plages av ereksjonsproblemer i en eller annen form. Når evnen til å få ereksjon ikke lenger er tilstede, eller at den ikke er hard nok til å gjennomføre et samleie, kalles det impotens. Den gode nyheten er: Nesten alle kan få god hjelp! Det finnes både piller og sprøyter som er svært effektive i dag. Oppsøk legen så får du gode råd!

Alt for få oppsøker lege
I en undersøkelse fra 1999 av 1400 eldre kom det frem at bare 10 % av mennene og 7 % av kvinnene, hadde forsøkt noen medisiner, hormoner eller annen type behandling for å bedre sexlivet. (Undersøkelsen ble utført av American Association of Retired Persons / Modern Maturity, mars-99). Det tyder med andre ord på at mange eldre mennesker lar være å oppsøke lege dersom de opplever seksuelle problemer. De gir rett og slett opp. Dersom du blant disse så prøv å tenke nytt: Du er ikke alene og det finnes mange som kan og vil hjelpe deg. Både leger, terapeuter og gode medisiner står til din rådighet i dag. Dette er problemer som ikke er en del av den normale aldringsprosessen, men som forekommer hyppigere i eldre alder for både menn og kvinner.

Sykdom og sex
Sykdommer og plager har en tendens til å øke når man blir eldre. Noen sykdommer og de medisinene man tar for disse – for eksempel høyt blodtrykk, reumatiske sykdommer og gikt kan redusere sexlysten. Når kvinner kommer i overgangsalderen, synker østrogennivåene i kroppen. Dette fører til tørre og tynne slimhinner i skjeden som kan gjøre sex ubehagelig. Menn får ofte prostataproblemer, noen får også hjerteproblemer – noe som igjen øker sjansen for ereksjonsproblemer.
Kvinner kan slite littrundt overgangsalderen. Da synker østrogennivået, noe som kan føre forandringer i skjeden: Slimhinnene blir tørre og tynne og kan føles såre. Det kan gå langsommere å oppnå seksuell reaksjon – skjeden kjennes mindre fuktig og mindre følsom. Slimhinnene blir mer utsatt for infeksjon. Faren for urinlekkasje virker også hemmende på mange. Hormonerstatning forebygger at slimhinnene blir tynne og tørre. Hormonerstatning kan du ta i som tabletter, da virker de inn på hele kroppen. Bruker du krem i skjeden, virker det kun der. Det finnes flere alternative behandlingsformer. Snakk med legen din.

Dette har ingen fysisk innvirkning på seksuallivet ditt, men noen kvinner får en psykisk reaksjon. De føler seg mindre kvinnelige og mindre mottagelige for seksuelle aktiviteter. Mye kan løses gjennom samtaler med partneren din og eller legen.

Ca 1 av 12 kvinner må fjerne ett eller begge brystene som følge av kreft. Fysisk er det ingenting som tilsier at hun ikke kan ha et like godt sexliv, men noen kvinner føler seg mindre seksuelt attraktive, og mister derved noe av sex-lysten. Gjelder dette deg så bør du prøve å snakke med andre som er i samme situasjon. I Foreningen for brystkreftopererte treffer du mange kvinner som strever eller har strevd med det samme som deg. Det kan hjelpe deg og partneren din til et godt sexliv.

Faren for å få ereksjonsproblemer eller nedsatt seksuell lyst øker med alderen. For de fleste tar det lengre tid enn før å oppnå en god ereksjon. For andre varer ikke ereksjonen ikke så lenge som før. Det er ikke uvanlig at mannen opplever endringer med hensyn til når han får orgasme. Den kan komme fortere eller senere enn ønskelig.

Forstørrelse av prostata, eller kreft i prostata fører ofte til at man opererer vekk hele eller deler av prostatakjertelen hos menn. En sjelden gang ødelegges nerver som er viktige for seksualfunksjonen i denne operasjonen. Snakk med legen din før operasjonen. Da får du informasjon om den typen operasjon du skal gjennom kan føre til ereksjonsproblemer. Sæduttømmingen tar slutt etter en slik operasjon – det kan være praktisk, men forandrer litt på selv orgasmeopplevelsen.

Personer som har hjertesykdom, eller som har opplevd et hjerteinfarkt, kan være redde for at sex vil kunne føre til tilbakefall – eller i verste fall - død. Risikoen for dette er nesten ikke til stede. De aller fleste kan leve normalt og ha et fullverdig seksualliv kort tid etter et hjerteinfarkt. Snakk med legen din så få du råd om dette.

Slag eller drypp fører gjerne til svakheter eller lammelser i deler av kroppen. Derfor må man forandre litt på stillingene ved samleie. Det finnes også tekniske hjelpemidler som kan gi god hjelp. Det er sjelden at seksualevnen blir ødelagt av et drypp eller et hjerneslag. Seksuell utfoldelse vil heller ikke føre til et nytt drypp eller slag.

Gikt gir leddsmerter som kan gjøre sex smertefullt og vanskelig. Smertestillende midler og leddoperasjoner kan bedre noe på dette. Medisinene kan imidlertid i seg selv redusere sex-lysten. Prøv da om varme bad, trening eller hvile, og andre stillinger kan hjelpe.

Alkohol kan gjøre ereksjonen svakere for menn og kan føre til forsinket orgasme hos kvinner.
Medisiner kan ha negativ innvirkning på seksuallivet. Blant de vanligste er blodtrykksmedisiner, antidepressiva og beroligende midler. Tror du at dine medisiner virker negativt inn på seksuallivet, spør legen om det finnes bedre alternativer!

Frykt for ikke å strekke til -menn som er redde for at potensen skal svikte, kan bli så opptatt av og nervøse for dette at selve stresset gir ereksjonsproblemer. Kvinner som er redde for å virke mindre attraktive på mannen, kan miste lysten og evnen til å nyte sex.
Eldre par kan ha de samme samlivsproblemene som yngre par. I tillegg kan det være bekymringer i forbindelse med alder, sykdom, pensjonisttilværelse og annet, som bidrar til problemer også i sexlivet.

Alt kan løses! Ikke la noe hindre deg i å nyte et fullverdig seksualliv i dine eldre dager! Ikke vær redd for å snakke om det når du får problemer. Legen din, partneren din – gjerne også familie og venner – alle har sine sexproblemer og vaner. Snakk med dem du føler du kan være åpen overfor. Du vil bli overrasket over hvor mange som kjenner seg igjen!

Del 4. Helse og mestring av sykdommer

Hjertesykdom*

Tekst: Dag Bredal.

Fra 1980 og frem til i dag er antallet nordmenn som dør av hjerte- karsykdommer redusert med 40-50 prosent. Historisk er dette å regne som en revolusjon. En av grunnene til denne nedgangen er oppdagelsen av statinene, et stoff som bidrar til å senke det ”dårlige” kolesterolet. Selv om nedgangen i hjerte- og karsykdommer har vært stor, er dette fremdeles den hyppigste årsaken til alvorlig sykdom og død her i landet. De fleste av oss kan nok tåle tanken på at vi i høy alder kan sovne inn på grunn av sviktende hjerte, men å lide gjennomtunge år av alvorlig hjertesykdom eller hjerneslag, er noe vi alle helst vil unngå.

Hvem får hjerte- karsykdom?

Risikoprofilen for hjerte- og karsykdommer varierer mellom individene. Det er mulig å beregne en persons risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom med ganske stor nøyaktighet. Hjerte- og karsykdom kan tilbakeføres til i hovedsak to hovedproblemer: For høyt kolesterol og for høyt blodtrykk. Arv er en viktigfaktor i begge tilfellene, men livsstil har også stor betydning. Den siste kan vi gjøre noe med.

For alle som er opptatt av risikoen for sykdom er det viktig å holde vekten nede, ha et magert kosthold med mye frukt og grønt, være røykfri og sørge for mosjon.  Gjør man dette, reduseres risikoen betydelig. Hos noen med ekstra høyrisiko, vil det likevel være fornuftig med forebyggende medisiner. Kampen mot hjerte- og karsykdommer føres på flere fronter. Du styrker dine sjanser ved selv å bli en aktiv deltager.

Godt og dårlig kolesterol

Høyt kolesterolnivå er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Kolesterol er et fettstoff som finnes i blodet og i alle kroppens celler. Kolesterolet produseres i leveren. Ved for høye verdier vil den legge seg som plakk (avleiringer) på innsiden av pulsårene. Når det skjer, blir blodårene stivere og mister elastisiteten. Blodtilførselen reduseres. Dermed oppstår risiko for hjerteinfarkt, slag, koldbrann, nyresvikt og hjerneinfarkt.

Åreforkalkning er en langsom prosess som starter i ung alder. Etter hvert som kolesterolet avleires, innsnevres blodårene. Til slutt kan de tettes nesten igjen, slik at tilførselen av oksygen og næringsstoffer til hjertet, bena eller hjernen blir vanskelig. Hjerteinfarkt eller slag inntreffer imidlertid ofte før blodårene blir så tette at det får alvorlige bivirkninger. Det skjer når avleiringene i karveggen brister og innholdet i løpet av sekunder tetter igjen blodårene. Årlig rammes 15 000 nordmenn av hjerteinfarkt.

Behandling av hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt er livstruende.Skal du overleve, må du raskt til sykehus. En av metodene vil være at legene via et innstikk i armen eller lysken føre et rør gjennom blodårene frem til den tilstoppede blodåren, slik at en vaier kan kjøres gjennom tromben (blodproppen). Ved at en ballong blåses opp inne i åren, blir denne utvidet. Neste skritt er at man eventuelt i tillegg setter inn et metallgitter som permanent skal utvide åren. Fra du ankommer mottagelsen på sykehuset til du er ferdig behandlet, skal det ikke gå mer enn 20 minutter. Det er viktig at en kommer raskt til behandling.

Forebygging

Heldigvis kan både den langsomme avleiringsprosessen og de akutte forstoppelsene forebygges i betydelig grad både ved hjelp av sunne levevaner og medikamenter. Mens omkring fem prosent av norske kvinner og menn har høyt kolesterolnivå på grunn av arv, er det usunn livsstil som er hovedårsaken hos de fleste med moderat forhøyet kolesterol.
Det finnes to typer kolesterol. LDL-kolesterol er det ”skadelige” kolesterolet som avleirer seg på innsiden av blodårene og fører til åreforklakning. HDL-kolesterolet er det ”gode” kolesterolet som bidrar til å rense blodårene. Det er forholdet mellom disse to kolesterolene som er avgjørende for den risikoen du løper.

Den medikamentelle behandlingen foregår ved at vi bruker medisiner som senker det dårlige kolesterolet eller øker det gode kolesterolet. Vi har også medikamenter som løser opp blodpropper. For den medisinske forskningen ligger imidlertid fremtiden i utnyttelsen av det ”gode” kolesterolet.

Høyt blodtrykk

Har du høyt blodtrykk er du i samme båt som mange andre nordmenn. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer. Når hjertet pumper blodet rundt i kroppen, møter det motstand. Skal blodet komme fremtil målet, må det ha et visst trykk. Blodtrykket varierer med hjertets pumpeaktivitet. Det øker når vi anstrenger oss eller er stresset. Det er lavest når vi hviler. Trykket stiger vanligvis med alderen. Under vedvarende høyt blodtrykk vil blodkarene skades, først de små pulsårene, så de store karene. Når blodårene skades, blir åreveggene stivere og blodtrykket øker enda mer. Organer og vev som får blodtilførsel gjennom syke årer, gjennomgår forandringer og funksjonen avtar. Det er i særlig grad nyrene, hjertet og hjernen som påvirkes. Resultatet kan bli nyresvikt, hjerneskader eller angina (hjerteinfarkt). Hvis hjertet i årevis må arbeide under for høyt trykk, kan det føre til hjertesvikt.

Medisiner

Senkning av blodtrykket med medisiner reduserer risikoen for hjerneslag og hjertesykdom. Mosjon og vektreduksjon kan bidra til å senke blodtrykket og er et supplement til medikamentell behandling. En rekke preparater med forskjellige virkninger mot høyt blodtrykk finnes på markedet. Det foreligger gode internasjonale retningslinjer for hvilke pasienter som bør bruke hva, alt etter alder, type blodtrykksforhøyelser og eventuelle tilleggssykdommer. Moderne blodtrykksmedisin har fått blodtrykket ned og redusert sykelighet og dødelighet.  Men det har moderat verdi å starte med medikamentell behandling, hvis man ikke samtidig endrer livsstil.

FAKTA

Røykning er avsvarlig for opptil 90 prosent av kroniske lungesykdommer og 30 prosent av hjerte- karsykdommene.
Risikoen for hjerte- og karsykdom reduseres med 50 prosent ett år etter røyeslutt.
Hvis du med kostomlegging reduserer kolesterolnivået med 5-10 prosent reduserer du risikoen for hjerte- karsykdom med 20-30 prosent.
Røykning beregnes å være ansvarlig for 35 prosent av infarktene, høyt kolesterol for nesten 50 prosent.
Kombinasjonen av røykning og høyt kolesterol utgjør 2/3 av risikoen for hjerteinfarkt.
Stort bukomfang øker sannsynligheten for høyt blodtrykk, diabetes (sukkersyke), samt hjerte- og karsykdommer. Bukomfanget bør ikke overstige 90 cm for menn og 82 cm for kvinner.

Vil du vite mer om hjerte-/karsykdommer kan du få brosjyrer om dette temaet – både på apoteket og hos foreningen for hjerte- og lungesyke (LHL).

Diabetes*

Tekst: Dag Bredal.

Diabetes er en kronisk sykdom som krever tiltak og behandling. Behandlingen skal bedre forstyrrelser i stoffskiftet og forhindre senkomplikasjoner. De vanligste former for diabetes er type 1 diabetes og type 2 diabetes.  I begge tilfeller har kroppen lite eller ingen mulighet til å tilføre sukker fra blodomløpet til cellene, der sukkeret brukes som kroppens primære brenselskilde.

Hos personer over 30 år har 3,6 prosent av mennene og 3,3 prosent av kvinnene i Norge diabetes. Diabetes type I rammer hovedsakelig de under 30 og type II de over 30. Opptil 120 000 mennesker er diagnostisert med sykdommen, 10 prosent med type I og 90 prosent med type II. Ekspertene mener sykdommen er sterkt underdiagnostisert. Ytterligere 120 000 nordmenn kan ha diabetes uten å vite om det.

Diabetes er en stoffskiftesykdom som forårsaker et kronisk høyt blodsukker. Årsaken er at kroppen enten slutter å produsere insulin, eller produserer for lite. Insulin er et stoff som blir til i bukspyttkjertelen og påvirker blant annet transport av sukker inni cellene.

Diabetes type I
Type I diabetes er hovedsakelig forårsaket av en prosess der kroppen selv ødelegger insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes også andre former for diabetes der årsaken til celleødeleggelsen ikke er kjent.

Diabetes type II
Type II diabetes er forbundet med redusert insulinproduksjon og ofte en betydelig insulinresistens. Insulinresistens kjennetegnes av at cellene ikke i tilstekkelig grad lar seg påvirke av insulinet. Diabetes type I var en dødelig sykdom inntil man i 1921 lyktes med å isolere insulin. Dessverre kan ikke insulin tas i tablettform. Det er nødvendig for den som lider av insulinkrevende diabetes å ta sprøyter med insulin, ofte etter hvert måltid.

Livsstilssykdom
Diabetes type II betegnes ofte som en livsstilssykdom. Populært kalles den ”gammelmannsdiabetes”. Ofte forårsakes den av galt kosthold og manglende aktivitet. Alder er også en risikofaktor. Spiser du mer enn du forbruker, øker vekten. Den resulterende fedmen forårsaker mange negative reaksjoner i kroppen som kan gi seg utslag i form av høyt blodtrykk, høyt kolesterol og høyt blodsukker. Grunnen til at sykdommen ofte forblir uoppdaget er at høyt blodtrykk, for høyt kolesterol eller for høyt blodsukker, ikke er noe man merker til daglig. Men hvis du føler deg slapp, irritabel, ofte får infeksjoner, er uvanlig tørst og ofte må på do, er det all grunn til å oppsøke lege for en undersøkelse.

Når menn er rammet av diabetes type II i noe større grad enn kvinner, kan årsaken ligge i hvordan menn og kvinner lagrer fett. Hos kvinner legger fettet seg ofte over hoftene, mens det hos menn legger seg rundt magen. Fett rundt magen er mer metabolsk aktivt og bidrar mer i sykdomsprosessen.

Virkningen av sykdommen
Diabetes kjennetegnes av kronisk høyt blodsukker. Sykdommen fører til at både store og små blodårer blir skadet. Komplikasjoner relatert til små blodårer inkluderer øyesykdommer, nyresvikt og smertefulle tilstander forårsaket av sykdom i nervene. I tillegg forårsaker diabetes at mellomstore blodårer til hjerte, hjerne, armer, ben og penis kan blokkeres. Dårlig sirkulasjon til disse områdene kan føre til hjerteinfarkt, hjerneslag, fotsår (diabetes fot) og impotens. Dette er komplikasjoner som medfører store kostnader for den enkelte så vel som for samfunnet.
Når man får diagnosen diabetes er dette alvorlig. Heldigvis er behandlingstilbudet blitt mye bedre, og med det utsiktene til et godt liv.  

Behandling
Den viktigste behandlingen av diabetes type II, er den du har herredømme over selv. En grunnleggende forutsetning for god behandling av diabetes type II er et fornuftig kosthold og fysisk aktivitet. Medisiner kan bidra, men innsats fra pasienten selv er alltid en fordel. Du må selv ta ansvar for din egen helse. Sørg for at du har et fornuftig kosthold og får nok mosjon. Vektreduksjon er vesentlig for alle overvektige med diabetes. Sunt kosthold og vektreduksjon bidrar til bedret blodsukkerkontroll. I større undersøkelser viser det seg atfor hvert prosentpoeng man reduserer langtidsblodsukkeret, oppnår man 37 prosent redusert risiko for komplikasjoner relatert til små blodårer. Risikoen for hjerteinfarkt reduseres tilsvarende med 14 prosent.

Tablettbehandling kommer i tillegg til sunn kost og mosjon. Legene har i dag tabletter som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere litt mer insulin, påvirke leveren til ikke å produsere fullt så mye sukker, øker følsomheten for insulin og hindrer opptak av karbohydrater fra tarmen. I de alvorligste tilfellene kommer man likevel ikke utenom insulinbehandling.

Det beste rådet legen kan gi er å ta ansvar for egen helse og følge behandlingen som er foreskrevet. Legen og pasienten skal hele tiden justere medisineringen i forhold til behandlingsmål og målt blodsukker. Man må unngå å bli rigid: all behandling må sees i sammenheng med pasientens livskvalitet. Hos eldre pasienter kan det være god medisin å være tilbakeholden med intensiv behandling.

KOLS*

Tekst: Dag Bredal.

KOLS er den fjerde største dødsårsaken i verden. Sykdommen tar 2,75 millioner liv hvert år, 2000 bare i Norge. 300 000 nordmenn har sykdommen, under halvparten er diagnostisert og kun 75 000 får en eller annen form for behandling. Sykdommen fører årlig til 30 000 sykehusinnleggelser, den er til dels meget kostnadskrevende og medfører store lidelser. Så godt som alle som rammes er seniorer.

KOLS er den eneste av de store sykdomsgruppene som øker raskt. Økningen de siste ti årene har vært på 80-90 prosent. Over 90-prosent får KOLS på grunn av tobakksrøyking. Flertallet har hittil vært eldre menn. Nå kommer kvinnene etter for fullt. Om få år venter helsemyndighetene en enorm økning blant kvinner. Problemet er at kvinner ikke slutter å røyke i samme grad som menn, samtidig som de tåler tobakk dårligere. Resultatet er en illevarslende økning av lungekreft og KOLS blant kvinner.

KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. KOLS lar seg ikke helbrede med medisin, men medisiner kan forsinke utviklingen og lette symptomene slik at pasientene får et mye bedre liv.

Vevskaden som er oppstått i lungevevet er varig. Noen typer vev i kroppen vokser ut igjen når det blir skadet, slik som leverceller og hudceller. Men hvis lungene blir skadet, dannes det ikke nye celler. Derfor må vi stelle pent med lungene.

Symptomene på KOLS er hoste, andpustenhet og tretthet. All fysisk aktivitet virker tung. Etter hvert som lungekapasiteten reduseres blir det vanskeligere å puste, til slutt er det som å puste gjennom et sugerør. I de alvorligste tilfellene blir pasienten avhengig av å bruke oksygen.

Til tross for at KOLS er en svært farlig sykdom, er kunnskapen om den liten. Mens så godt som alle har hørt at røykning kan føre til lungekreft og hjerte- karsykdommer, er det få som vet at man også kan få KOLS. Langt mindre vet folk flest hva KOLS er for noe.

De fleste kjenner til sykdommer som emfysem og bronkitt. KOLS er resultatet av økende bronkitt og emfysemutvikling slik at obstruksjonen – det vil si hindringen – for luftens passasje inn og ut av lungene blir kronisk. Emfysem vil si at elastikken i alveolene – det vil si lungeblærene, lungenes minste funksjonelle enheter – er redusert og alveoleveggene går i stykker. Bronkitt vil si betennelse i luftveiene med hevelse av slimhinnen og slimdannelse. Når disse sykdommene forårsaker permanent nedsatt lungefunksjon, har vi KOLS. Astma vil si åndenød som skyldes katarr eller overømfiendtlighet i lungenes luftrørgrener og deres slimhinner. I motsetning til KOLS er astma en sykdom med helt normal lungefunksjon ved riktig medisinering.

Mangel på kunnskap

Grunnen til at så mange KOLS-pasienter ikke er diagnostisert, er mangel på informasjon og kunnskap om symptomene både hos allmennpraktikere og folk flest. Mange som har KOLS tror de er tungpustet fordi de er i dårlig form. Når de hoster, kaller de det en ufarlig ”morgenhoste” eller ”røykehoste”.  Når KOLS er så farlig, er det fordi den er snikende. Pasientene kan risikere å gå ubehandlet og udiagnostisert helt til de ikke lenger er i stand til å gå i trapper og daglige gjøremål blir en plage.

Allmennpraktikere har naturligvis hørt om KOLS, men det er vanskelig å diagnostisere sykdommen ved en vanlig legesjekk. For eksempel er det vanskelig å høre KOLS når man lytter på lungene. Allmennpraktikere må derfor bli flinkere til å stille de rette spørsmålene. Når mistanken er til stede må det gjennomføres en spirometri, dvs. måling av pusteevnen (lungefunksjonen). Spirometrien støtter den kliniske KOLS-diagnosen og viser alvorlighetsgraden av den.

Sykdomsforløpet

Ved KOLS-sykdommen er luften hindret på sin vei til og fra lungealveolene (der gassutvekslingen mellom luft og blod foregår). Det betyr at det blir et slit å puste og mer arbeid for hjerte og muskulatur. Alveolblærene er elastiske slik at luft kan komme inn og elastisiteten der presser luften ut på utpust, akkurat som i en ballong. Når elastikken forsvinner, kommer ikke luften ut igjen. ”Brukt” luft blir igjen i lungene, gass veksles ikke og blærene blir oppblåste. Til slutt sprekker de. Pasienter med langt fremskreden KOLS får gjerne en oppblåst brystkasse, full av luft som de ikke kan bli kvitt fordi de bare puster med en meget liten del av lungene.

Med sykdommen følger også betennelse og slimdannelse i luftveiene som fører ned til lungene (bronkitt). Dermed reduseres pusteevnen ytterligere. Slim tar plass. Det er derfor det piper i bronkiene når man puster.

Å dø av KOLS er meget slitsomt og ofte langdrygt. Med mindre normalt fungerende lungevev følger større belastning på hjertet. Når like mye blod skal gjennom et redusert lungeorgan, må hjertet pumpe kraftigere. Resultatet er at man sliter ut hjertet. Svært ofte dør KOLS-pasienter av hjertesvikt. Andre organsystemer lider også i konstant mangel på surstoff. I mellomtiden har pasientene hatt en bedrøvelig livskvalitet.

Sykdommen kan stanses

KOLS er en alvorlig sykdom, den kan ikke helbredes, bare stanses i utviklingen. Likevel er det mye man kan gjøre med relativt enkle midler for å bedre situasjonen. For det første er det viktig at pasientene diagnostiseres tidlig, ellers risikerer de å løpe linen helt ut. Når pasienten er diagnostisert, er det to ting som haster: At pasienten slutter å røyke og at man får riktig medisinering. Begge deler bidrar til at pasienten kan holde seg aktiv lenger, beholder muskelmasse og unngår sykehusinnleggelse. Femti prosent av kostnaden til KOLS-behandling er relatert til sykehusinnleggelser. Pasientene har lang liggetid og har vanskelig for å komme seg etter sykehusopphold.

Endelig Spiriva på blå resept

Første  juni 2008 var en god dag for alle med KOLS. Fra da av ble nemlig Spiriva gitt full refusjon på blå resept.  Spiriva er standard behandling i Europa for pasienter med KOLS, og nå også blitt det i Norge. Statens Legemiddelverk har vært en positiv pådriver på dette området. Alle leger kan nå foreskrive den behandling de mener er riktig for den enkelte pasient.

TEST DEG SELV

• Hoster du mye når du står opp om morgenen?
• Piper det i lungene når du puster?
• Har du ofte bronkitt om vinteren?
• Slimer du mye i halsen?
• Røyker du mye?
• Er du unormalt trett?

Kreft

Tekst: Leif Strøm

Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer som alle arter seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling. Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler, som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to.

Ved kreft har det imidlertid oppstått feil, slik at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphoping av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst. Kreft diagnosen tar navn etter der hvor kreten oppsto; lungekreft, lymfekreft, prostatakreft osv.

En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Istedenfor ordet årsak, snakker man derfor ofte om hva som kan gi økt risiko. Forskning har vist at miljø, arv og livsstil er noen faktorer som kan øke risikoen for visse kreftformer.

I Norge fikk 24 434 personer kreft i 2004, 12 919 menn og 11 515 kvinner. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn – med 3 818 nye tilfeller i 2004. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner – med 2 754 nye tilfeller i 2004. Kvinner og menn sett under ett, er tykk-/endetarmskreft den hyppigste kreftformen med 3 482 tilfeller fordelt på de to kjønn. Omtrent 10 500 dør av kreft hvert år, og cirka 6000 av disse dør innen ett år fra diagnosetidspunktet.

Råd mot kreft

Omtrent hvert tredje tilfelle av kreft skyldes livsstil. Ved å følge 9 råd mot kreft, kan du minske risikoen for at du blir rammet. En endring av livsstilen reduserer ikke bare risikoen for å få kreft, men også andre sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes 2.

En rekke kreftformer oppstår uten at vi vet hvorfor, eller hvordan de kan forebygges. Imidlertid finnes det også mange kreftformer hvor forskerne har funnet en sammenheng mellom livsstil og risikoen for å få kreft. Risikoen kan altså øke eller minke, alt ettersom hvilket valg av livsstil man tar. Men en må være klar over at en som har lav risiko kan fortsatt få kreft, på samme måte som at en med høy risiko kanskje ikke får kreft.

Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men her er noen tips om hva du selv kan gjøre for å minske risikoen. Men det er viktig ikke å ha skyldfølelse dersom man likevel skulle få kreft. To av tre tilfeller skyldes forhold vi ikke har kontroll over.

Rådene nedenfor er hentet fra Kreftforeningens "Råd mot kreft", som er basert på rapporten ”European Code Against Cancer”. En ekspertgruppe fra flere land i Europa har samlet tilgjengelig kunnskap og kommet frem til en del anbefalinger som kan føre til mindre kreft og til lavere dødelighet av kreft.

1. Vær tobakksfri - det aller viktigste du kan gjøre for helsen din er å slutte å røyke eller la være å begynne. Selv etter mange års røyking repareres kroppen din etter du har sluttet.

2. Unngå overvekt - overvekt er den største risikofaktoren for kroniske sykdommer i den vestlige verden. Ved å unngå overvekt kan man redusere risikoen for kreft i en rekke organer.

3. Ta deg tid til å være fysisk aktiv - kroppen vår er skapt for bevegelse, og mosjon er viktig for vår fysiske og mentale helse. En livsstil med sunn mat, trening, og vektkontroll kan minske risikoen for både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

4. Spis mer frukt og grønnsaker - det er anbefalt at man skal spise to porsjoner frukt, og tre porsjoner grønnsaker hver dag. 5 om dagen minsker risikoen for å utvikle kreft.

5. Vær forsiktig med alkohol - økende forbruk av alkohol øker risikoen for å få kreft. Det anbefales at man ikke skal drikke mer enn gjennomsnittlig én enhet per dag for kvinner, og to enheter for menn.

6. Nyt solen med måte - unngå å bli solbrent, og ta pauser fra solen mellom 12 og 15. Dersom man i tillegg er flink til å smøre seg og å bruke solhatt, så reduserer man risikoen for kreft.

7. Forandringer i kroppen bør sjekkes av lege - jo tidligere kreft blir oppdaget og behandlet, jo større er sjansen for å bli helt frisk. Dersom du merker forandringer i kroppen din, som for eksempel en kul, vekttap, unormale blødninger osv, bør du undersøke det hos en lege.

8. Benytt muligheten til å delta på kreftundersøkelse - ved å delta på mammografi, ta celleprøve fra livmorshalsen og andre lignende undersøkelser, kan man avdekke kreften på et tidlig tidspunkt og starte behandlingen.

9. Følg arbeidsforskrifter om kreftfremkallende stoffer - i enkelte yrkesgrupper er risikoen høy for å utvikle kreft. Det gjelder spesielt i yrker hvor man er utsatt for å puste inn støv fra krom- og nikkelforbindelser og asbest.

Prostatakreft*

Alle menn får før eller senere prostatakreft, men det er slett ikke alle prostatapasienter som trenger aggressiv behandling.  Det er hevet over enhver tvil at prostatakreft er en trussel alle menn må ta på alvor. Kreftregistret kan dokumentere at kreft i prostata forekommer hyppigere enn for eksempel brystkreft.

Blant 70-årige menn er det 70 prosent risiko for å få et prostataproblem. For 80-åringer er risikoen 80 prosent. Tre prosent av alle menn dør av prostatakreft, men det er ikke slik at alle med diagnosen må ha behandling. For legen er det en utfordring å finne frem til de som virkelig har en livstruende prostata.

Ta en årlig sjekk

Menn over 50 år bør be primærlegen undersøke prostatakjertelen hvert år. Det gjør legen ved å kjenne på overflaten av kjertelen via endetarmen. I tillegg finnes det en blodprøve som kan avsløre sykdom i kjertelen. Ved problemer med vannlating og smerter, bør man oppsøke lege umiddelbart.

For å finne ut om det er fare på ferde, benytter legene en test som kalles PSA. En slik prøve kan si mye om forløpet av sykdommen. En høy skåring på prøven betyr ikke så mye, det er raske forandringer legen ser etter.

Fordommer hos mange menn, kombinert med minimal kunnskap, gjør at bilen får regelmessig omsorg og pleie, kona blir grundig sjekket av gynekolog, mens mannens edlere deler blir neglisjert og overlatt til seg selv. Det bør ikke fortsette.

Demens*

Tekst: Dag Bredal.

Demens er en samlebetegnelse for tilstander hvor hjernen er skadet. Disse tilstandene har det til felles at de mentale evnene svekkes, spesielt i forhold til hukommelse, følelsesliv og sosial funksjon. Det finnes mange forskjellige årsaker til demens, men grovt sett kan vi dele dem i tre hovedgrupper.

Degenerative demenssykdommer

Denne gruppen inkluderer Alzheimer, demens ved Parkinsons sykdom og noen andre, litt sjeldnere typer.

Vaskulær demens

Med vaskulær mener vi at plagene skyldes sykdommer i blodkar, for eksempel små drypp, slag, eller hjerneblødning (og herfra kommer uttrykket åreforkalket). Forhøyet kolesterol eller forhøyet blodtrykk er risikofaktorer for denne type demens. Dette er den nest vanligste typen demens.

Sekundær demens

Dette er en gruppe demenstilstander som skyldes andre lidelser, for eksempel alkoholisme, mangeltilstander, infeksjoner, hormonforstyrrelser, hodeskade og mange flere.

Alzheimer er den hyppigste av disse demenstilstandene, rundt 50-60 %. De fleste av pasientene er gamle, men ca 10 % er under 65 år når sykdommen bryter ut. Vaskulær demens er nest størst, ca. 25 %.

I dag regner man med at minst 26 millioner mennesker lider av sykdommen Alzheimer, og årsaken et gradvis tap av hjerneceller. Sykdommen rammer vanligvis eldre mennesker fra 65 års alder, men noen rammes også tidligere. Med et økende antall eldre i samfunnet øker hyppigheten av Alzheimer sykdom. Det er ca. 65 000 personer med demens i Norge og 70 % av disse har Alzheimers sykdom. Det utgjør ca. 45 000 personer.

Ved Alzheimers sykdom dør nerveceller i deler av hjernen unormalt fort. Man vet enda ikke hva som starter sykdomsforløpet, men man vet at den forverrer seg gradvis og langsomt over år. Det tidligste symptomet er svikt i hukommelsen. Man glemmer viktige gjøremål og mister ofte tråden og lurer på ”hva var det nå jeg skulle gjøre”? Det kan også være slik at man mister overblikk og har problemer med å resonnere like raskt og enkelt som tidligere. Man kjenner ofte til sin egen begrensning og som regel begynner man å tenke over sine begrensede evner og det som er vanskelig å gjennomføre.

Det kan føre til at mange blir deprimerte og urolige. Ikke sjeldent trekker man seg unna rent sosialt og man unngår situasjoner som man vet kan være krevende. En del personer får vanskeligheter med å finne ord og mister sin naturlige flyt i språket. I blant kan man ha problemer med å finne frem i velkjente, men fremfor alt nye miljøer. Sykdommen kan relativt tidlig påvirke ens evne til å kjøre bil.

Når hukommelsessvikten tiltar, får man vanskeligheter med å gjøre sine arbeidsoppgaver og å gjøre hverdagslige aktiviteter som å lage mat, betale regninger og planlegge innkjøp. Evnen til å analysere og forstå blir gradvis svekket og man får vanskeligheter med å klare praktiske gjøremål. Før eller senere får man også en redusert innsikt om sin egen tilstand og bedømmelsesevnen svekkes. Man blir da avhengig av hjelp for å klare seg selv.

Personer med Alzheimers demens opplever gjerne stor ensomhet og frykter for hva som kan skje i fremtiden. De fleste føler at de ikke lenger er til nytte, ikke fungerer sosialt og er andre til byrde. Bekymring, sorg, depresjon og tap av selvrespekt er vanlig. Pårørende opplever det ekstra smertefullt å se sine kjære miste taket på egen tilværelse.

Kan man forebygge Alzheimer?

Noen tror at man kan forebygge Alzheimer ved å bruke hodet mer – dette er tvilsomt. Likevel er det mulig at utviklingen av sykdommen går rasker når tankene mangler stimuli. Altzheimer har imidlertid ingen sammenheng med intelligens, kjønn, yrke eller bosted.

Noen legemidler hjelper på et tidlig stadium av behandlingen. Alle blir nok ikke hjulpet - vi vet heller ikke hvem som får effekt av medikamentene. Det er legens ansvar å avgjøre hvor lenge behandlingen skal fortsette.

Vi har ingen medisiner som kan kurere sykdommen, men man kan utsette forverring en periode. Det forskes mye på Alzheimer, særlig i USA der fire millioner er rammet. Nye medisiner kommer sannsynligvis til å dukke opp i årene som kommer.

Hvor lenge kan man bo hjemme med Alzheimer?

Diagnosen Alzheimer er ikke det samme som å måtte flytte på institusjon. Mange kan bo hjemme livet ut, mens andre trenger mer omsorg. Det er store variasjoner i hvordan sykdommen utvikler seg. Det er imidlertid viktig for de pårørende at de holder kontakt med hjelpeapparatet og får nødvendig informasjon og hjelp når det trenges.

Oppvakte pårørende kan bremse omfanget

I dag behandles kun en tredel av pasientene som kunne vært aktuelle for behandling. Pårørendes aksept for den gamles gryende hukommelsessvikt, utgjør en stor fare for pasienten. Mange tror at det å bli glemsom er en del av det å bli gammel, men dette stemmer ikke nødvendigvis. Det er viktig at man ved de første symptomene enten hos seg selv eller hos en som står en nær, oppsøker legen for å vurdere om man er i faresonen. Det er trist å konstatere at så mange flere kunne vært hjulpet med riktig diagnose.

Myndighetene informerer ikke om geriatri

21. september hvert år er av FN gjort til verdens Alzheimerdag. Da settes fokus på sykdommen og de personlige og samfunnsmessige problemene som følger i kjølvannet av den. Her hjemme er myndighetenes informasjon om de store geriatristriske utfordringene vi står overfor og behandling av disse, fremdeles altfor dårlig utviklet. Sykdommen medfører store lidelser både for pasienter og pårørende, og få vet at det finnes behandlingsalternativer. Seniorsaken har gjennom flere år lagt ned et betydelig arbeid for å informere om sykdommen og hvordan den behandles.

FAKTA

• Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder. Det skjer en rekke forandringer i hjernen; forandringer som fører til et gradvis tap av mental kapasitet.
• Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Av de ca 65.000 nordmennene som har demens, har to tredjedeler Alzheimers sykdom.
• Én prosent av demente er under 65 år, men fra 65 år og oppover dobles forekomsten hvert femte år. Ved 85 års alder er risikoen for å ha utviklet demens cirka 30 prosent.
• Konservative anslag viser at rundt 1 prosent av 60-åringer har demens, og forekomsten øker slik at man får en dobling hvert femte år.
• Det oppdages 10 000 nye tilfeller hvert eneste år.
• Aldring fører ikke med nødvendighet til fundamental svikt i hukommelse og andre kognitive funksjoner, og opplever man slike, er det grunn til å teste seg for demens.
• Det finnes enkle verktøy som raskt kan bidra til å stille riktig diagnose.
• Demens kan behandles med medikamenter, og i 80 prosent av tilfellene har disse effekt.

10 tidlige tegn på demens

Sjekklisten er utarbeidet av den amerikanske legeforeningen og oversatt og til norsk og bearbeidet av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

1. Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen. Det er normalt å glemme et gjøremål, en tidsfrist eller navnet til en kollega. Men hyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring hjemme eller på arbeidsplassen kan være et tegn på at noe er galt.

2. Problemer med å utføre vanlige oppgaver. Folk som har det travelt, kan glemme detaljer. For eksempel hender det at man lar noe stå på komfyren litt for lenge eller at man glemmer å servere noe av tilbehøret til et større måltid. Personer med demens kan lage et måltid, men glemme å servere det, og til og med glemme at de har laget mat.

3. Språkproblemer. Alle mennesker har av og til problemer med å finne de riktige ordene. En person med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen, slik at setninger blir vanskelige å forstå.

4. Desorientering i forhold til tid og sted. Det er normalt å være i tvil om hvilken ukedag det er eller hva en skulle ha kjøpt i butikken. Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag, uten å vite hvor de er, hvordan de kom dit, eller hvordan de skal finne veien tilbake til sitt eget hjem.

5. Svekket dømmekraft. Det er vanlig å feilberegne og for eksempel ikke ta med en genser eller jakke på en kjølig kveld. En person med demenssykdom kan gå i butikken med badekåpe, eller ha på en tykk genser på en varm dag.

6. Problemer med abstrakt tenkning. Det kan være vanskelig nok for mange å håndtere alle sider ved sin personlige økonomi. For en person med demens kan det være helt umulig å forstå tall og foreta enkle regnestykker.

7. Feilplassering av gjenstander. Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen. En person med demens kan legge gjenstander på fullstendig gale steder: Strykejern i kjøleskap og armbåndsur i sukkerkoppen. De har ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der.

8. Forandringer i humør og atferd. Alle opplever svingninger i stemningsleie. Det er en del av å være menneske. Personer med demens har en tendens til å vise tegn til raskere svingninger, uten noen åpenbar årsak.

9. Atferdsforandringer. Det er ikke uvanlig å endre seg til en viss grad etter hvert som man blir eldre. En person med demenssykdom kan gjennomgå en dramatisk forandring i væremåte, enten plutselig eller over lengre tid. En person som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom, eller engstelig.

10. Tap av initiativ. Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje etter hvert få tilbake gnisten. En person med demens forblir uinteressert og uengasjert i mange tidligere aktiviteter.

Kroniske helseproblemer

Smerter*

Tekst: Dag Bredal

Seks av ti nordmenn har smerter i en eller annen form. Fire av ti betegner smertene som sterke. Hos to av ti er smertene så sterke at de har ønsket å ta sitt eget liv. Seniorer og eldre er hardt rammet. IASP (International Association for the Study of Pain) definerer smerte slik: ”En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelsesom assosieres med virkelig eller potensiell vevskade, eller beskrives som vevskade”.

Legg merke til at definisjonen understreker at opplevelsen av smerte er både sensorisk og emosjonell. ”Sensorisk” er den informasjonen hjernen får fra nervesystemet. ”Emosjonell” dreier seg om din egen opplevelse av smerte.  Det er et faktum at opplevelsen av smerte varierer fra menneske til menneske. Faktorer som påvirker smerteterskelen er fysisk styrke, mental innstilling, kulturelle forskjeller og muligens også kjønnsforskjeller. Poenget er at smerte ikke er noen objektiv størrelse. Smerten er så stor som pasienten opplever den. Hvis du opplever den som uutholdelig, så er den det.

Vi skiller mellom akutt og kronisk smerte. Akutt smerte er oftest en reaksjon på sykdom eller skade og fungerer som en beskyttende advarsel til kroppen om å foreta seg noe som minsker skaden eller unngår forverring.  Akutt smerte er en fysiologisk mekanisme knyttet til nervesystemet. Nervene sier ifra hvis vi brekker et ben, får et sår, knuser vev, får en infeksjon eller hvis skiver i ryggen trykker på en nerve. Det er akutt smerte som gjør at vi trekker hånden lynraskt tilbake etter å ha tatt på en varm kokeplate.

Funksjonen til kroniske smerter er mer uklar. Ofte dreier det seg om ledsagersymptomer til kroniske tilstander som sukkersyke, kreft, HIV-infeksjon, herpesinfeksjon/helvetesild eller multippel sklerose, eller som senfølger etter slag, større skader eller amputasjoner. Noen ganger kan smerten forklares som ettervirkninger av en infeksjon, slik at smerten skriver seg fra nerveceller som har tatt skade.

Kroniske smerter kommer gjerne snikende og vedvarer til tross for behandling og tilsynelatende heling.  Karakteristisk for kronisk smerte er at den kan være brennende, stikkende eller skjærende og følges ofte av smerte når det aktuelle området berøres.

Kronisk smerte oppfattes som en særlig plagsom smertetilstand og er assosiert med en høy grad av lidelse, ikke bare på grunn av intensiteten, men også på grunn av varigheten – ettersom smerteintensiteten som oftest ikke avtar med tiden.

Kroniske smerter forsterkes av angst, depresjon og søvnproblemer, slik at det oppstår en ond sirkel. Man tåler stadig mindre, og opplevelsen av smerte forsterkes gradvis.

Tradisjonelle smertestillende preparater gir god effekt overfor akutt smerte. Her finns det en rekke preparater fra reseptfrie håndkjøpspreparater som ”Paracet” til morfin. Problemet oppstår ved kroniske smerter. Her har de tradisjonelle smertestillende preparatene ofte dårlig effekt.

Videre har flere av legemidlene uheldige og kanskje farlige bivirkninger ved lang tids bruk. En som har slitasjegikt kan for eksempel vanskelig finne et legemiddel som virker godt og har få bivirkninger ved lang tids bruk. Legemiddelindustrien har fokus på problemet, og nye og bedre legemidler er under utvikling. Utvikling av legemidler tar imidlertid lang tid, i gjennomsnitt rundt ti år og koster i størrelsesorden 5-6 milliarder kroner. Både legemiddelprodusentene og myndighetene er opptatt av å få gode medisiner uten ukjente bivirkninger ut til pasientene. Da kreves det mange og lange studier.

Et lyspunkt er at midler som brukes mot epilepsi, uten alt for alvorlige bivirkninger, har vist seg å hjelpe også mot kroniske smerter. En stund trodde legemiddelindustrien at den hadde funnet et middel mot kroniske smerter. Det dreide seg om de såkalte COX-2-selektive betennelsesdempende legemidlene. Mens tradisjonelle, uselektive betennelsesdempende legemidler ved lang tids bruk gir risiko for blant annet magesår, lever- og nyreskader, gir COX-2-hemmere, ingen slike bivirkninger. Så viste det seg at disse legemidlene ved lang tids bruk kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dermed ble noen av preparatene trukket fra markedet. Fortsatt er det mulig å få denne typen legemidler, men behovet må dokumenteres i hvert enkelt tilfelle.

Hva du selv kan gjøre

Noe kan du gjøre selv. Først og fremst kan du lære deg å leve med smerte. Det kan gjøres gjennom fysioterapi, fysisk trening, ergoterapi, psykoterapi, akupunktur og alternativ medisin. Mange former for alternativ medisin mangler imidlertid vitenskapelig dokumentasjon på at de faktisk virker. Vi skal likevel være ydmyke for at mange føler at de har nytte av slik behandling, og at deres positive erfaringer kan bidra til at de ser lysere på tilværelsen. For det er hva det dreier seg om: Å heve smerteterskelen og komme inn i en god sirkel mot bedre helse.

FAKTA

Rundt halvparten av de som oppsøker lege, gjør det på grunn av smerter. 40 prosent av disse har hatt smerter i mer enn tre måneder. Opptil 90 prosent av kreftpasientene har sterke smerteplager i terminalstadiet. 20 prosent av den voksne befolkningen i Europa har smerter som har vart i mer enn seks måneder. 10 prosent av pasienter med kroniske smerter har behov for intensiv og spesialisert behandling. Flere alvorlige smertetilstander er under- og feildiagnostisert.

Mestring av kroniske helseproblemer/smerter*

Tekst: Leif Strøm

Kroniske sykdommer opptrer i økende grad hos eldre i befolkningen. I USA har 75 % over 65 år minst én kronisk sykdom, 50 % har minst 2 kroniske sykdommer, mens en gjennomsnittlig norsk 80-åring har 3 kroniske sykdommer.

Akutte sykdommer og skader oppstår raskere enn kroniske lidelser. De har vanligvis et årsaks- forhold, varer kortere, undersøkelsesmetodene og diagnosene er sikrere og prognosen god.

Kroniske sykdommer har gjerne økende symptomer av minst 3-6 måneders varighet, har ofte flere årsaksforhold. Det er viktig å få stillet diagnosen så tidlig som mulig når det gjelder de ondartede sykdommene. Vi har selv ansvaret for å kontakte fastlegen for derved å bli henvist til spesialister og behandlere for videre undersøkelser, adekvat behandling og sykdomsopplæring (eks. diabetes med opplæring om insulinbehandling).

Kroniske sykdommer kan ha flere like symptomer (helseproblemer), for eksempel smerter. Smerteintensiteten oppleves individuelt forskjellig, og den er ikke målbar. Nordmenn ligger på Europatoppen av registrert smerte i befolkningen med 30 %. De andre landene har 25 %. Dette kan vi ikke forklare. Smerter er ofte forbundet med andre helseproblemer som inaktivitet, dårlig form, stivhet og svakhet, tretthet, angst/depresjon, stress og muskelspenninger for å nevne noen av de viktigste.

Først et ”dårlig budskap”: Alle disse symptomer kan gjensidig påvirke hverandre og føre til at smerteopplevelsen blir sterkere. Du kan komme inn i ”den vonde symptomsirkel”.

Så ”det gode budskap”: Den vonde sirkel kan brytes på forskjellige steder med forskjellige behandlingsmetoder, opplæring og mestring. Eksempelvis kan muskelspenningene og smertene bli bedre ved forskjellige former for fysioterapi, medisiner, ergonomiske tips, avspennings teknikker og smertemestring.

Når du mestrer noe, opplever du å ha krefter til å møte utfordringer, og får følelsen av å ha kontroll over ditt eget liv. Det er ikke enkelt å takle helseproblemer i tillegg til våre daglige oppgaver – særlig ikke de følelsesmessige reaksjonene. Det er da du må ha tro på din evne til mestring:Å mobilisere dine ressurser og handlinger til å møte situasjonens krav. Tankens kraft er stor – du kan påvirke holdninger, adferd og livsstil.

Mestrings-strategier og teknikker kan en best lære seg i grupper på ”Lærings- og mestringssentrene” på de større sykehusene, men det er mye du kan gjøre selv også. Her er 10 råd for mestring – en slags verktøykasse du kan bruke i det daglige. Finn ut hva som passer for deg. Rådene omhandler blant annet kognitive teknikker (også kalt ”indre jogging”). Disse omfatter avspenningsteknikker, avledningsformer, ”fantasireise”, autogen trening og meditasjon. Ta i bruk ”verktøykassa” som redskap for mestring av kroniske helseproblemer.

10 råd for mestring av kroniske helseproblemer

1. Godta din dine kroniske helseproblemer. Når du har vært til en grundig utredning hos fastlegen din (eventuelt med supplerende laboratorieundersøkelser, røntgen og spesialistundersøkelser), og det ikke er funnet årsaksforhold som tyder på ondartet sykdom, er det grunn til å bli en bedre selvhjelper.

I stedet for å forsøke ”doktorshopping”og prøve på alle andre alternative behandlingsmetoder, må du godta hvordan du har det – du må ikke la helseproblemene styre livet ditt!

2. Sett deg nye mål. Målene skal være noe du ønsker eller har lyst til å klare i arbeid eller fritid hver uke. Så setter du opp en realistisk handlingsplan. Skriv gjerne ned det du vil gjøre: HVA-NÅR-HVOR-HVOR OFTE du skal gjøre det - for eksempel gå en tur, jogge, forandre kostholdet, lese mer, velge en hobby osv. Prøv så gradvis å øke aktivitetene 10 % eller 20 % hver uke, eller annenhver uke.

Du trenger kanskje en støttespiller eller flere i familien eller vennekretsen som du kan fortelle planene til. La dem støtte deg og eventuelt hjelpe deg med løsning av problemer som måtte oppstå.

3. Bli ”sint” på symptomene. Vær sta, rett ditt sinne mot helseproblemene og bestem deg for at de ikke skal dominere og ødelegge ditt liv. Bekymring, irritabilitet, misnøye, frustrasjon og aggresjon skal ikke gå ut over familie og venner og heller ikke ødelegge for deg. Slutt med å synes synd på deg selv - gjør heller noe for å bedre selvfølelsen.

4. Bruk medisiner riktig. Du må selvsagt bruke alle livsnødvendige medisiner som forskrevet. Smertestillende tabletter kan du forsøke å trappe ned i styrke og dose i bedre perioder. Langtidsbruk kan medføre behov for større doser, tilvenningsfare og avhengighet. Det kan også gi større og alvorlige bivirkninger. Du må spørre om nye og alternative medisiner går greit sammen med dine livsviktige medisiner (såkalt ”interaksjon”).

5. Trim kan bedre livskvaliteten. ”Den vonde symptomsirkelen” medfører økede smerteplager på grunn av inaktivitet. Du mister styrke og utholdenhet, blir lettere bli trøtt og lei deg, og selvfølelsen svekkes. Da gjelder det å legge om til en mer aktiv livsstil tilpasset dine kroniske helseplager. Ved å trene bevegelighet, styrke og kondisjon med et tilpasset og lystbetont program, kan du få bedre livskvalitet. Ved bevegelse produserer kroppen endorfiner som øker smertetoleransen.

6. Lær avspenningsteknikker. Flere kognitive teknikker kan brukes når du ikke klarer å slappe av hverken psykisk eller fysisk. Dessuten kan du lære deg avspenningsteknikker som dyp pusting (puste med magen), progressiv muskelavslapning, autogen trening, ”fantasireiser”, yoga og meditasjon av forskjellige terapeuter slik at både kropp og sjel får hvile.

7. Hold deg opptatt!Avledning. Når du konsentrerer deg og er opptatt av en oppgave, kan du få en ”pause” fra dine helseplager. Symptomene dine kan fortsatt være tilstede, men du registrere dem ikke og opplever dem ikke så sterkt. Du kan avledes ved å lese en god bok, en gøyal hobby, tur i naturen - alt avhengig av dine interesser.

8. Unngå stress. Du skal holde deg opptatt men unngå ”usunt stress”. Stress er en individuell opplevelse; en situasjon som er stressende for en person kan være en behagelig hendelse for en annen. Stress kan gi for eksempel hodepine, fordøyelsesbesvær, følelsesmessige reaksjoner og søvnproblemer. Det kan også medvirke til å forsterke de helsemessige problemer vi kjenner igjen fra ”den vonde symptomsirkelen”. Det gjelder derfor å gjenkjenne begynnende tegn på at du blir stresset, slik at du mest mulig kan unngå at dine helseplager forverres.

9. Lev ”sosialt”. La din familie og dine venner støtte deg i et normalt og sunt liv. Det er fint hvis de gir deg klapp på skulderen når du lever i et ”friskrollemønster”. En sykerolle kan gjøre det surt for dine nærmeste og forsterker problemene. Klag ikke stadig om dine symptomer, og bruk dem ikke for å slippe å gjøre noe. Det er viktig å snakke ut om forholdene slik at dere kan leve sammen i en god atmosfære. Dette gjelder også med venner. Ta kontakt og prøv å få en åpen dialog. Det vil gi dem bedre forståelse for dine problemer, og hjelpe deg mot ensomhet og isolasjon.

10. Tenk positivt og vær optimistisk! Det er lett å tenke negativt, bli mismodig og deprimert over dine kroniske helseproblemer. For mange hjelper det å bytte ut negative tanker med positive når de trener på å snakke med seg selv om det - såkalt ”selvsnakk”. Prøv også å få til en åpen og god kommunikasjon med legen din og annet helsepersonell. Vis deg interessert og få de opplysningene du trenger om ting du lurer på. Det er grunn til optimisme hvis du går et mestringskurs. Katte Lorig og medarbeidere ved Stanford Universitetet i USA har laget et kurs som har gitt gode resultater for kronisk syke også i mange andre land.

Andre sykdommer som rammer eldre 

Tekst: Leif Strøm

Leddgikt

Leddgikt angriper de små leddene. Leddgikt er en autoimmun sykdom – det betyr at immunsystemet angriper leddhinnen, brusk og ben nært leddene samt støtteapparatet rundt leddene. Det må ikke forveksles med slitasjegikt. Vi vet enda ikke hva den direkte årsaken til leddgikt er, men den har en tendens til å følge enkelte familier. Vi kan også påvise at enkelte har en større risiko for å utvikle leddgikt enn andre. De fleste som får leddgikt har en spesiell vevstype.

Likevel er det noen som har denne vevstypen og er i familier med leddgikt som likevel ikke får leddgikt. Trolig må det skje noe spesielt med kroppen før sykdommen bryter ut, og enkelte forskere tror det kan ha sammenheng med spesielle virusinfeksjoner hvor immunsystemet aktiveres på en ugunstig måte.

Kan leddgikt leges?

Sykdommens form varierer mye fra person til person. 10 % er tilnærmet friske etter ca 2 år. 60-70 % utvikler kronisk men mild sykdom. 20 % utvikler den alvorligste formen med stadig ødeleggelse av ledd. For denne hardest angrepne gruppen har man tidligere anslått at livslengden reduseres med 3-10 år. Med god behandling synes det som om disse pasientene kan ha et normalt langt liv.

Bekhterev

Bekhterev er en kronisk betennelsesaktig leddsykdom som hovedsaklig angriper bekkenet, ryggen og brystkassen. Hovedtyngden av de som har Bekhterev er menn. Nye undersøkelser har imidlertid vist at sykdommen rammer flere kvinner enn tidligere antatt. I underkant av 1 % av befolkningen lider av Bekhterev - altså omkring 40 000 mennesker.

De vanligste symptomene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i lenderyggen og opp mellom skulderbladene. Ryggsmertene kan av og til ha et isjiaslignende preg, med utstrålende smerter ned til bena. Ryggstivheten er vanligst etter at man har vært i ro; som om morgenen etter en natt i sengen, eller etter å ha sittet en tid i en stol. Av og til kan symptomene forveksles med leddgikt, men ved Bekhterev er det særlig de store leddene som angripes. Noen får betennelse i øyets regnbuehinne og smerter i øyet. Samt betennelse rundt de angrepne ledd.

Ledd som ofte angripes ved Bekhterev er de små leddene i ryggsøylen og leddforbindelsene mellom bekkenet og korsbenet. Også senefester og benhinner i brystkassen, langs ribbena, leddforbindelser i skuldrene og i kjeveledd kan angripes.

Bekhterev er en kronisk sykdom som varer i flere år og ofte livet ut. På lang sikt kan det oppstå forbeninger som kan føre til total stivhet. Symptomene kan variere fra pasient til pasient, og over tid hos ett og samme menneske. De kan utad virke både syke og friske på samme tid.

Fibromyalgi

Fibromyalgi hører inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). Sykdommen har diagnosenr. ICD-10 med eget sykdomsnr. M79,7 (brukt ved sykehus). Allmennleger bruker ICPC der fibromyalgi inngår i en sekkediagnose: L18, utbredte muskelsmerter/fibromyalgi.

I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Man vet i dag lite om årsakssammenhengen ved fibromyalgi.

Det finnes ikke tilfredsstillende behandling for denne pasientgruppen. Behandlingen som blir gitt er symptomrettet og kan i beste fall lindre smerte og redusere andre symptomer.

Muskelsykdom

Muskelsykdom er en fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer som er svært forskjellige – både når det gjelder sykdomsforløp og alvorlighetsgrad. Felles for dem er at muskelsykdommer ikke kan stanses eller forbedres, og at de har de samme følgetilstandene. Forebyggende behandling er uhyre viktig for å forhindre eller redusere komplikasjoner. De fleste muskelsykdommer er fremadskridende, og utvikling på ett område raskt kan påvirke utviklingen på ett eller flere andre. Derfor har pasienten behov for kontinuerlig hjelp fra fysioterapeut. Dette gjelder kanskje spesielt dersom sykdommen fører til tap av førlighet og i forbindelse med operasjoner eller lungeproblematikk m.v.. De viktigste av følgetilstandene som krever fysioterapeutisk oppmerksomhet er:

1. Nedsatt fysisk aktivitet
2. utvikling av ryggskjevhet (skoliose)
3. utvikling av stramme muskler/feilstillinger rundt ledd (kontrakturer)
4. utvikling av respirasjonsproblemer.

Fysioterapeuten gir informasjon og veiledning til den muskelsyke, til hjelpere og andre. Fysioterapeuten deltar ofte i ansvarsgrupper, og skal sammen med den muskelsyke og hans eller hennes familie evaluere hvordan igangsatte tiltak virker og ta ansvar for videre utvikling av program som er tilpasset den enkelte.

Hørselsproblemer

Tekst: Dag Bredal.

Mange får problemer med hørselen når de passerer 50 år. En vesentlig årsak er støyplager man har vært utsatt for gjennom livet. Enkelte opplever til og med å bli skjøvet ut av arbeidslivet på grunn av dårlig hørsel. Hvis du merker at hørselen svekkes, er det beste rådet at du skaffer deg et høreapparat så raskt som mulig, ellers risikerer du problemer og isolasjon. Det er mye nyttig utstyr i handelen, og mesteparten får du dekket over folketrygden. Husk også at arbeidsgiveren i følge Arbeidsmiljøloven, plikter å tilrettelegge arbeidsmiljøet for sine medarbeidere.

Hørselen avtar normalt med alderen, men den individuelle variasjon er stor. Genetiske forhold spiller sannsynligvis her en vesentlig rolle. Mens det ikke skjer noen særlig endring med alderen i det perifere området av øret, det ytre øre og mellomøret – med unntak av at selve øremuslingen (aurikkelen) vokser, vil det indre øret degenerere. Dette skjer ved at hårcellene i det indre øret dør, og dette skjer først i de områder som er mest følsomme for de lyseste tonene. De eldre vil dermed oppleve at gresshoppene og fuglekvitter ikke lenger høres. Etter hvert vil det også gå ut over taleoppfattelsen. I tillegg til ødelagte sanseceller i det indre øret vil også de sentrale hørselsbaner og selve oppfattelsessenteret i hjernen degenerere, og undersøkelser viser at elektrisk aktivitet i hjernen endres signifikant med alderen. Vi hører ikke bare dårlig de svake lydene, men lyden blir uklar og vanskelig å tolke. Talesignalet blir svakt og utydelig. Dette er et alvorlig handikapp som rammer en stor del av den eldre befolkning.

Over 70 år vil rundt 75 % ha et hørselstap som kan medføre problemer i dagliglivet. Over 80 år vil 90 % ha hørselsproblemer, dvs. at nesten alle av de aller eldste vil høre dårlig.
Hvert år får ca 50 000 personer høreapparater i Norge. Et høreapparat kan forsterke lyden, men kan ikke utligne alt rundt oss som gjør at lyden blir utydelig. De fleste vil derfor fortsatt ha litt problemer med å høre – selv med høreapparat.

Redusert hørsel kan medføre en rekke praktiske men også psykiske problemer. Dersom en ikke kan delta normalt i en samtalesituasjon faller en lett utenfor og blir sosialt isolert. Derfor er det viktig å trene seg på å delta i samtaler – ikke være redd for å spørre om folk kan gjenta siste setning. Det er de normalt hørendes plikt å ta deg med i samtalen.

Skaff deg et høreapparat

Mennesker som mister hørselen, brått eller gradvis, har lett for å komme inn i en sorgprosess. De blir deprimerte og isolerer seg. Da er det lurt å melde seg på kurs i regi av Hørselshemmedes landsforbund.

Et vanlig tegn på at hørselen begynner å bli dårlig, er at TV-en blir stående for høyt på, og at du føler deg isolert i samfunnet. Du får ikke med deg hva folk sier i forsamlinger og føler deg oversett i selskaper. Da er det på tide å sjekke hørselen.

Ikke aksepter at du bare hører litt dårlig. Gå til fastlegen og ta en test. Hvis den viser unormal hørsel, skaffer du deg en time hos en øre-, nese-, halsspesialist og deretter en audiograf. For det er like godt å venne seg til bruken av et høreapparat først som sist!

Høreapparater er noe du i Norge får dekket av trygden. Alle som har behov for det, har krav på et nytt apparat hvert sjette år. Du kan få fullgode digitale høreapparater fra 5500 kroner og oppover. Trygden dekker 5615 kroner per apparat, resten er egenandel.  Det er ikke sikkert at du trenger det siste og mest avanserte apparatet. På den annen side skjer det en rivende utvikling innenfor tekniske hjelpemidler for hørselshemmede.

Høreapparatene er blitt meget gode. Derfor er det et paradoks at det i Norge ligger høreapparater for to milliarder kroner ubrukt i skuffer og skap, de fleste hos pensjonister. Årsaken er at eierne ikke har lært seg å bruke dem, og til slutt har gitt opp. Når du har et høreapparat, hører du gjennom mikrofon og høyttalersystem. Det er ikke den hørselen du hadde før. Skal apparatet virke tilfredsstillende, må det justeres, og du må lære deg å bruke det.

Tester avgjør hvordan apparatet skal stilles inn. Her får du hjelp av audiograf. Du må regne med fem-seks besøk hos audiografen i utprøvningsperioden. Først da kan du være sikker på å ha et hjelpemiddel som passer i alle dine lyttersituasjoner. Hvis du ikke tar utprøvningen alvorlig, risikerer du at apparatet blir mest til besvær og ender i skuffen. Derfor gjelder det ikke å gi seg før alt er i orden. Å bruke et høreapparat kan ikke sammenlignes med å sette på seg briller. Du må bli kjent med det og bli glad i det.

FAKTA

Det er 600 000 hørselshemmede i Norge, de fleste seniorer. Hørselshemmedes Landsforbund har over 400 hørselshjelpere som gir brukerveiledning. For mer informasjon, se: www.hlf.no

Hørselshemmedes Landsforbund er den frivillige organisasjonen i Norge som vokser raskest.  I alt er det 45 000 medlemmer fordelt på 220 lokallag. Etter mer enn 50 års virksomhet er HLF blitt verdens største organisasjon for hørselshemmede. Sekretariatet teller 20 fast ansatte. Blant organisasjonens kampsaker er blant annet kravet om at myndighetene fjerner alle egenandeler på høreapparater og annet teknisk utstyr, kortere ventetid på utstyr, samt bedre oppfølgning av de hørselshemmede i kommunene.

10 hjelpemidler til et bedre liv
Det finnes i dag en rekke hjelpemidler som kan gjøre livet lettere for hørselshemmede. Det meste dekkes av folketrygden.

1. Høreapparat: Du får hjelp av en audiograf til å velge det rette apparatet. Tilvenning og justering er viktig for at du skal få fullt utbytte av hjelpemidlet.
2. Fasttelefon: Det finnes telefoner med teleslynge i røret. Lyden overføres fra telefonen til høreapparatet. Lyden forsterkes og støy filtreres bort.
3. Mobiltelefon: Det finnes egne teleslynger for mobiltelefon.
4. TV: Det finnes teleslynge for fjernsyn som sender til en egen telespole på høreapparatet.
5. Fjernkontroll av høreapparatet: Ved hjelp av en fjernkontroll kan du justere høreapparatet til riktig modus for TV, telefon og samtale. Moderne høreapparater har et eget lytteprogram for musikk.
6. Samtaleforsterker: Du kan ha med deg en trådløs samtaleforsterker til bruk i støyende miljø. For å høre hva som blir sagt, setter du en ved siden av den du vil samtale med. En retningsmikrofon sender trådløst til høreapparatet.
7. Teleslynge hjemme for TV, radio og musikkanlegg: Dette er den perfekte løsning for hjemmebruk.
8. Varslingsanlegg: Lampe som blinker når telefonen ringer, når det ringer på døren, eller når brannalarmen går.
9. Varslingsanlegg om natten: Du kan få en boks under hodeputen som vibrerer når telefonen ringer, brannalarmen går eller når vekkerklokken ringer. Meget nyttig, særlig for den som bor alene.
10. Utstyr i jobbsammenheng: Transportabel teleslynge med inntil 10 myggmikrofoner. Kan festes til alle i konferanse. Teleslynge på arbeidsplassen gjør det mulig å snakke i telefonen, delta i samtaler og konferanser. Gir en behagelig hverdag på jobb.

Synsproblemer

Tekst: Dag Bredal

De fleste av oss ser litt dårligere med alderen. Utover i 40-årene trenger vi mer lys, og rundt 50 trenger de fleste av oss briller. Etter hvert må vi også øke styrken på brillene. Når vi omtaler synsevnen, bruker vi vanligvis uttrykket synsskarphet. Den bestemmes av hvor nært man må holde en gjenstand for at den skal sees skarpt.

Linsene i øynene våre vokser langsomt gjennom hele livet og blir stadig tykkere på midten. Dette forandrer lysbrytningen og øyets evne til å innstille segslik at gjenstander kan ses skarpt i ulike avstander. Konsekvensen er at vi blir mer "langsynte", og må ha gjenstanden på lengre avstand for å kunne se den klart. Ytterligere brytningsfeil kan oppstå i det såkalte glasslegemet pga. endringene i struktur og sammensetning. En gradvis gulfarging av linsen gjør dessuten at det blir stadig vanskeligere å skille mellom blå og grønne farger. Alle disse normale endringene kan for de fleste kompenseres med riktige briller.

Grå og grønn stær

Den vanligste øyesykdommen er grå stær. Problemet er at linsen i øyet gradvis blir uklar og må skiftes ut. Alternativet er blindhet. De første eksperimentene med kunstige linser fant sted i 1949, og den moderne operasjonsteknikken ble tatt i bruk på 1980-tallet og er videreutviklet til dagens meget avanserte, trygge og gode metoden som nå benyttes. Øyeoperasjon for grå stær er i dag verdens hyppigst utførte operasjon med ca 14 millioner inngrep i året.

Glaukom eller grønn stær betyr at øyetrykket er blitt for høyt slik at synsnerven tar skade. Sykdommen har ingen symptomer utover en innsnevring av synsfeltet som skjer gradvis, og rammer 2 prosent av befolkningen over 40 år. Sykdommen diagnostiseres av øyelege ved undersøkelse av synsfeltet og måling av trykket i øyet. De fleste kan behandles effektivt med øyedråper, men hos de pasientene hvor dråper ikke gir tilstrekkelig trykkreduksjon kan det bli aktuelt med en operasjon for å få ned trykket.

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD)

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) kalles på folkemunne forkalkning, og er i dag den viktigste årsak til alvorlig synstap hos mennesker over 50 år. Sykdommen rammer skarpsynet og reduserer dermed evnen til å lese, kjenne igjen ansikter og se fjernsyn.

Det er to typer, våt og tørr. Den tørre er den vanligste og kan ses på som aldersforandringer som mange av oss får når vi kommer opp i årene. Dette er også den snilleste varianten og synet bevares oftest relativt bra. Man blir ikke blind, men lesesynet blir ødelagt og man risikerer ikke å kjenne igjen folk på gaten. Sykdommen utvikler seg gradvis og kan ikke behandles, men kanskje bremses. Hele 85-90 prosent av de som rammes av aldersrelatert makuladegenerasjon får den tørre varianten.

De resterende 10-15 prosent rammes av våt makuladegenerasjon. Denne sykdommen har en rask progresjon, slik at man merker det selv hvis man rammes. Fordelen med våt makuladegenerasjon er at den kan behandles. Sykdommen består i at det dannes nye blodårer under netthinnen som det blør eller lekker væske fra. Symptomene er et forvrengt bilde. Rette linjer blir skjeve, deler av bildet blir borte og det oppstår mørke skygger. Utviklingen skjer raskt, i løpet av dager eller uker. I hele Norge rammes ca 2 500 mennesker av våt makuladegenerasjon årlig. Behandlingen skjer ved at et vekstfaktorhemmende medikament injiseres i øyet. 90 prosent av pasientene beholder etter behandlingen det synet de hadde ved behandlingsstart. Hos ca 3 av 10 forbedres synet. Hos 10 prosent blir synet dårligere, til tross for behandlingen.  

Årsakene til AMD er ikke sikkert klarlagte. Noen kjente risikofaktorer er imidlertid avdekket. Høy alder, arvelighet og AMD i det andre øyet er sikre faktorer som øker risikoen for sykdommen. I tillegg er det vist at røyking alene synes å øke risikoen til det tredobbelte.

Overvekt, høyt blodtrykk og dårlig kosthold er andre faktorer som synes å være knyttet opp mot økt forekomst av AMD.

Stort fremskritt

Hvordan merker man så at man har våt AMD? Det vanligste symptomet er at man oppdager at rette linjer ikke lenger ser rette ut. Vinduskarmer, hushjørner eller flaggstenger ser buede eller bølgete ut. Fugene på badet virker ikke lenger rette. Ofte får man også en begynnende grå skygge midt i synsfeltet slik at et ansikt oppfattes som grått, uklart eller tåkete. Det anbefales at man driver selvtesting av øynene og husker at hvert øye må testes for seg. Det finnes ferdiglagede ruteark som er beregnet for dette. Skulle man få disse symptomene er det avgjørende at man kommer til undersøkelse hos øyelege så snart som mulig. Hvis det går for lang tid vil man kunne bli møtt med at sykdommen dessverre har gått for langt til at noe kan gjøres.

Ny behandling

Tidligere var behandling av våt AMD oftest et forsøk på å forsinke eller bremse utviklingen av synstapet. Det endelige synsresultatet var noe bedre enn for et ubehandlet øye, men likevel måtte mange pasienter akseptere et relativt dårlig syn. De siste årene har vi imidlertid fått medikamenter som på en langt bedre måte kan stoppe utviklingen og i mange tilfeller forbedre synet. Dette er medisiner som ved et lite nålestikk injiseres direkte inn i øyet. Behandlingen må vanligvis gjentas noen ganger med om lag en måneds mellomrom før man får kontroll på sykdommen. En slik behandling høres mye mer dramatisk ut enn den i virkeligheten er og de færreste opplever den som smertefull.

Et av de vanligste spørsmål øyeleger får fra pasienter med AMD på begge øyne er: Blir jeg blind? Til det er det å svare både ja og nei. Man blir sosialt blind siden leseevnen og muligheten til å gjenkjenne ansikter går tapt. Sidesynet og gangsynet bevarer man nesten alltid, slik at man beholder evnen til å bevege seg ute eller inne. Håpet er likevel at flest mulig skal få kjennskap til og tilbud om de nye behandlingsmetodene slik at en best mulig synsfunksjon beholdes. Det er helt avgjørende at man selv er oppmerksom på endringer i synet og oppsøker øyelege snarest hvis man har mistanke om at det kan dreie seg om AMD. Det er klart dokumentert at en god prognose ved behandling - er nært knyttet opp mot kort varighet av sykdommen.

Avastin er et legemiddel som er utviklet for pasienter med kreft i tykktarmen. Det er blitt benyttet mot våt makuladegenerasjon i mangel av et bedre egnet produkt, etter at amerikanske leger fant ut at det har gode virkninger også ved bruk i øyet. Legemidlet er imidlertid ikke offisielt godkjent for bruk i forbindelse med våt makula, og bivirkningene er ikke fullgodt dokumentert. Derfor er behandling med Avastin å regne som eksperimentell. I Norge går det sterkeste faglige miljøet innenfor syn, professorene på Ullevål Universitetssykehus, god for bruken av Avastin. De bruker det også på sine pasienter.

I 2007 kom imidlertid et nytt spesialdesignet medikament, kalt Lucentis, på markedet. Dette er et medikament som er spesielt utviklet mot våt makuladegenerasjon, det er registrert både i USA og Europa. Samtlige land utenom Norge og Italia har tatt det i bruk. Bare tre sykehus i Norge har tatt i bruk Lucentis. Det er Nordlandssykehuset i Bodø, Sykehuset Østfold og Retinaklinikken i Oslo.

Legene har full rett til å velge behandling, men de har også plikt til å informere pasientene om at de er gjenstand for en eksperimentell behandling. Mye tyder på at denne informasjonsplikten ikke alltid er overholdt. Pasientene vet ikke hva slags behandling de får, og er ikke klar over at behandling med Avastin må regnes som eksperimentell. Pasientene vet følgelig heller ikke at de ved å ”velge” en ikke godkjent behandling, stiller seg dårligere med hensyn til erstatning ved eventuelle skader eller bivirkninger – enn ved bruk av godkjent legemiddel.  

Søvnproblemer

Tekst: Leif Strøm

Mange mennesker har søvnproblemer – nesten hver femte person i dette landet. Jo eldre vi blir, desto vanligere er det at vi sliter med søvnen. Når vi passerer 60 år stiger antallet betraktelig, spesielt blant kvinnene. Nesten dobbelt så mange kvinner som menn strever med søvnen. Eldre mennesker bruker også mye sovemedisiner – over 40 prosent av alle sovemedisiner blir gitt til eldre. Dette kommer i tillegg til beroligende og andre medisiner.

De vanligste søvnproblemene hos eldre
Mindre dypsøvn, mindre drømmesøvn, flere nattlige oppvåkninger og tidlig morgen- oppvåkning. For menn er det vanlig at man må på toalettet for å late vannet - ikke minst når man får prostataproblemer. De som sliter mester i følge forskningenkvinner som bor alene, har depressive symptomer, er i begrenset aktivitet og bruker beroligende midler.

Mange klager på dårlig søvn. En stor, svensk undersøkelse viser at 40 prosent av 70-åringer var misfornøyde med søvnen, og godt over halvparten av 85-åringene. Andelen misfornøyde var dobbelt så stor hos kvinner. I en amerikansk undersøkelse som omfattet nesten 3 000 hjemmeboende over 65 år, rapporterte 21 prosent om plagsomme oppvåkninger, 13 prosent hadde innsovningsproblemer, og 9 prosent følte at de ikke var uthvilte om dagen.

De fleste av oss får en ny livssituasjon med alderen. Noen blir alene, mister mennesker som har stått dem nær, slutter å jobbe, flytter, osv. Noen får endret søvnmønster pga. endringer i livsstil; de lever kanskje roligere, beveger seg mindre og spiser dårligere.

Mange får aldersrelaterte helseproblemer – smerter i hofteledd og bein, leggkramper og ”urolige bein”. Noen må på toalettet flere ganger i løpet av natten fordi de har urinveisinfeksjon, prostataproblem, dårlig kontrollert sukkersyke eller hjertesvikt. Noen har pustebesvær pga. astma eller annen lungesykdom, hjertesvikt eller korte pustestopp (søvnapné). Andre har vansker med å bevege seg fordi de har hatt hjerneslag eller Parkinsons sykdom, og noen har alderspsykiatriske problemer som depresjon eller demens. Mange andre tilstander og inntak av medisiner (som kan være vanndrivende) kan også forstyrre nattesøvnen.

Når vi blir eldre, tåler vi medisiner dårligere. De utskilles langsommere enn hos yngre, og blir værende lenger i kroppen. Dermed kan de gi flere bivirkninger. Noen av oss spiser for lite, andre går ned i vekt av andre årsaker – det er ganske vanlig når vi blir eldre. Detter er med på å forsterkes problemene.

Mange bruker flere typer medisiner samtidig fordi de behandles for forskjellige sykdommer. Det øker risikoen for uheldige bivirkninger for søvnen, både fordi en del vanlige legemidler inneholder virkestoffer som kan gi søvnløshet, og fordi legemidlene kan påvirke hverandre og forsterke hverandres uheldige virkning.

Det gjelder bl.a. vanndrivende medisiner som blir tatt sent på kvelden slik at man må på toalettet om natten. Betablokkere for hjertet kan virke negativ, det samme kan en del smertestillende tabletter som inneholder koffein. Forstyrrende kan også SSRI-antidepressiva (”lykkepiller”) virke og teofyllin som brukes mot astma, tyroksin mot lavt stoffskifte. Har du brukt vanedannende medikamenter, og slutter brått med det, vil du en periode oppleve abstinenser som ødelegger nattesøvnen.

Snakk med legen din dersom du lurer på om ”dine” medisiner er årsaken til dårlig søvn. Du kan også få gode svar på apoteket.

NB! Ikke slutt brått med medisiner uten grønt lys fra legen.

For mye medisiner?
At eldre får så mye som 40 prosent av alle sovemedisiner tyder på at søvnvansker i eldre år er et kronisk fenomen. Imidlertid er det ikke bra om vi blir avhengige av sovemedisiner. De skal helst ikke brukes mer enn i 2 – 4 uker. Brukes de lenger, kan de begynne å virke mot sin hensikt og forstyrre søvnen i stedet for å fremme den. Mange utvikler også toleranse slik at de synes at de trenger mer for å få noen virkning.

Legemidler og fallskader
Mange fallskader, både de som skjer om natten og om dagen, kan skyldes legemidler. Inntak av sovemedisiner, gjerne sammen med andre smertestillende og avslappende tabletter virker sløvende.  Da kan man føle seg uvel, ustø til beins og ha svekket muskelkraft, noe som gjør at man har lettere for å falle. Mange sovemidler nedbrytes så langsomt i kroppen at virkningen vedvarer om dagen. Vi vet også at ulykkesrisikoen i trafikken øker med alderen, og noe av årsaken kan være medisinbruk.

Du kan gjøre noe for å bedre søvnen
Du må først og fremst sørge for å være trett. Som vi har sett ovenfor er det enslige som sliter mest med dårlig søvn. Vi mennesker er sosiale vesener og trenger påvirkning fra andre mennesker. Vi trenger også utfordringer og stimulans – tenk bare på hvor trett du er etter en dag med mange opplevelser. Prøv å bevege deg litt hver dag, ta kontakt med andre mennesker, og at du pass på å få nye inntrykk hver dag. Orker du – ta en tur i skog og mark. Naturen er vår beste sovemedisin.

Dropp middagshvilen. Den er deilig, men er en skikkelig søvntyv. Spar sovingen til natten! Mange eldre tar ikke bare én, men flere smålurer i løpet av dagen, og dette minsker naturligvis behovet for søvn om natten.

Kutt ned på medisinene. Men ikke gjør det uten å snakke med fastlegen din. Har du gått til flere leger og fått flere forskjellige medisiner, kan de sammen virke uheldig på søvnen din.Ta med deg alle tablettene i originalemballasje til fastlegen din. Bli enig med han/henne om hvilke du egentlig trenger. Må du slutte med medisiner, eller få nye, er det viktig med langsom nedtrapping eller opptrapping i samråd med legen. Det er mulig å skaffe seg grundig informasjon om virkninger og bivirkninger av de medikamentene du bruker. Det finnes gode og forståelige legemiddelhåndbøker både i bokhandelen og på biblioteket.

Urinlekkasje (inkontinens)

Tekst: Leif Strøm

Urinlekkasje er en vanlig lidelse blant eldre kvinner, men også en hos god del menn. I følge undersøkelser stiger urinlekkasje med alderen fra 10 % hos 20-åringer til 35 % hos kvinner på 75-80 år og over. Vi skiller mellom stressinkontinens og urgeinkontinens samt en kombinasjon av disse to.

Stressinkontinens oppstår ved fysisk belastning – for eksempel når du løfter, hopper, hoster, ler osv. Dette er den vanligste typen blant de yngre kvinnene. Ved denne formen for lekkasje føler man ikke trang til vannlating. Årsaken til lekkasjen er en defekt lukkefunksjon i urinrøret som følge av svekket lukkemuskel eller svekket støtteapparat omkring blærebunn og urinrør. Dette kan igjen skyldes manglende østrogenproduksjon og tidligere fødsler. Stressinkontinens medfører bare små mengder urin, og mer til ergrelse enn direkte plage.

Urgeinkontinens gir sterk vannlatingstrang. Urge betyr på engelsk: Sterk innskytelse. Lukkefunksjonen kan være normal, men aktiviteten i blæremuskulaturen har økt. Det kan skyldes skade eller sykdom i nervene som regulerer vannlatingen eller lokale forhold i blæreveggen. Det kan også skyldes andre sykdommer som skade i nervebaner – f.eks multippel sklerose.

Sensorisk urgeinkontinens gir sterk vannlatingstrang og urinlekkasje når kvinnen ikke når toalettet i tide. Hun klarer ikke å avbryte vannlatingen slik at det kommer store mengder urin.

Motorisk urgeinkontinens (uhemmet blære) skyldes aldersforandringer i det sentrale nervesystemet. Vannlatingen kommer plutselig uten varsel. Disse plagene rammer oftest de eldste kvinnene, som også lider mest av lekkasjeplager.

Overflow – overløpsinkontinens. Årsaken til at man rammes av ”overflow”, er at avløpet av urin fra blæren oftest ikke er tilfredsstillende. Går man med en konstant full blære som renner over, har man overflow-inkontinens. Blæren er utspilt, den ”skjelver” og fungerer ikke som den skal. Urinen renner bare dråpevis og man føler ofte at blæren ikke er ordentlig tømt. Svakheten i blæren kan komme av nerveskader, for eksempel på grunn av sukkersyke. Men også en stor prostata kan presse sammen urinrøret og blokkere for skikkelig utløp gjennom urinrøret. Denne form for inkontinens er vanligere blant menn enn blant kvinner.

Bruk av en del medisiner kan også føre til lekkasje – særlig enkelte blodtrykksenkende medisiner som er vanndrivende. Spør fastlegen din.

Urinlekkasje hos menn
Dette er mer utbredt enn mange tror - spesielt fra 60 år og oppover. De som er rammet av sykdommer som MS, parkinsonisme, diabetes eller forstøret prostata, har økt risiko for å få urinlekkasje. 
Det er få lidelser som er så sosialt hemmende som urininkontinens. Når det ikke er mulig ”å holde seg” og urinen bare renner, er det mange som kvier seg for å delta i sosiale sammenhenger. Studier viser at risikoen for å få urininkontinens blant menn er inntil 5 prosent under 60 år, nærmere 15 prosent for menn mellom 60 og 75 år og opptil 28 prosent hos menn som er 75 år eller eldre. Inkontinens blant menn er sterkt skambelagt, så antakelig er det store mørketall.

Mange lider virkelig under plagene. Menn som tisser på seg er skambelagt og svært få oppsøker lege. De lider i stillhet og mange isolerer seg. Noen går så langt som å binde en plastpose rundt penis – uten at dette hjelper særlig. Det viktigste er å få kontroll over urinblæren. Man må lære seg til å late vannet regelmessig og å tømme blæren ordentlig når man først er på do. Hvis ikke, kan man få sterk tissetrang, evt. med urinlekkasje – alt fra drypp til urinstråle.

Stressinkontinens er den vanligste formen for urininkontinens hos kvinner, men den kan også ramme menn - særlig menn som har vært operert for prostatabesvær.

Etterdrypp er en form for inkontinens som man kan få dersom man ikke tar seg god nok tid når man er på toalettet. Det som skjer, er at det ligger urin igjen i urinrøret som siden lekker ut.

Eldre mest utsatt. En utbredt årsak til dette er nevrologiske sykdommer som jo hyppigere rammer eldre enn yngre. Dette kan være sykdommer som MS, parkinsonisme, ryggmargskade eller hjerneblødninger. Men også urologiske sykdommer, som for eksempel forstørret prostata - som igjen fører til avløpshindringer, kan indirekte få betydning for utvikling av urininkontinens. Endelig har vi diabetes (sukkersyke) som jo særlig rammer eldre. Sykdommen kan føre til at nervene til blæren blir skadet. Også kronisk alkoholisme fører til nerveskader og dermed til inkontinens. Det finnes også en stor pasientgruppe hvor det ikke finnes noen konkret årsak.

Er du sterkt plaget av urininkontinens, bør du henvende deg til din fastlege. Legen vil først foreta en anamnese, dvs. en grundig sykehistorie for om mulig å kartlegge hvilke type inkontinens det dreier seg om og graden av denne. Han vil også undersøke urinen for å se etter infeksjon eller undersøke om urinen innholder blod. Det siste kan nemlig være et tegn på kreft i urinblæren, selv om dette opptrer sjeldent. Deretter vil legen undersøke om det er noe galt i blæren eller i nervesystemet. MS kan f. eks. debutere med urininkontinens. Kontroll av prostata samt urin- og blodprøver er også en del av undersøkelsen. Av og til undersøker legen om pasienten tømmer blæren godt nok ved toalettbesøk og svært ofte blir pasienten i tillegg bedt om å føre dagbok hvor han fører ned når han tisser og når han får tissetrang - evt. også lekkasje. Når det er påkrevet, henviser legen pasienten videre til en spesialist på området f.eks en urolog. Også her kan det bli tale om målinger på hvordan man tisser og om man tømmer blæren godt nok. I tillegg bruker urologen ultralyd og foretar ”flowmålinger” på vannlatingen.

Behandlingen varierer selvfølgelig avhengig av årsak. Behandling av stressinkontinens består hovedsakelig av opptrening av bekkenbunnen. Tilføring av østrogen er også en mulighet for kvinnene. I sjeldne tilfeller kan det brukes kirurgi eller elektrostimulering. For urgekontinens finnes det medisiner som påvirker blæremuskulaturen. Hjelpemidler som truseinnlegg og bleier får du i de fleste dagligvareforretninger, på apoteket og i bandssjistforretninger.

Praktiske råd:
Det er viktig å ha regelmessig vannlating, for eksempel hver annen eller hver tredje time. Noen mennesker går alt for sjelden på do.  Pass på å tømme blæren ordentlig ved toalettbesøk. Vær forsiktig med å drikke, for eksempel te eller kaffe etter klokka syv på kvelden – dette på grunn av faren for nattlig inkontinens. Har du opphovning i beina på grunn av mye væske, ligg med bena høyt en time før du legger deg om kvelden. Det finnes medikamenter som demper aktiviteten i blæren. Snakk med fastlegen din.

Operasjon er mulig for noen.Hvis det dreier seg om urgeinkontinens der avløpet er dårlig, kan man åpne dette ved en operasjon. Operasjon ved prostataforstørrelse er relativt kurant. Varmebehandling via et spesialapparat som føres inn via urinrøret er også en mulighet. Det finnes også en rekke spesialoperasjoner, men disse benyttes forholdsvis sjeldent. En av disse går ut på å operere inn en pacemaker, en modulator som stimulerer nerven som går til blæren.

Oppsøk lege når problemet blir plagsomt. Det er ingen grunn til å skamme seg eller prøve å skjule problemet. Det er en helt naturlig lidelse som legen din vet mye om. Mange andre sliter med det samme.

Svimmelhet

Tekst: Leif Strøm

Hver og en av oss kan oppleve svimmelhet forskjellig – hva med for eksempel uttrykket ”svimmel av lykke”? Det er jo positivt, men vanligvis snakker vi at vi blir svimle når vi reiser oss brått, snur oss for fort, eller ser for lenge opp i luften med nakken bøyd bakover. Noen blir svimle og kvalme i en båt, bil eller fly – andre tåler dårlig å reise med tog eller buss. Svært mange får kvalmefornemmelser når de leser og befinner seg inne i noe som beveger seg. De fleste av disse tilstandene kan forebygges med reisesyketabletter.

Man skal ta vedvarende svimmelhet alvorlig
Selv om svimmelhet sjelden skyldes noe alvorlig, så kan det forekomme. Det er vanskelig å diagnostisere pasienter som lider av svimmelhet. Plages du av svimmelhet vil anbefale en undersøkelse for å fastslå om det foreligger tilstander som kan være farlige. Bakteriell infeksjon i likevektsorganet (populært kalt virus på balansenerven) er det mest kjente. Noen kan oppleve sprekker i membranen mellom mellomøret og det indre øret. Det forekommer av og til ved store trykkforandringer - som for eksempel ved for rask oppstigning ved dykking. Svulst på balansenerven kan også være en årsak. Det registreres omkring 15 til 20 tilfeller av dette i Norge hvert år. Hjerneblødning og andre typer hjernesvulster er mer sjeldne årsaker. Langt vanligere er det at svimmelheten skyldes krystaller i likevektssystemet. Små krystaller forskyver seg ut til buegangen i labyrinten. Dette fører til anfall av svimmelhet som kan være meget ubehagelige. Selv små hodebevegelser kan utløse kraftige svimmelhetsanfall – så kraftige at de kan være invalidiserende. Disse kan behandles av lege.

Svimmelhet hos eldre skyldes som oftest dårlig blodforsyning til hjernen og likevektsapparatet. Du kjenner følelsen av at rommet går rundt når du reiser deg opp fra stolen, sofaen eller sengen? Du er ikke alene, og dessverre er det umulig å helbrede denne form for svimmelhet. Det beste du kan gjøre er å akseptere den og lære deg å beherske den. Bruk god tid på å reise deg eller forandre stilling. Hold deg i god fysisk form – det kan redusere svimmelheten. Prøv også å stresse ned. Samtidig er det viktig å ha et aktivt liv. Massasje av nakken kan lette på de stramme skuldrene som kan være årsaken til svimmelhet. Er du så svimmel at du har vanskelig for å holde balansen, bør du bruke stokk eller gåstol.

Epidemisk svimmelhet kan oppstå i forbindelse med helt vanlige sykdommer. Som regel går det raskt over. Enkelte typer antibiotika brukt i lang tid, kan skade det indre øret, og gi ustøhet og svimmelhet. Så har vi "Meniérs sykdom". Ca. 2.000 mennesker i Norge lider av denne sykdommen. Den skyldes skader i det indre øret (likevektsorganet). Meniérs sykdom gir nedsatt hørsel, øresus og plutselige svimmelhetsanfall. Du kan gå på gaten og plutselig få et kraftig svimmelhetsanfall.

Du bør oppsøke lege hvis du får anfall i forbindelse med en virusinfeksjon eller anfallene gjentar seg over flere uker. Hvis du samtidig får andre symptomer som for eksempel sterk hodepine, øresus, nedsatt hørsel eller annen sykdomsfølelse, bør du også kontakte lege.

Ved alvorlige og gjentagende svimmelhetsanfall vil man først bringe på det rene om det er fare for hjerte- og karsykdom, hjernesvulst, nevrologisk sykdom eller noe annet alvorlig. Man sjekker også om det er skader i det indre øre - f.eks. Menieres sykdom - eller virussykdommer. Krystallsyken bør kunne fastslås av din fastlege eller en øre-, nese og hals-spesialist. Den vanligste måten å behandle krystallsyken på er ved å gi overkroppen raske bevegelser på en bestemt måte, for derved å få krystallene på plass. De fleste får gode resultater av dette, men det kan forekomme tilbakefall. Da bør behandlingen gjennomføres på nytt. Den hyppigste årsaken til svimmelhet og ustøhet er likevel forstyrrelser i blodtilførselen til hjernen og det indre øret hos eldre. Dette kan ikke behandles av lege. Mye kan likevel bli bedre med fysioterapi, balanseøvelser, hjelpemidler som spaserstokk, evt. rullator. Fysisk aktivitet er også viktig. Det finnes også svimmelhetsdempende legemidler.

Kort om svimmelhet:

Sirkulasjonsforstyrrelse: Svimmelheten oppstår spontant og hurtig ved brå bevegelse, for eksempel når man står raskt opp av sengen. Særlig hos eldre, kan symptomene være av noe lengre varighet, noe som vanligvis skyldes dårlig blodsirkulasjon til hjernen og det indre øret. Nedslitte nakkevirvler hos eldre, som fører til redusert blodsirkulasjon i det indre øret, kan også føre til svimmelhet. Plagene øker ved psykiske og fysiske påkjenninger.

Krystallsyken: Forskyvning av krystaller i balanseorganet fører til hurtige og hyppige og til dels voldsomme svimmelhetsanfall. Årsaken er ukjent.

Traume: Hodetraume med hjernerystelse og tinnings beinbrudd kan medføre svimmelhet. Det samme kan raske lufttrykksendringer, som ved dykking. Dette går ofte under betegnelsen "dykkersyke".

Medikamenter: En rekke medikamenter kan utløse svimmelhet. Dette gjelder særlig antibiotika (amino-glycosider). Men også kinin og salisyl i store doser kan gi svimmelhet. Det samme kan løsemidler, insektsmidler mv. Noen medikamenter, som brukes daglig, kan ha svimmelhet som bivirkning.

Infeksjoner: Både virus- og bakterieinfeksjoner kan føre til svimmelhet, gjerne i forbindelse med en mellomøre-infeksjon.

Økt væsketrykk i det indre øret. Den mest kjente tilstand er ved Meniérs sykdom som både fører til svimmelhet, nedsatt hørsel og øresus.

Reisesyke: Bilsyke og sjøsyke medfører gjerne svimmelhet. Ofte følges svimmelheten av kvalme og brekninger.

Psykiske påkjenninger hos psykisk labile mennesker kan føre til svimmelhet.

Kontakt lege hvis:

• Svimmelheten opptrer i forbindelse med en virusinfeksjon
• Svimmelheten gjentar seg over 3-4 uker
• Svimmelheten ledsages av andre symptomer som sterk hodepine, øresus, nedsatt hørsel eller annen sykdomsfølelse.

Eldre faller lettere enn unge

Omtrent en tredjedel av alle eldre mennesker i dette landet faller én eller flere ganger hvert år. Resultatet kan bli sykehusbehandling og lang liggetid.  Ethvert fall blant personer som er over 75-80 år, må tas alvorlig og følges opp av helsevesenet.

Fallet kan være et rent uhell, og behøver ikke bety at noe er galt. Men er du over 75-80 år og har hyppige fall bør du være på vakt. Det kan da skyldes underliggende helsesvikt. Det er viktig at legen din finner ut hvorfor du faller. Mange medisinske årsaker har effektive behandlingsmuligheter. Hverdagen din kan også legges om slik at risikoen for fall blir mindre.

Det er ikke flaut å ha tendens til å falle – mange har det på samme måten. Snakk med fastlegen om det. Sammen kan dere finne ut årsaken, og dermed ha mulighet til behandle en eventuell helsesvikt på. Det kan også være mange enkle måter å forandre rutinene dine på.

Statistikken viser at hver tredje hjemmeboende person over 65 år faller minst en gang hvert år. Hvert tiende fall fører til alvorlige skader. De som bor på sykehjem er enda mer utsatt for fall. Annenhver sykehjemsbeboer faller to eller flere ganger hvert år. Både falltendensen og skadetendensen øker med alderen, og mørketallene er store. Antagelig er det langt flere eldre som plages av fall enn det statistikken viser. 

Har en person først falt en gang, er det stor sannsynlighet for at vedkommende vil falle igjen. Etter et fall kan man komme inn i en ond sirkel med spenninger som skyldes redsel og frykt for nye fall. Muskulaturen stivner. Bevegeligheten blir svekket og risikoen for fall øker ytterligere. Andre risikofaktorer er høy alder, svekket rørighet og vanskeligheter med å gå, svimmelhet og nedsatt balanse, svekket syn, mentale problemer, flere kroniske lidelser samtidig, stort forbruk av forskjellige medikamenter eller alkoholmisbruk.

En undersøkelse viser at ustøhet, svimmelhet eller balansesvikt var årsaken til over halvparten av alle fall blant eldre. To av ti falt fordi de snublet og litt flere enn en av ti falt fordi de gled. Aldersforandringer kombinert med demens, hjerte-karsykdommer, medisinbruk, svekket syn, benskjørhet, muskel- og skjelettlidelser, hyppig vannlating, depresjon, underernæring eller vitaminmangel kan være noen av årsakene til falltendens blant gamle.

Forebygging

Det er ikke mulig å avverge alle slags fall. Men det kan iverksettes mange typer tiltak: Dårlig syn på grunn av grå stær, kan opereres. Vonde føtter kan få pleie. Demens-pasienter kan få en medisin som øker deres oppmerksomhet. Slitasje i hofte kan opereres. Et nyttig tiltak for å forebygge lårhalsbrudd hos pasienter med benskjørhet, er å bruke hoftebeskyttere som du nå kan få på blå resept.

Fysioterapeuten tilbyr treningsprogram som styrker musklene og bedrer balansen.  Ergoterapeuten ser på forholdene i boligen og kommer med forslag til endringer slik at det praktiske liv blir lettere - som rullator, støttehåndtak, arbeidsstol og trygghetsalarm. I boligen er det lurt å fjerne snublefeller som dørterskler og løse tepper, merke dører og sørge for god belysning

Styrke- og balansetrening er et av de mest effektive tiltakene for å forebygge fall og fallskader. Å gå og komme seg opp fra gulvet er en del av disse øvelsene. Treningen bør foregå under veiledning av fysioterapeut, hjemmesykepleier eller andre som er skolert. Dette fungerer godt, selv om du er over 80 år. Kort sagt - mye kan gjøres bare begynner å snakke om det.

Benskjørhet (osteoporose)

Tekst: Leif Strøm

Annenhver norske kvinne og hver fjerde mann over 50 år vil få et brudd som følge av benskjørhet (osteoporose). Denne sykdommen huler ut skjelettet og fører til smertefulle sammenfallsbrudd i ryggen samt brudd i armer og ben.  Det er litt uklarhet i årsakene til sykdommen, men vi vet mye om hvordan den utvikler seg. Det kommer også stadig nye og bedre medisiner som hindrer benbrudd og demper smerter.

Norge topper verdensstatistikken når det gjelder benskjørhet.Anslagsvis 225 000 norske kvinner har benskjørhet - 140 000 av disse og 90 000 menn over 50 år har forandringer i ryggen som kan være forårsaket av kompresjonsbrudd (sammenpressing av ryggvirvlene). Et ukjent antall får kroniske smerter etter slike brudd. Hvert år bryter 15 000 personer håndleddet og 9 000 bryter lårbeinet.

Benbygningen vår lever. Den trenger både næring og mosjon for å bygges opp og for bevare sin styrke. Selv om ben kjennes hardt, ser den nesten porøs ut i et mikroskop – som en vellagret sveitserost. I benvevet er det celler som bygger opp benvevet (osteoblastene), og andre celler som bryter det ned (osteoklastene). Dette er en prosess som pågår hele livet.

Til vi er 25 – 30 år, jobber osteoblastene best, og benvevet bygges opp. Derfra får osteoklastene overtaket. Sakte men sikkert blir knoklene våre skjørere. Etter menopausen stopper det kvinnelige kjønnshormonet østrogen nesten opp. Da får osteoklastene ekstra fart og bentapet akselererer. Menn har større benmasse i utgangspunktet - derfor er sykdommen mindre utbredt blant dem.

Når får vi benskjørhet?Hadde vi alle blitt godt over 100, ville alle blitt benskjøre. Men fordi vi har mye å gå på, kan osteoklastene gjøre ganske mye skade uten at vi vet det. Noen kan miste så mye som en tredjedel av benmassen uten å merke det før de får sitt første benbrudd.  I verste fall vil enkelte oppleve at de faller fordi lårhalsen for eksempel brekker – og ikke at den brekker fordi man faller.

Bruddene og følgetilstander av bruddene gjør vondt, og mange har store smerter, særlig i ryggen der de kan få sammenfallsbrudd nesten uten belastning. Ryggsøylen vil da etter hvert krumme seg, og det blir vanskelig å rette ut ryggen.

Tynne kvinner har større risiko for benskjørhet. Dette skyldes blant annet at østrogen dannes i fettvevet – det er med på å bremse bentapet når det setter inn ved overgan­gsa­lderen. Litt ekstra kjøtt på bena kan også virke som beskyttende polstring ved fall. Dermed har ikke runde kvinner like lett for å slå seg og brekke ben som tynne kvinner. Røyking og mangel på mosjon øker risikoen, det samme gjør visse mage- og tarmsykdommer og for høyt stoffskifte, samt medisiner som prednison og prednisolon. Spør legen din om du tror sykdommer du evt. har, eller medisiner du bruker, øker din risiko.

Benmassemåling er den eneste sikre måten du har for å få vite om du har benskjørhet. Undersøkelsen kan gjøres ved offentlige eller private røntgeninstitutt, og det finnes flere typer spesiallagde røntgenapparat som måler bentettheten i ryggen, håndleddet, underarmen eller hælbeinet. Ultralyd kan også benyttes.

De mest pålitelige måleresultatene får man ved å måle bentettheten flere steder i kroppen. Det er laget skalaer for normal bentetthet i ulike aldre, og en måling vil vise om du ligger over eller under normalen på denne skalaen.

Forebygging

Kalsiumrike matvarer og mosjon kan til en viss grad forebygge benskjørhet. Melk og meieriprodukter sammen med grønn mat og sjømat. Kalsumopptaket i kroppen trenger D-vitaminer for å være effektivt. D-vitamin – også kalt solvitaminet – finnes naturlig i sterk sol, tran og fet fisk. Skjelettet bygges opp frem til vi er ca 25 år. Det er spesielt viktig at barn og unge får nok kalsium, D-vitamin – og nok mosjon. Hos personer med benskjørhet anbefales et kalsiuminntak på 1500 mg daglig.

Vi har medisiner som bremser de bennedbrytende kreftene og vi har medisiner som stimulerer de benoppbyggende – og dermed minske risikoen for benbrudd.  Den siste typen er den nyeste.

Kalsium og D-vitamintilskudder grunnlagetall behandling av benskjørhet og anbefales som kosttilskudd til alle som har sykdommen.

SERM (selektive østrogenreseptormodulatorer) er en medikamentgruppe som er et alternativ til bisfosfonater. Dette er medikamenter som binder seg til samme bindested i cellen som østrogen. Det har østrogenets positive virkning på skjelettet, mens det har motsatte effekter av østrogen i andre vev, bla reduserer det risikoen for brystkreft.

Det nyeste behandlingsprinsippet er medisiner som stimulerer de benoppbyggende cellene, osteoblastene. Teriparatid er et syntetisk hormon som ligner kroppens eget paratyroideahormon PTH. Dette er en injeksjonsvæske som tas som sprøyter, omtrent som insulinssprøyter. Behandlingen går over 18 måneder og er det dyreste middelet mot benskjørhet, en kur koster 80 000 kroner. Dette medikamentet gir større økning i bentettheten enn noen andre medikament som finnes i dag. Det er et alternativ hos de aller dårligste, og det må søkes trygdekontoret om refusjon for hver enkelt pasient. Behandlingen minsker risikoen for ryggvirvelbrudd med ca 50 prosent.

Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen beskytter mot benskjørhet og forebygger risikoen for benbrudd. Ved klimakterieplager sammen med benskjørhet, er østrogenbehandling imidlertid et godt alternativ, men kan også føre til kreft. Et forebyggende alternativ til østrogenbehandling kan være tibolon som er et syntetisk hormon med noen av de samme virkningene som østrogen. Dette preparatet gir også en liten økning i risiko for brystkreft, mens virkningen på hjertesykdom og hjerneslag foreløpig ikke er kartlagt.

Ingen av de medisinene som brukes i behandlingen av benskjørhet har smertedempende effekt i seg selv. Men hvis de forhindrer at det oppstår nye brudd, vil smertene fra tidligere brudd erfaringsmessig langsomt reduseres hos de fleste. Naturligvis kan man bruke vanlig smertestillende medisiner i tillegg til medisiner mot benskjørhet. Sammen med fysioterapeut kan man også lære å mestre smertene på en hensiktsmessig måte.

Riktig medisinbruk

Tekst: Leif Strøm

Medisiner er til stor nytte for mennesker når de blir brukt riktig. Alle medisiner har fordeler og ulemper. Ulemper kalles ofte bivirkninger. Disse må avveies i forhold til alvorligheten av det som skal behandles. I behandlingen av en alvorlig kreftlidelse vil de fleste være villig til å akseptere flere bivirkninger enn om medisinen brukes til å behandle mindre alvorlige plager. Ulempene må altså stilles opp mot fordelene.

Pass på magen

Ved behandling av hodepine brukes mange typer medisin, fra reseptfri medisin til reseptpliktige, med flere eller færre bivirkninger. Mange av disse medisinene kan ha uheldig virkning på magesekken ved hyppig og langvarig bruk. Overmedisinering kan dessuten ha omvendt effekt – slik at hodepinen faktisk blir verre. Poenget med all behandling er at den totalt sett skal være positiv dersom man ser behandlingsresultatet under ett. Slik er det også med hodepinebehandling. Med det menes at du har funnet frem til en medisin som gir lindring av plagene uten for store ulemper for deg, spesielt dersom medisinen skal brukes over tid.

Velg din medisin

Det er mange meninger om hvilken medisin som er best, og mange produsenter av medisin bruker mye penger og ressurser for å kunne tilby god medisin. Det viktigste er at den enkelte pasient finner en medisin som lindrer og som kan taes på en måte som pasienten foretrekker. Det er viktig at både pasient og lege har et realistisk forhold til i hvor stor grad medisinen kan hjelpe, og at man også tar i bruk ikke-medikamentell behandling.

Hos de fleste oppnås det beste resultat dersom følgende er oppfylt:

• Du har fått riktig diagnose
• Du har god innsikt i egne plager
• Du har fått informasjon om ikke-medikamentelle behandlingsprinsipper og bruker det i en kombinasjon med egnet medisin for deg
• Du og legen din har et realistisk forhold til i hvilken grad medisin kan hjelpe deg.
• Doseringsanbefalinger følges.

Behandling uten medisin
Her er noen enkle praktiske råd om hva du selv kan gjøre uten å bruke medisin for å lindre din hodepine. Noen ganger fungerer dette alene, andre ganger samtidig med riktig medisinbruk.

Praktiske tiltak

• Regelmessig mosjon og masse frisk luft kan virke forebyggende. Noen pasienter opplever at hodepinen kan utløses av mosjon, men det er ofte trenbart og terskelen for hvor mye aktivitet som utløser hodepine, kan flyttes ved regelmessig tilpasset mosjon.
• Alle mennesker opplever til tider stress, men dersom det er mulig å planlegge dagen slik at dette unngås vil det hos mange være en fordel
• Psykiske belastninger kan hos mange resultere i økt hodepine. Psykiske vansker vil alle kunne oppleve fra tid til annen, men dersom dine plager er vedvarende kan spesifikk behandling rettet mot dette også forbedre din hodepine.

Migrenetriggere

Med dette menes forhold som kan ha betydning for å utløse migrene. Det er viktig å være klar over at triggere oftest har liten betydning når bare en trigger er til stede. Dersom flere triggere forekommer samtidig vil sannsynligheten for et migreneanfall øke. Kontroll over disse triggere er viktig for å kunne kontrollere migrene.

Oversikt over vanlige migrenetriggere

• Søvn, for mye, for lite, eller uregelmessig
• Kosthold, uteblitte måltid, uregelmessig spisemønster eller for lite matinntak
• Visse matsorter, typiske har vært ost, citrusfrukter, sjokolade, vin og kaffeabstinens. Det er viktig å være klar over at det kun er noen som får migrene av disse matsorter. Ikke helt sjelden kan noen få lyst på disse matsorter i startfasen av et anfall. Det betyr at anfall er på vei uavhengig av om matsorten spises eller ikke, men dersom du føler at visse matsorter utløser migrene hos deg bør du selvfølgelig unngå disse
• Muskelverk kan påvirke migrene
• Omgivelser, som sterkt lys, sterke lukter, værforandringer, dårlig inneklima
• Anstrengelser, både fysisk og psykisk
• Psykiske belastninger eller samtidig psykisk sykdom
• Andre samtidige sykdommer som forkjølelse og lignende
• Hormonelle forhold.

Noen enkle regler

• Regelmessig døgnrytme, stå opp og legg deg på omtrent samme tid. Forsøk å oppnå 7-8 timer søvn. Unngå dagsøvn.
• Regelmessige måltider, ikke hopp over frokost eller andre måltider. Forsøk å spise sunn mat, unngå sjokolade eller tilsvarende i stedet for et ordentlig måltid hvis du er sulten
• Regelmessig lett mosjon, eks rask spasertur 30-60 min hver dag.

Tid for en helsesjekk?*

Tekst: Dag Bredal.

Dr. Finn Berset tror at et langsiktig samarbeid mellom lege og pasient kan bety lengre liv og forbedret livskvalitet. Derfor har doktoren fra Ålesund etablert en kjede av private medisinske sentre og sykehus som tilbyr et systematisk opplegg for helseundersøkelser med alders- og risikorelatert frekvens. Doktor Finn Berset fikk ideen til RiskRed® (Medi 3’s Risiko Reduksjonsprogram) da styrelederen for det private sykehuset han drev i Ålesund fylte 60 og ba ham gi seg en grundig helsesjekk. Styrelederen var i fremragende form og alle prøvene viste at han var frisk, inntil man ved hjelp av ultralyd fant en liten klump i den ene nyren hans. Som en ekte sunnmøring valgte han å fjerne nyren. Det var et klokt valg. For det var kreft i et tidlig stadium. Nyrekreft har vanligvis ikke noen god prognose, men fordi den ennå ikke hadde utviklet seg ble dette en relativt ufarlig lidelse. mannen lever i beste velgående i dag, og er like sprek. I de par årene Medi 3 har drevet RiskRed®-programmet, har legene påvist kreft i ytterligere 4-5 nyrer og en rekke andre mer og mindre alvorlige lidelser gjennom tidlig diagnostikk.*

Alle er vi opplært til å lytte til kroppens signaler. Har du smerter, er det en varsellampe. Da går de fleste av oss til legen. Problemet er at kroppen gir mange signaler. Å tolke dem er ikke alltid så enkelt. Kanskje er det klokt å ta en grundig helsesjekk med jevne mellomrom? Forutsetningen er at den er så grundig at du kan være rimelig sikker.

Undersøkelsene hos Medi 3 gjennomføres ut fra alder og behov, vanligvis hvert eller annen hvert år. Målet er å avdekke risikoen for sykdom og oppdage sykdom tidligst mulig, det vil si før man har fått noen urovekkende symptomer. Tidlig-diagnostikk gjør at du kommer hurtigere over i behandlingsfasen, som regel på et tidspunkt da sykdommen fremdeles kan behandles uten for store komplikasjoner.

Kritikken av screeningundersøkelser dreier seg om falske positive funn, det vil si at testene sier at du er syk, mens du i virkeligheten er frisk. Slike utslag kan være en ubehagelig opplevelse for den enkelte og det kan også føre med seg nye undersøkelser som viser seg å være unødvendige. Det er selvsagt også en risiko for falske negative resultater. Det vil si at testen viser at du er frisk, mens du i virkeligheten har en sykdom. Ulempen her, er falsk trygghet. Likevel er tidlig-diagnostikk i ferd med å vinne frem også innenfor offentlig helsevesen. National Health Service i Storbritannia anbefaler nå fem store helsesjekker i løpet av livet.

Screening i Norge gjøres i dag bare på følgende grupper

• Brystkreft hos kvinner (hvert 2.år i aldersgruppen 50-69 år)
• Underlivskreft hos kvinner (”rutinemessig celleprøve av livmorhalsen” anbefales hvert 3.år hos alle voksne kvinner”)
• Tykktarmskreft (regelmessig coloscopi til pasienter med arvelig høy forekomst av kreft og polypper i tykktarmen).
• Tuberkulose (risikogrupper og alle sjøfolk).

I utgangspunktet skal fastlegen ikke utføre en ”helsesjekk” på friske personer uten at du selv bekoster både undersøkelsen og alle rutinemessige prøver. Du må derfor være forberedt på å måtte bekoste noen av prøvene og undersøkelsene selv! Fastlegen skal imidlertid også ha fokus på forebyggende tiltak og har egne takster til bruk ved tidkrevende veiledning mv.

Spørsmål du bør stille til din faste primærlege

- Gode råd fra Dr. Finn Berset, Medi3

Forbered deg til legebesøket

Uansett valg av lege, privat eller offentlig, bør du alltid forberede deg til møtet med legen. Av enkle forberedelser kan nevnes:

• Lag huskeliste (punktvis oppsatt slik at den er oversiktelig for deg selv) over hva du ønsker svar på i dagens møte med legen.
• Ta med relevant informasjon (har du besøkt andre leger, tatt røntgenundersøkelser eller lignende som kan være relevante for dagens problemstilling)
• Oppsøker du ny lege, lag et resymé over tidligere sykdommer, tidligere undersøkelser, navn og dosering på faste medisiner som du kan gi til legen.
• Be om skriftlig tilbakemelding på alle prøver og undersøkelser som blir foretatt.

De aller fleste leger vil være takknemlig for slike forberedelser. Det sparer legen for arbeid og gjør at dere kan bruke tiden sammen på en effektiv måte.

Spørsmål du bør stille deg selv før undersøkelsen hos lege

• Føler jeg meg frisk?
• Hvor mye har vekten endret seg siste 5 år?
• Har vekten gått ned mer enn 5 kg siste året – uten at jeg har villet det?
• Er matlysten god?
• Er avføringen regelmessig og normal (fast konsistens uten tegn til blod eller slim)- eller har den endret seg siste året?
• Blir jeg mer tungpusten enn friske jevnaldrende ved fysiske anstrengelser (når vi går tur sammen eller lignende)?
• Føler jeg meg svimmel og/eller får jeg ubehag i brystet/armen ved fysiske anstrengelser?
• Er seksuallyst og/eller evne tilfredsstillende?
• Har vannlatingen endret seg? (Må jeg opp om natten – i så fall hvor mange ganger- og er trykket på strålen blitt svakere).
• Har jeg ufrivillig urinlekkasje?

Her presenterer dr. Finn Berset spørsmål du bør stille til din faste primærlege og inndelt i aldersgrupper (for hvert ti-år) fra 50 til 90.

Aldersgruppe 50-60 år:

Begge kjønn:

Begge kjønn, røykere eller tidligere røykere

Kvinner:

Menn:

Aldersgruppe 60-70 år:

Begge kjønn:

Begge kjønn, røykere eller tidligere røykere

Kvinner:

Menn:

Aldersgruppe 70-80 år:

Begge kjønn:

Begge kjønn, røykere eller tidligere røykere

Kvinner:

Menn:

Aldersgruppe 80-90 år:

Begge kjønn:

Kvinner:

Menn:

En slik sjekkliste kan under ingen omstendighet regnes som fullstendig og heller ikke som noe som du skal forlange ved hver legeundersøkelse, men må brukes som et utgangspunkt for diskusjon, presiserer dr. Finn Berset. Legen skal utfordres på å bruke sine kunnskaper til å gi deg de beste rådene basert på gjeldende medisinsk fagkunnskap. Det vil stort sett lønne seg å lytte til legens råd!

Del 5. Planlegging av seniortilværelsen

Juridisk planlegging

Arv og testament

Tekst: Dag Bredal*. Ajourført i november 2008 av advokat Audhild Freberg Iversen

Verdien av formuene som overføres fra én generasjon til den neste, er sterkt stigende. Tenk bare på verdien av boligeiendommer som kommer til å bli overført ved arv de neste 20 år. Dette fører til dramatiske endringer i det norske folks formuesforhold. Arvereglene er relativt kompliserte, og det kan her bare bli tale om å gjøre rede for hovedtrekkene.

Det er to typer arv: Slektsarv og testamentarisk arv. Gruppen slektsarving må igjen deles i to kategorier, nemlig livsarvinger og utarvinger. Livsarvinger er barn, barns barn osv i rett nedstigende linje. Utarvinger er de øvrige arveberettigede slektninger.

Slektsarv

Loven inndeler slektsarvingene i tre såkalte arvegangsklasser. Livsarvingene kalles første arvegangsklasse. Er alle arvelaters barn i live på arvetidspunktet, deler de hele arven likt mellom seg. Er ett av barna i søskenflokken død før arvelater, deles barnets arvelodd likt mellom dennes livsarvinger. Har ikke barnet livsarvinger, øker de øvrige arvingers andeler tilsvarende.

Dør arvelater uten livsarvinger, går arveretten til dennes mor og far. Er mor og far døde, fordeles arven mellom deres etterkommere. Det betyr at arvelaters søsken og deres barn arver. Prinsippene for fordelingen er den samme som i første arvegangsklasse. En søster eller bror mottar arv både fra mor og far, mens en halvsøster eller halvbror bare mottar arv fra den felles moren eller faren. Dette er andre arvegangsklasse.

Er både mor og far døde uten å etterlate seg andre barn enn avdøde og de selv ikke har hatt søsken, går arven til besteforeldrenes slektsledd. Dette er tredje arvegangsklasse. I praksis vil det si tanter, onkler, kusiner og fettere. Oldeforeldre, og fettere og kusiners barn, arver ikke.
Har avdøde ikke opprettet testament vil staten være ”enearving”.

Arvegangsklasser

Så lenge det er noen gjenlevende i første arvegangsklasse, utelukkes alle andre slektninger fra arv. Først når denne arvegangsklasse er utdødd, går arven over til neste arvegangsklasse.

Innenfor arvegangsklassen arves det etter linjer (eller grener), ikke etter hoder eller hvor mange ledd det er mellom arving og arvelater. Av det følger at hvis arvelater etterlater seg én sønn og to barnebarn etter en avdød datter, kan ikke sønnen kreve hele arven, og barnebarna kan ikke kreve tredeling. Etter loven arver sønnen halvparten og barnebarna må dele den andre halvparten.

Pliktdelsarv

I Norge kan ikke arvelater bestemme hvem som skal ha arven når hun eller han har livsarvinger. Det finnes land som har fri testamentrett, men slik er det ikke hos oss. Loven sier at livsarvinger har krav på to tredjedeler av netto formue etter arvelateren. Pliktdelsarven er imidlertid begrenset til én million kroner pr. barn og til 200 000 kroner pr. barnebarn.

Forloddsuttak

Barn av en arvelater kan i visse tilfelle kreve å ta ut midler av boet før dette deles. Hvis ett av barna ikke har avsluttet sin utdannelse, mens søsknene har fått finansiert sin utdannelse av arvelater, kan vedkommende kreve et passende beløp som kompensasjon. Hjemmeværende barn som har gjort mye for arvelater uten et rimelig vederlag, kan også kreve forloddsuttak. Særlig gjelder dette barn som har pleiet mor eller far gjennom mange års sykdom. Kravet er ikke absolutt, og er gjenstand for konkret vurdering.

Ektefelles arverett

Gjenlevende ektefelle har arverett. Dersom arvelater etterlater seg livsarvinger, arver ektefellen er firedel av arven. Tilhører de nærmeste arvingene andre arveklasse, arver gjenlevende ektefelle halvparten av det avdøde etterlater seg. Er det ikke arvinger i første eller andre arveklasse, tilfaller hele arven ektefellen. Ektefellens arverett er uavhengig av om arvelater hadde særeie eller felleseie.

Hvis ektefellene hadde felleseie, skal all formue som kommer inn under disse reglene i utgangspunktet deles likt mellom gjenlevende og førsteavdødes arvinger. Gjelden skal trekkes fra før det deles. Det som skal deles er altså netto felleseieformue. Likedelingen gjelder ikke verdier som gjenlevende ektefelle brakte med seg ved ekteskapsinngåelsen eller senere har mottatt som arv eller gave. Disse verdiene skal holdes utenfor oppgjøret. Gjenlevende ektefelle kan videre kreve forloddsuttak av eiendeler som utelukkende tjener til eget personlige bruk.

Siden partene er solidarisk ansvarlige for fellesgjeld, kan så vel førsteavdødes arvinger som gjenlevende ektefelle kreve at den annen part dekker sin del av fellesgjelden før deling. Hvis ektefellene har særeie, kan gjeldsfordelingen bli nokså komplisert, ikke minst på grunn av regler som skal beskytte kreditorene.

Minstearv

I mindre bo er reglene for ektefelles arverett utvidet. Minstearven utgjør fire ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Grunnbeløpet er for tiden kr. 70.256.- og minstearven utgjør dermed kroner 281.024.-. Disse reglene gjelder når arvelater har livsarvinger. Er de nærmeste slektningene foreldre eller livsarvinger av disse, er minstearven seks ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Ektefelles krav på minstearv går foran avdødes livsarvingers krav på pliktdelsarv. Det betyr at når arven er mindre enn kroner 281.024.-, arver ektefellen alt.

For ektefellens felles livsarvinger har bestemmelsene om minstearv mindre betydning, fordi felles livsarvinger også er arvinger etter lengstlevende. For særkullsbarn betyr bestemmelsene om minstearv at arven kan bli sterkt redusert, eller faller bort.

Rett til å sitte i uskiftet bo

Normalt vil gjenlevende ektefelle ha rett til å sitte i uskiftet bo. Et uskiftebo omfatter både felleseiemidler og den formue som gjenlevende ektefelle kunne krevd unntatt ved skifte. Når gjenlevende ektefelle overtar felleseiet i uskifte, bortfaller muligheten til senere skjevdeling. Som hovedregel går alt gjenlevende eier og blir eier av inn i uskifteboet. Unntaket gjelder særeie som er fastsatt i ektepakt mellom ektefellene eller som er fastsatt av giver eller er i testaments form. Har gjenlevende overtatt avdødes særeie i boet, er hovedregelen at også gjenlevendes særeie går inn i boet. Hvis gjenlevende vil unngå dette, må hun eller han innen tre måneder kreve boet skiftet. Dersom gjenlevende ektefelle har innbrakt betydelig større verdier enn førstavdøde bør vedkommende vurdere å skifte. Det vil bl.a. også innebære at man ikke er bundet av de rådighetsbegrensninger et uskifte har. Den som ønsker å sitte i uskiftet bo, må melde dette til skifteretten innen 60 dager etter dødsfallet. Meldingen gis på et skjema som fås ved henvendelse til skifteretten eller lastes ned fra skifterettens hjemmeside.

Gjenlevende har bruksrett

Gjenlevende ektefelle velger som regel å sitte i uskiftet bo. Det er vanligvis fornuftig, men ikke alltid. Ektefellens alder, boets størrelse, skjevdelingsmidler, livsforsikringer og om arvingene er felles livsarvinger eller særkullsbarn, er momenter som kan trekke i en annen retning.

At gjenlevende overtar boet uskiftet, innebærer at skifteoppgjøret etter avdøde utsettes. Gjenlevende har bruksrett til hele boet, og kan disponere over formuen på nesten samme måte som om hun eller han var eier. Begrensningene består i at gjenlevende ikke kan gi bort fast eiendom uten samtykke fra arvingene eller på annen måte forringe boet på en uansvarlig måte.

Retten til å sitte i uskifte gjelder først og fremst i forhold til felles livsarvinger, men er begrenset når avdøde hadde særkullsbarn (barn fra tidligere ekteskap eller født utenfor ekteskap). Særkullsbarn har krav på arv straks, hvis de ikke samtykker i at gjenlevende får sitte i uskifte. For umyndige særkullsbarn må overformynderiet gi sitt samtykke. Det er fullt mulig å skifte med særkullsbarn og sitte i uskifte med fellesbarn.

Gir lengstlevende arveoppgjør til noen av førsteavdødes arvinger, har også de øvrige særkullsarvingene rett til å kreve slikt oppgjør. Retten til å sitte i uskiftet bo faller bort når lengstlevende inngår nytt ekteskap, men ikke hvis lengstlevende inngår samboerskap. Her er det imidlertid høsten 2008 fremsatt forslag om endringer i arveloven hva angår samboere.

Når lengstlevende blir sittende i uskifte med felleseiemidler til sin død, deles boet i to like deler som deretter fordeles slik at fellesbarna får arv både etter mor og far mens særkullsbarna bare får arv etter førstavdøde.

Avkall på arv

Det er mulig å gi avkall på arv som ikke er falt. Avkallet må gis til arvelater.  Arvelateren og den som gir avkall på arv, kan avtale at livsarvingene til den som gir avkall på arv inntrer i dennes sted. Arveavkall til fordel for livsarvinger må gis med like stor del til hver. En arving kan også avslå å ta falt arv. Arven blir da fordelt som om arvingen var død. Frafalt arv anses arveavgiftsmessig å være tilfalt mottageren som arv direkte fra arvelateren.

Hvis arvingen har tilstrekkelig formue, kan motivet være å overføre formue til egne livsarvinger. Hopper du over en generasjon, sparer du arveavgift. Dessuten kan du sikre barna startkapital eller finansiering av utdannelse.

Private beslagsforbud

Dersom en av arvingene skulle ha kommet i et økonomisk uføre eller risiko for konkurs har vi bestemmelser i Dekningsloven som gir arvelater anledning til å bestemme i testament at det ikke kan søkes dekning i arv etter testator for gammel gjeld som arvingen måtte ha. Det er også mulig å bestemme at det skal være beslagsforbud i eventuell fremtidig gjeld. Dersom det formuesgode som arves gjelder fast eiendom eller andre registrerbare aktiva, må beslagsforbudet tinglyses.

Planlegg et fornuftig arveoppgjør

Som arvelater har du et ansvar for familien også etter din død.  Ved å treffe bestemmelser på forhånd om hvordan arven skal fordeles, er du i forkant av utviklingen. Tiltak og disposisjoner kan lette arveoppgjøret, og hindre krangel og uenighet mellom arvingene. Vær derfor mindre engstelig for å forfordele fremfor å være uklar i formuleringene.

Testamentsarv

Testamentsarv vil si arvelaters rett til å bestemme over hvordan arven skal fordeles. Denne retten er innskrenket av reglene om livsarvingers pliktdelsarv. Ektefellearv er imidlertid ikke pliktdelsarv. Den ene ektefellen kan derfor frata den andre arven helt eller delvis. Det kan bare gjøres i testaments form. Retten til å sitte i uskiftet bo kan også delvis beskjæres gjennom testament. Testamentbestemmelser som fratar ektefellen arv eller innskrenker uskifteretten, kan imidlertid bare påberopes (av de arveberettigede) hvis bestemmelsen på forhånd var kjent for gjenlevende ektefelle.

Formkrav

Testament kan opprettes av alle som er over 18 år og som ikke er umyndiggjort. For at et testament skal være gyldig, må det overholde visse formkrav. Det må være skriftlig, og det må være undertegnet av to vitner som er til stede samtidig, eller eventuelt bekrefte overfor vitnene at det er hennes eller hans underskrift som er påført testamentet. De skal underskrive samtidig mens testator er til stede. De bør gi testamentet en påskrift om at formkravene er oppfylt. De bør dessuten bekrefte skriftlig at testator har opprettet testament av egen fri vilje, og at hun eller han var ved sans og samling.

Testamentet bør være datert, og vitnenes yrker og adresser bør fremgå. Vitnene må være minst 18 år, og de eller deres familier må ikke være tilgodesett i testamentet. Det samme gjelder vitnenes arbeidsgiver. Vitnene må vite at de undertegner testamentet, men må ikke nødvendigvis kjenne innholdet.

Oppbevaring av testament

Tidligere var det vanlig at testamenter ble lagt i bankboks, hjemme i skatollet eller hos advokaten som hadde hjulpet til med opprettelsen. Ikke noe av dette kan anbefales.
Det er nok fare for at testamenter aldri har kommet på ”det rette skrivebordet”, enten fordi det aldri ble funnet, eller det ble funnet av en som ikke likte innholdet, eller advokaten som i sin tid opprettet testamentet aldri ble kjent med dødsfallet.

Testamenter skal ikke tinglyses, men det er nå anledning til å deponere det i tingretten der du bor (tidligere hos sorenskriveren eller byretten). Testamenter blir registrert i på fødsels- og personnummer, og straks tingretten får melding om et dødsfall vil de gå inn på dette registeret og undersøke om avdøde hadde innlevert testament til deponering. Det anbefales sterkt at alle som eventuelt har lagt sitt testament i bankboksen eller skatollet, finner det frem og leverer det i tingretten.

Tilbakekalling av testament

Et ensidig testament kan når som helst endres eller tilbakekalles. Tilbakekall kan skje ganske enkelt ved at dokumentet ødelegges eller overstrykes. Dersom testamentet ikke lar seg oppspore ved testators død og det ikke foreligger opplysninger om at det er tilbakekalt, skal det likevel gjelde dersom innholdet er kjent. På grunn av denne regelen er det mest betryggende å tilbakekalle testament i testaments form.

Testamentsdisposisjoner kan også falle bort av andre grunner. For eksempel kan disposisjoner til fordel for ektefellen bli endret ved separasjon eller skilsmisse. Det samme gjelder disposisjoner til fordel for samboer når bofellesskapet er opphørt.

Et testament kan opprettes av en person alene eller av f.eks ektefeller eller samboere som et gjensidig testament. Testament er særlig aktuelt for barnløse, samboere og ektepar med særkullsbarn. Næringsdrivende bør absolutt vurdere å opprette testament. Rike mennesker kan bruke testament for å foreta donasjoner til gode formål.

Slik oppretter du testament

Punktene som er nevnt under, er minimumskrav til hvilke punkter som bør være med i et testament. Det skal ikke mye til før det lønner seg for den enkelte å søke bistand hos en advokat.  I dette eksemplet er det forutsatt at testator ikke har livsarvinger. Det er full adgang til å opprette testament selv om testator har livsarvinger, man må bare ta hensyn til deres pliktdelsarv.

1. Formalia: Formalia er særlig viktig ved et testament. Hvis formene ikke er ivaretatt, er dokumentet ugyldig. Samtidig har formuleringene som brukes mye preg av juridisk tradisjon. Her er et eksempel på en meget benyttet introduksjon; ”Undertegnede N.N. pnr. 010145……….., som ikke har livsarvinger, erklærer herved som min siste vilje at det ved min død skal forholdes på følgende måte med min formue og mine eiendeler.”
2. Fordeling av eiendom og formue: Det er vesentlig å spesifisere og tydeliggjøre hvem som skal ha de enkelte gjenstander, faste eiendommer, kontanter m.m. slik at det ikke oppstår misforståelser. Oppgi gårdsnummer og bruksnummer for fast eiendom. Beskriv formuesobjekter slik at de kan identifiseres.
3. Krav om særeie: Det kan knyttes bestemmelser til testamentarisk arv eller gave om at det skal være mottagerens særeie. Det kan også gjøres bestemmelser om at det skal være særeie i live og felleseie ved død.
4. Gravlegat:Mange testatorer treffer bestemmelser om sin begravelse og gravsted og setter av midler til seremoni og gravlegat.
5. Offentlig skifte: Det kan treffes bestemmelse om at det skal være offentlig skifte.
6. Vitner: To vitner skal undertegne testamentet. Vitneerklæringen lyder for eksempel slik: ”Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi at dette testamentet i dag, mens vi begge var til stede samtidig, ble undertegnet av N.N. Vi underskriver etter testators ønske og mens hun selv var til stede, liksom vi bekrefter at hun gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling”. Vitnene skal oppgi yrke og adresse.

Slik oppretter du et gjensidig testament
Punktene som er nevnt under, er minimumskrav til hvilke punkter som bør være med i et gjensidig testament.

1. Formalia: Kravet til formalia ved gjensidig testament er det samme som ved testament. Kravet om vitner er det samme, og formuleringen fra testament kan benyttes, bortsett fra at når det er to testatorer skal benyttes flertallsform.
2. Det bør være bestemmelser om rett til å sitte i uskiftet bo: ”Undertegnede N.N. pnr…………… og hustru A.N. pnr………………… som ikke har livsarvinger, bestemmer herved at lengstlevende av oss skal beholde vårt felles bo uskiftet med full disposisjonsrett så lenge hun eller han lever”.
3. Det bør være bestemmelser om hva som skal skje med boet ved lengstlevendes død: ”Når lengstlevende dør, skal boet deles mellom førsteavdødes arvinger etter loven og lengstlevendes etter lov eller testament”. 
4. Det bør være bestemmelser om hva som skal skje med boet om lengstlevende gifter seg igjen: ”Hvis lengstlevende gifter seg igjen, skal boet skiftes, og arven etter førsteavdøde skal da utlegges til dem som på det tidspunkt er hennes eller hans slektsarvinger. Førsteavdødes arvinger har ikke krav på den delen av formuen som lengstlevende kan dokumentere å ha ervervet etter førsteavdødes død enten ved arv eller på annen måte uavhengig av fellesboet, og som er holdt adskilt fra de øvrige midler i boet.”

Gjennomføringen av skifte
Skifte betyr oppgjør av et bo med fordeling av bomidlenemellom dem som er berettiget. Skiftet kan gjennomføres privat eller offentlig.  Hvis en av dem som har rett til å kreve skifte krever det, skal boet skiftes offentlig. Det skal gjennomføres offentlig skifte i visse tilfeller hvor det er umyndige arvinger. Dersom ingen av de arveberettigede vil påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser, skal det gjennomføres offentlig skifte.

Å skifte privat innebærer at arvingene også er villige til å påta seg ansvaret for avdødes gjeld.  Dette ansvaret er dessuten et solidarisk ansvar overfor avdødes kreditorer. Erklæring om at arvingene påtar seg forpliktelsen, må gis skifteretten innen 60 dager etter dødsfallet.

Dersom det kreves offentlig skifte, må det ofte stilles garanti for at det offentlige skiftet blir betalt. Skifteretten avgjør garantiens størrelse. Når et bo tas under offentlig skifte, oppnevnes det en bobestyrer, som regel en advokat. Når bobestyrer oppnevnes, er gebyret 12 x Rettsgebyret til staten i tillegg til vanlig salær til bobestyrer. Rettsgebyret er i dag kr. 860.-. Utgifter til takseringer og lignende kostnader må dekkes i tillegg.

De aller fleste skifter boet privat. Risikoen er vanligvis liten, avhengig av hva slags forretninger avdøde har drevet. Det er all grunn til å gjennomgå avdødes selvangivelser og undersøke med vedkommendes bankforbindelse. Er det usikkerhet om gjelds- og formuesforhold, bør det utstedes proklama. I følge skiftelovens § 70,2. ledd, kan skifteretten etter begjæring fra en arving utferdige proklama før det avgjøres om boet skal behandles av skifteretten eller skiftes privat. Enhver arving (loddeier) kan i alminnelighet kreve at eiendelene i boet selges. Når ingen av de øvrige loddeierne protesterer, kan imidlertid en loddeier be om å få utlagt bestemte eiendeler.

Proklama

Proklama vil si å kalle inn kreditorene for at de skal melde sine krav innen en viss tidsfrist. Regelen er at proklamaet utferdiges av skifteretten. Proklamaet skal rykkes inn to ganger med minst én ukes mellomrom i Norsk Lysningsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet.  Kunngjøringen skal inneholde en oppfordring til kreditorene om å melde sine krav. Hvis kravene ikke meldes innen seks uker, bortfaller kravene. Avgifts- og skattekrav eller krav som er sikret ved pant, bortfaller likevel ikke. Skiftes det offentlig, skal det alltid utferdiges proklama.

Arv og skatt

Arv er ikke skattepliktig inntekt på mottagerens hånd. Frem til dødstidspunktet er arvelater eget skattesubjekt. Beskatning etter dødsfallet skjer enten på dødsboets, arvingens eller gjenlevende ektefelles hånd.  Lønn eller pensjon som er opptjent før dødsfallet, men som avdøde ikke hadde adgang til å få utbetalt, er skattefri. Lønn og pensjon som utbetales etter dødsfallet, kalles etterlønn eller etterpensjon. Etterlønn eller etterpensjon tilsvarende en og en halv gang grunnbeløpet i folketrygden er skattefri. Det betales ikke trygdeavgift for etterlønn eller etterpensjon.

Arveavgift

Hovedregelen er at det skal betales arveavgift av alle arvede økonomiske verdier. Det samme gjelder for gaver som kommer inn under bestemmelsene i arveloven. Arv eller gave fra ektefelle er fritatt for arveavgift.

Hvordan kan du redusere arveavgiften?

Kjøp av barnelivrente innenfor visse grenser utløser ikke arveavgift. Det er også adgang til å betale en viss understøttelse til barna, for eksempel til utdannelsesformål. Dette kan både foreldre og besteforeldre gjøre skattefritt. Forutsetningen er at understøttelsen ikke overstiger Lånekassens satser. Fra og med 2008 er for øvrig fribeløpet for avgiftsfrie gaver til barn og barnebarn eller andre øket fra kr. 10.000.- til ½ G pr. år

Du kan også frasi deg arven og la den gå direkte til dine barn. Dermed sparer dere avgift i ett ledd. Arv kan fordeles mellom barn og barnebarn slik at de skattefrie beløpene utnyttes maksimalt.

Det kan være store summer å spare i arveavgift hvis særeie mellom ektefellene mens de levde skal behandles som felleseie ved død. Bestemmelser om dette, må i så fall være gitt i et gjensidig testament.

Fast eiendom kan overføres til barna ved at eiendommen selges til barna. En del av kjøpesummen kan da bli stående som gjeld til foreldrene så lenge de lever. Gjelden gjøres opp ved død. Fordelen for foreldrene er at de tar ut en del av formuen til eget bruk, og samtidig sikrer at barna overtar barndomshjemmet. Man må imidlertid huske på at det ved slike overdragelser skal betales dokumentavgift av salgsverdien.

Hvorvidt dette er en klok transaksjon vil være avhengig av hvordan barnet/barna skal anvende eiendommen når begge foreldre er borte og bruksretten opphører. Dersom den skal selges vil det utløse gevinstbeskatning (i dag 28 %) for differansen mellom kjøpesum og salgssum mens maksimal arveavgift for barn er i dag 20 %, fra 1. januar 2009 10 %.  Videre slipper man dokumentavgiften.

Dersom det imidlertid gjelder en fritidseiendom og barna vil fortsette å eie og bruke den i sameie vil mye tale for at det kan være gunstig at barna kjøper fritidseiendommen med en tinglyst livsvarig bruksrett på inntil 4 uker pr år for foreldrene (selgerne).

Fordelen for barna er at eventuell verdistigning på eiendommen ikke kommer med i arveavgiftsgrunnlaget. Skattefogden kan imidlertid sette et slikt salg til side dersom han mener det dreier seg om en proforma disposisjon. Et tinglyst skjøte og tinglyst panteobligasjon er vanligvis tilstrekkelig til at salget blir akseptert.

Arveavgiftssatsene

Arveavgiften beregnes hver for seg for mors- og farsarv. Satsene er progressive. Når et uskiftebo skal skiftes mellom fellesarvinger, regner man i alminnelighet at en halvpart er kommet fra hver av ektefellene. Dette gjelder ikke når lengstlevende skal inngå nytt ekteskap, eller når utdelingen skjer fra den ene ektefellens særeie. Ved avgiftsberegningen skal det tas hensyn til tidligere mottatt arv og gaver fra samme arvelater.

F.o.m 1. januar 2009 endres størrelsen på fribeløp og avgiftssatsene: Av arv og gave til egne barn, adoptivbarn og fosterbarn, svares det intet av de første 470.000.- kronene. Av de neste 330 000.- kroner svares det 6 %, og av det overskytende 10 %.
Til andre arvinger er fortsatt de første 470.000.- kroner avgiftsfri, av de neste kroner 330.000.-betales 8 % og av det overskytende 15 %.

Box:

Ny juss for samboere
Det er høsten 2008 fremsatt forslag om betydelige endringer med hensyn til arv og uskifte for samboere. Det er grunn til å minne om at disse reglene først og fremst er av betydning i de tilfelle hvor samboerne har særkullsbarn. I de tilfelle hvor det ikke er særkullsbarn står jo samboerne fritt til å regulere i testament hva som skal skje når den ene blir borte. På grunn av pliktdelsreglene til livsarvinger er imidlertid testasjonsretten begrenset, og det nye lovforslaget gir gjenlevende en noe bedre rett til arv og ”begrenset uskifte” enn de hadde tidligere.

Samboers arverett
Det er fremsatt forslag om betydelige endringer i rettstilstanden for par som ”lever saman i eit ekteskapsliknande forhold” og det er foreslått et nytt kapittel i arveloven som skal regulere retten til arv og uskifte på grunnlag av samboerskap.

Etter forslaget vil en samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde rett til arv med inntil 4G selv om avdøde hadde livsarvinger. Denne retten kan bare avgrenses dersom avdøde hadde bestemt det i testament, og lengstlevende var blitt gjort kjent med dette.
Dersom gjenlevende hadde vært samboer med avdøde i minst de fem siste år har hun/han samme rett til arv på 4G dersom avdøde hadde bestemt det i testament, selv om de ikke hadde felles barn.

Samboers rett til uskifte
Dersom gjenlevende samboer har, har hatt eller venter barn med avdøde har rett til å overta i uskifte felles bolig og innbo samt bil og fritidseiendom med innbo dersom det tjente til felles bruk for samboerne. Dette gjelder selv om avdøde hadde særskilte livsarvinger. Retten til et slikt ”begrenset uskifte” kan bare avgrenses ved testament fra avdøde, og at dette var kjent for lengstlevende.

Arvingers rett til å kreve skifte
Pr. i dag kan enker/enkemenn etablere samboerskap uten å måtte skifte tidligere avdøde ektefelles arvinger, det være seg livsarvinger eller slektsarvinger.
Dette alternativet faller nå bort, idet det er foreslått en endring som går ut på at ”en arving” kan kreve skifte etter førstavdøde ektefelle når gjenlevendes samboforhold har vart i minst to år, eller samboerne har, har hatt eller venter barn sammen.

I sin høringsuttalelse til de nye forslagene i arveloven hadde Seniorsaken en del kommentarer.
For det første vil ”et ventende barn” neppe være aktuelt alternativ for seniorers vedkommende. Derimot kan det være ulike grunner til at enker/enkemenn ikke har ønsket å inngå ekteskap, men bevisst har valgt ugift samboerskap uten å måtte skifte med tidligere ektefelles arvinger. Når samboere etter 2 års samboforhold nå må være forberedt på å måtte skifte med tidligere avdøde ektefellers arvinger vil konsekvensen rimeligvis være at man få redusert sin økonomiske bæreevne, kanskje med endret bosituasjon.

Seniorsaken avga høringsuttalelse til lovforslaget og fremsatte i den forbindelse forslag om at eldre samboere måtte ha bruksrett til felles bolig med innbo, eventuelt også bil, fritidseiendom med innbo som har tjent til felles bruk for samboerne.

Det ble også antydet at det måtte knyttes visse begrensninger til en slik bruksrett, f.eks ingen rett til belåning, fremleie eller rett for husstandsmedlemmer til å tre inn i leieforholdet.
Spørsmål om en evt. begrenset bruksrett er i lovforslaget ikke omtalt, derimot er det bestemt at en samboer som allerede sitter i uskiftet bo etter tidligere avdøde ektefelle, ikke kan sitte i ytterligere et uskifte etter en ny samboer. Det er oppstilt et temmelig innviklet regelsett, men problemstillingen gir imidlertid en ytterligere oppfordring til samboere om å opprette testament.

Gratis juridisk rådgivning

Hver onsdag sitter advokat Audhild Freberg Iversen klar til å ta Seniorsakens juridiske rådgivningstelefon. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00. Seniorsakens medlemmer har rett til inntil en halv times gratis juridisk rådgivning innenfor familierett, arv og skifte. Når sakene krever lengre tid, kan Audhild Freberg Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds lave salærsatser.

Boligplanlegging

Hvordan skal seniorene bo?

Tekst: Dag Bredal

Foretrekker seniorene å bli boende i sitt eget hjem, eller foretrekker de å bytte til en bedre tilrettelagt bolig når de trekker på årene? Diskusjonen har pågått lenge og meningene er delte. Trivelige bomiljøer bidrar til å holde oss aktive lenger og utsette alderdommens sykdomsfase med flere år. Dessuten at isolasjon er en trussel for de fleste seniorer.

Ansvaret for å skaffe seg en god bolig for de senere år, ligger hovedsakelig hos den enkelte.  Mange har realisert boligdrømmen allerede. De har solgt eneboligen eller en stor leilighet og kjøpt en mindre, lettstelt leilighet med universell utformning, heis og garasje. Stadig flere skreddersydde seniorleiligheter har dukket opp på markedet de senere år. Det finnes både kommunale prosjekter og private som tilbyr service, omsorg og sosialt fellesskap.  Baksiden av medaljen er at denne typen seniorboliger blir for kostbar for svært mange. Etter Seniorsakens mening bør etablering av en viss mengde rimelige seniorboliger bli en kommunal oppgave. Seniorboliger kan være en god investering for kommunene, som dermed vil kunne spare på sykehjemsutgiftene.

Erfaringer fra utlandet

I Tyskland er bofellesskap for seniorer i ferd med å bli meget populært. Wohnengemeinschaften, eller hus hvor det bor flere eldre, er en videreutvikling av det bofellesskapet som er vanlig blant studenter og yngre voksne. Det består i at flere går sammen om å kjøpe en villa eller del av en bygård i fellesskap. Boligen blir så bygget om slik at det blir flere leiligheter, store bad og heis. Bofellesskap er et middel til å bekjempe ensomhet uten å ofre uavhengigheten. De senere årene er det etablert bofellesskap for seniorer mange steder i Tyskland. Det kan være 8-10 medlemmer i alderen fra 50-80 år. Hver har en 40-60 kvadratmeter leilighet i tillegg til stor felles stue. Bevegelsen Sen-Se ble dannet 2001 for å bistå seniorer med å utvikle bofellesskap. Slagordet er: ”Fellesskap og selvstendighet”. Målet er å bekjempe ensomhet og samtidig opprettholde uavhengighet så lenge som mulig. Bevegelsen er utpreget sosial: Man hjelper hverandre og gjør en innsats i lokalmiljøet, for eksempel å hjelpe barn i nabolaget med leksene. Beboerne spiser gjerne felles frokost i helgene, arrangerer felles turer i opera eller på konsert, samt felles feriereiser.

Når det er nødvendig med sykepleie, henvender de seg som regel til det profesjonelle markedet. Private sykepleie og hjemmehjelp er godt utbygget i Tyskland. Drei Töchter er eksempel et slikt firma som trår til dag og natt. Med sykepleie, medisinering, forberedelse av måltider, vask og innkjøp. Prisen er høy. Avhengig av tjenester, betaler hver mellom 2000 til 3200 Euro i måneden, eller 16 000 til 35 000 kroner. Meningsmålinger viser at 30 prosent av alle tyskere over 40 år kunne tenke seg å ende sine dager i et bofellesskap for seniorer.

Tendensen er den samme i Frankrike. Mennesker i bofellesskap er mindre deprimerte og lever lenger og bedre, hevdes det på hjemmesiden til en organisasjon som skal hjelpe seniorer til å etablere bofellesskap: Se www.cocon3s.fr. 3s står for ”solidaires, seniors, solos”.  I Frankrike vil en innbygger per 3 være over 60 år i 2040.

Bofellesskap i Norge

Seniorsakens Solveig Granberg (leder av Seniorsaken Skjetten) er opprinnelig dansk og har engasjert seg i debatten om boformer for seniorer. I Danmark har mange seniorer valgt bofellesskap. - Ingen ting kommer av seg selv, sier Solveig Granberg. Vi bør tenke godt gjennom hvordan vi vil ha det i alderdommen og jobbe for å få det slik vi ønsker. Gjennom hele livet er det livsviktig å ha et nettverk rundt seg. Har man ikke familie som kan trå til, må man finne en erstatning.  Svaret kan være svært enkelt: Bofellesskap. Selv har hun stort hus og hage, men kunne ikke tenke seg å bli gammel der. Det er alt for tungvint. Det kommer en tid da vi ikke lenger kan kjøre bil, og får problemer med ensomhet og isolasjon. Barna har det for travelt og bor for langt vekk til at de kan stille opp hver gang man trenger hjelp. Norge ligger imidlertid langt etter Danmark når det gjelder å opprette gode og rimelige botilbud for seniorer. Ikke alle har råd til å kjøpe dyre leiligheter med resepsjon og service 24 timer i døgnet.

Kommunenes budsjetter rekker heller ikke til å dekke alle behov i de hjemmebaserte tjenestene.  I blokker uten heis, orker ikke eldre å forlate boligen annet enn når det er strengt nødvendig. Eldre blir avhengige av andre og alt for ofte ensomme. I Danmark er det tilrettelagt for ulike former for bofellesskap. Undersøkelser derfra viser at seniorer som bor i bofellesskap greier seg fem år lenge ruten støtte eller hjelp fra det offentlige, enn de som lever i miljøer som ikke er tilrettelagt for eldre. Nordmenn er vant til å klare seg selv. Bofellesskap er ikke like opplagt i et grisgrendt land, der folk som sier noen vennlige ord til en fremmed blir oppfattet som full eller gal. Danskene lever tettere innpå hverandre, det har gjort dem mer sosiale. De søker sammen i familie-, venne- og nabokretser i langt større grad enn her i Norge.

• Let i omgangskretsen din etter mulige kandidater. Snakk med venner, kjente og naboer om muligheten for å danne et bofellesskap.  Ideen er at alle har sin egen lille leilighet i tillegg til fellesrom der de kan møtes, når de føler for det.  Da har man både sitt privatliv intakt og glede av fellesskapet. Poenget er at ingen skal føle seg overlatt til seg selv, understreker Solveig Granberg.

Solveig mener norske kommuner bør være behjelpelige med å etablere bofellesskap for seniorer. Det er god kommuneøkonomi i det, sier hun. Kommunen kan spare mange penger på at seniorer hjelper hverandre. Da vil de ikke ha det samme behovet for hjelp fra det offentlige.  Sykehjem er det dyreste alternative, og sosiale tjenester er heller ikke billig.

• Seniorsaken kan være bidra til å koordinere slike bofellesskap rundt om i landet, mener Solveig. De som utgjør fellesskapet må selv kunne bestemme hvem de vil ha med. Kommunene kan ikke bare plassere folk der det er ledig uten tanke på om vedkommende vil trives med naboene. Poenget er at det skal være et samhold, en erstatning for nettverket man en gang hadde. Det må etableres regler for slike bofellesskap. Seniorer er langt på vei i samme båt, de leser hverandres behov og ønsker. Fellesskapet må ikke være for stort, alle skal kjenne hverandre og være hverandres ”familie”.

Private tilbud i Norge

Seniorene vil bo sentralt. De vil ha en bolig som fysisk er tilrettelagt, slik at de kan bo der selv om helsen skulle bli skrøpelig. De vil ha mulighet for bistand og service i egen bolig.  De ønsker nøytrale møteplasser i forbindelse med boligen, slik at de enkelt kan utvide sitt nettverk. De vil ha en høy grad av trygghet og sikkerhet. På bakgrunn av disse kravene etablerte Selvaagbygg i 2004 datterselskapet Selvaag Pluss.*

Som en av Norges største boligentreprenører er Selvaagbygg kontinuerlig opptatt av å avdekke behov og ønsker i befolkningen. På slutten av 1990-tallet mente analytikerne i Selvaagbygg at den demografiske utviklingen i Norge, med et økende antall eldre i kombinasjon med bedre økonomi, økt velferd og større vekt på individuelle valg, måtte få betydning for hvordan folk ønsker å leve og bo.

Fra sitt arbeid med sykehjem, omsorgsboliger hadde selskapet lært mye om tunløsninger, fellesarealer, kafé- og trygghetsløsninger. Samtidig hadde selskapet mye erfaring med drifting av utleieleiligheter og andre boliger. Dette er kompetansen som ligger bak Selvaag Pluss.
Plussboligene skal ha bemannet resepsjon og felles serviceområde med kjøkken, spisestue og salong. Det skal være et trimrom, terrasse eller hageanlegg, samt en gjesteleilighet. Gjennom resepsjonen vil beboerne kunne bestille alt fra hjemmehjelp, skifte av sengetøy, klesvask, vanning av blomster, hjelp til å skaffe billetter og skifte hjul på bilen. En ansatt vert eller vertinne vil være behjelpelig med å organisere service for beboerne. Serviceavgiften som hver beboer betaler vil ligge mellom 670 og 1200 kroner, og inkluderer bemannet resepsjon, daglig vedlikehold og vaktmester.

Disse boligene er ikke bare tilbud til seniorer, men til alle som ønsker en problemfri hverdag der de kan konsentrere seg om andre ting enn husstell, vedlikehold og oppussing. Det kan også være en styrke ved et bomiljø at det er en viss spredning i alder. Ulik alder gir bomiljøet vitalitet. Forskjell i interesser og livsstil inspirerer både unge og gamle. Prismessig følger Selvaag Pluss markedsprisen på nye leiligheter i de områdene de ligger.

Et viktig fokusområde for Plussboliger er sikkerhet og trygghet. Fordi Plussboligene ligger i urbane områder, ønsker beboerne beskyttelse mot kriminalitet. Alle boligene har derfor alarm, vekterservice, videoovervåket inngangsparti og trygghetsalarmer. Selvaag Pluss har 1200 boenheter over hele landet enten i produksjon eller salg.

Seniorboliger i Kristiansand S

Cornelis A. Verkerk jr., sønnesønn av skøytelegenden ”Kees” Verkerk står bak et prosjekt for seniorboliger i Kristiansand. Hamresanden, 12 kilometer fra Kristiansand sentrum og 4. kilometer fra Kjevik Lufthavn. Første spadestikk fant sted høsten 2008 og byggetiden er beregnet til 1,5 år. 100 til 150 leiligheter. Det blir flotte fellesarealer og egen park med svømmebasseng. Cornelis har lovet at alle som flytter inn skal få et års medlemskap i Seniorsaken inkludert.

Plussbolig ved Middelhavet

Selvaag Pluss har også tilbud i Spania. Selvaagbygg har ferdigstilt et Plussprosjekt i Spania og vurderer nye Plussboliger i utlandet i årene som kommer. Nordmenns ønske om å tilbringe deler av året ved Middelhavet, er blitt enklere å virkeliggjøre takket være rimeligere flyreiser. Selvaag Pluss i Alfaz del sol har 153 leiligheter, hvorav 30 er reservert utleie i kortere eller lengre tidsrom. Kontaktinformasjon: Alfaz delsol Servivces sl., Plaza del Sol, Local 6, 03580 Alfaz del Sol, Espana, telefon + 34 96 686 07 59.

Rett til bostøtte

Bostøtten er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet er å sikre at personer med lave inntekter og relativt sett høye boutgifter mulighet til å beholde egen bolig. Bostøtten måles ut – sterkt forenklet - ved at en persons – eller husstands – faktiske bokostnader sammenholdes med hva myndighetene regner som ”rimelig boutgift”. Rimelig boutgift vurderes i forhold til den eller de stønadsberettiges samlede inntekt. Overstiger bokostnadene ”rimelig boutgift”, utgjør bostøtten normalt 70 % av differansen. Den inntekt som skal legges til grunn er etter hovedregelen normalt vedkommendes personinntekt(er) ved skatteligningen pluss 6 % av nettoformue som overstiger 200 000 kroner. Overstiger denne beregnede inntekten et beløp som svarer til minstepensjonen + 30 prosent, faller bostøtten helt bort.

I forslaget til statsbudsjett for 2009 har regjeringen økt bevilgningene til bostøtte betydelig. St.prp. nr. 11 (2008-2009). Regjeringens forslag er faktisk bedre enn Seniorsakens forslag da vi diskuterte saken med departementet. Vi foreslo at økte ligningstakster på egen bolig ikke skulle redusere, eller føre til opphør av, bostøtten, og vi la frem forslag til en konkret teknisk løsning. Regjeringens forslag går ut på at ligningsverdien av egen bolig i det hele tatt ikke skal regnes med ved fastsettingen av den formue som skal omregnes til inntekt og som kan redusere bostøtten. Dette skal gjelde for ligningsverdier opp til 500.000 kroner. Departementet legger til grunn at dette kan sikre at de fleste boligene for målgruppen for bostøtte vil bli holdt utenfor. For den del av ligningstaksten som overstiger 500.000 kroner, og for annen formue en slik boligeier måtte ha, er på den annen side satsen for omregning til inntekt på økt fra 6 til 16 prosent.

Eksempel: For en bostøttekandidat med egen bolig ligningstaksert til 550.000 kroner og 100.000 kroner i bankinnskudd, vil den inntekt (fra skatteligningen) som skal legges til grunn ved bostøtteberegningen bli økt med kr 24.000.- (16 % av kr 50.000 + kr 100.000).

Hvordan dette vil slå ut for den gruppe av bostøttesøkere som eier egen er det for tidlig å si noe sikkert om. Departementet skal nemlig, når loven er vedtatt, fastsette nærmere retningslinjer, herunder hvordan det skal unngås at den ekstraordinære økningen av minstepensjonene reduserer bostøtten. Oppsummert må vi kunne si at Seniorsakens innspill i saken er imøtekommet på tilfredsstillende måte. Et videre engasjement kan være å påse at taket på ligningstakstene blir økt parallelt med eventuell senere generell økning av ligningstakstene for egen bolig.

For å få bostøtte må du eller én i husstanden være støtteberettiget. Personer med rett til bostøtte er:

• Barn under 18 år og person over 65 år.
• Person med visse typer trygder/stønader fra det offentlige.
• Person som har sosial stønad som eneste inntekt, med en varighet på minst ett år.

Økonomisk planlegging

Noe å leve av

Sparing til pensjonsalderen har alltid vært fornuftig. Samtidig skal man vokte seg for investeringsrådgivere som anbefaler kompliserte produkter med stor risiko. Et godt råd er å selge seg ut av aksjer og andre produkter der lang tidshorisont er viktig, i god tid før man skal bruke pengene.

For å øke den disponible kapitalen som pensjonist, kan seniorlån være en idé. Da låner man på egen bolig og betaler ikke avdrag så lenge man lever. Du vil også ha rett til å bo i boligen livet ut. Ulempen er selvsagt at du må betale en høyere rente enn ved ordinære banklån. Dermed reduseres arven for eventuelle etterkommere.

En av fruktene av Seniorsakens samarbeid med Norsk Familieøkonomi er Club Senior. Dette er ikke noe A-medlemskap i Seniorsaken, men et fordelskort for økonomibevisste medlemmer som ønsker å dra nytte av tilbud om billigere strøm, telefon og en lang rekke andre tilbud på varer og tjenester. Club Senior har blitt godt mottatt av medlemmene og over 1600 har utvidet medlemskapet til å omfatte Club Senior.

Sosial planlegging

Ensomhet blant eldre - en helsefare?

Tekst: Leif Strøm

Mange ser på ensomhet som alderdommens verste, men også mest uunngåelige fiende.  En rekke undersøkelser viser at knugende ensomhet er det folk flest forbinder med det å bli eldre. Slike oppfatninger overrasker ingen – mange eldre har mistet roller i arbeidslivet, kanskje tapt sin ektefelle eller partner, venner – man har kanskje mistet førlighet og evnen til å komme seg ut i butikker og i naturen.

Men hvordan er egentlig ensomheten blant landets eldre befolkning?  Er ensomhet en risikofaktor i den forstand at den øker faren for fysisk og psykisk sykdom? Hva kan den enkelte gjøre for å unngå å bli ensomme og hva bør evt. myndighetene gjøre for å forebygge ensomhet blant sine innbyggere?

Hva er ensomhet?

Savnet av sosial kontakt kan etter hvert gi en følelse av ensomhet. Vi er alle alene i perioder – noen frivillige andre ikke. Ensomhet er ikke nødvendigvis det samme som å være isolert eller enslig. Mange mennesker har lite kontakt med andre og trives med det. De føler intet savn. Noen velger aleneheten bevisst. Det er først når ensomheten oppleves som en vond, negativ følelse av ikke å ha tilstrekkelig nærhet og kontakt med andre, vi snakker om den negative formen for ensomhet - og den kan føre til helseskader.

Ca 40 % av befolkningen sier at de er ensomme ofte eller av og til – størst andel blant kvinner. Det overraskende er at ensomheten ikke nødvendigvis øker med alderen. Mange undersøkelser viser at eldre ikke er mer ensomme enn andre grupper. Det er en myte at ensomhet og alderdom hører sammen, at eldre er så mye mer ensomme enn andre grupper. I gruppen 75 til 84 år er det f.eks en høyere andel som sier de er ensomme sammenlignet med de som er 85 år og over.

Det ser ut til at eldre er tar sosiale tap enklere enn yngre aldersgrupper.  Dette kan være noe av forklaringen på at vi ikke finner at ensomheten øker med alderen. De er jo i en alder hvor mange andre også blir alene. Det er på en måte forventet. Siden andre på samme alder opplever det samme kan aleneheten bli lettere å bære. Felles skjebne er felles trøst heter det – mange eldre tenker som så; at det er sikkert mange som har det verre enn meg. Likevel er det mange som sliter i ensomheten.

Ensomheten er ingen sykdom, men den kan forårsake sykdommer. Ensomhet innvirker både på kropp og sjel - på den fysiske så vel som den psykiske helsen. Forskning har vist til at eldre ektemenn har en overdødelighet på 48 prosent i de tre første månedene etter ektefellens død - sammenlignet med gifte. Enker har en tilsvarende overdødelighet på 22 prosent. Risikoøkningen er særlig knyttet til forhold som selvmord, hjerteinfarkt og fallulykker, men også leverskader og magesår øker i omfang i denne gruppen.

Kvinner klarer seg bedre gjerne fordi de ofte har et bedre utviklet sosialt nettverk. De har flere nære venner de kan betro seg til. Kvinnene er på en måte mer "forberedt" mentalt fordi 2 av 3 kvinner over 80 er enker, mens bare 1 av 3 menn er enkemenn.  Det kan ligge en slags trøst og lindring i dette for enkene. De har lettere for å finne venninner som er i samme situasjon og får støtte ved det. Studier viser at menn oftere har hustruen som sin eneste fortrolige. Derved blir menn mer opprådde hvis ektefellen dør. På dette området har menn noe å lære av kvinner.

Hva kommer først sykdommene eller ensomheten? Det viser seg at mennesker med dårlig helse er mer ensomme enn de med god helse. Kommer det av at helsen gjør det vanskelig å besøke andre?  I en stor svensk undersøkelse viste det seg at jo lenger man fulgte de gamle, jo klarere ble det at de ensomme ikke var isolert på grunn av sykdom – det var ensomheten som hadde medvirket til at sykdommen oppsto. Syke eldre opplever det tungt å ha kontakt med andre – det blir slitsomt å invitere og stelle i stand for gjester. Man kommer inn i en ond sirkel som ender i ensomhet. Nå behøver man ikke nødvendigvis være syk for å ha det slik. Det kan være nok å føle seg utslitt og tappet for krefter. Men jo lenger man isolerer seg, desto større er risikoen for at sykdom følger. 

Viktigheten av et sosialt nettverk

Studier av enker og enkemenn viser at de som «bare har levd for hverandre», er de som får størst problemer når partneren faller bort. Vi trenger flere ben å stå på – også sosialt. Familien må ikke bli det eneste i livet, flere kontakter er viktig hvis man vil oppleve en rik alderdom. Det er helsemessig svært lønnsomt å investere tid og krefter i et godt sosialt nettverk. Ikke minst vil vi ha glede av dette når vi rammes av kriser – og det gjør vi alle i løpet av livet.

I den nevnte svenske undersøkelsen viste seg at aleneboende hadde dårligere sosialt nettverk og mindre støtte enn dem som bodde sammen med noen. Dette gjaldt for alle de forskjellige sidene ved nettverket som ble undersøkt. Forskerne avslørte også at menn med dårlig sosial forankring hadde høyere blodtrykk og mer usunne kostvaner enn de med bedre sosial tilhørlighet. De var også mer fysisk passive. Så viste det seg at menn som bodde alene, menn som hadde lite følelsesmessig støtte og de som sa de var misfornøyd med sin sosiale tilhørighet, hadde 2 til 2,5 ganger høyere dødelighet enn de som hadde bedre sosial forankring. En stor amerikansk undersøkelse har vist det samme. Disse undersøkelsene kan tyde på at det sosiale nettverks betydning for utvikling av hjerte- og karsykdommer kan sidestilles med velkjente risikofaktorer som røyking, alkoholmisbruk, usunt kosthold, høyt blodtrykk og mangel på mosjon.

Omfanget blant eldre ensomme er så stort at det ikke bare kan betraktes den enkeltes problem. Det er alvorlig for samfunnet også. Myndighetene har et ansvar for å forebygge helseskader som kan oppstå av ensomhet.

Muligheten for sosial kontakt bør legges til rette i samfunnet. Vi vet jo at mange har for svakt sosialt nettverk.  Hver fjerde eldre som bruker hjemmetjenesten sier de har ingen eller bare en person i sin omgangskrets. Nesten hver fjerde sier at de gjerne skulle kjent flere mennesker enn hva de gjør i dag.  Derfor trenger vi også et mer mangfoldig frivillig og offentlig tilbud. Vi trenger flere kontaktgrupper, turer og møtesteder for enslige, grupper for mennesker i sorg, krisesentra osv. De kan gi støtte, fellesskap, deling av opplevelser og erfaringer.  Ikke minst er det viktig å legge til rette forholdene så enslige menn tas med i fellesomsorgen. 
Det er viktig at vi alle viser omsorg når personer i vår nærhet trenger støtte.  Vi vil alltid trenge spesialistene - fagfolkene – når kriser og problemer blir for store. Likevel vil nok mesteparten av det forebyggende arbeid mot ensomhet utføres av vennlige hjemmehjelpere, fritidsledere, naboer, frivillige, venner og familiemedlemmer. Vi får alle mer bruk for hverandre om vi skal makte å snu tendensen til utbredt ensomhet som har preget de siste tiår.
Og hva med deg som leser dette – tar du din del av ansvaret for ensomme eldre?  Er du heldig blir også du eldre en dag – skal du ende opp ensom og bitter, eller som en livsglade eldre med et stort sosialt nettverk? Grunnlaget legger du i dag.
Noen kommuner har gode sosiale tilbud til eldre, andre prioriterer andre ting. Føler du behov for hjelp og støtte i kampen for bedre sosialtilbud – kontakt oss i Seniorsaken. Vi kjenner veien gjennom byråkratiet.

Eldresentra

Eldresentra finnes i de fleste kommuner i hele landet. De er for mange det beste sosiale tilbudet på stedet. På eldresenteret kan du treffe andre mennesker i nærmiljøet, få informasjon om offentlige tjenester og viktige tilbud. Du kan også delta på forskjellige kurs. De fleste brukerne er fra 60 til 90 år, men det finnes også brukere fra etniske minoriteter som er i 50-årsalderen.

Åpningstider: Vanlig åpningstid i eldresentrene er kl. 08.00–15.30 ukens fem første dager. Noen sentre har åpent et par timer på lørdager, andre tilbyr tjenester også i helger og høytider.

Frivillighetssentralene

Frivillighetssentralene er en møteplass der du kan treffe andre fra ditt lokalmiljø. Frivillighetssentralene formidler kontakt mellom personer som trenger hjelp og de som ønsker å hjelpe. Det kan for eksempel være hjelp til snømåking, til å henge opp et bilde, til å installere en datamaskin, en turvenn osv. Noen frivillighetssentraler har også faste aktiviteter på dag- og kveldstid.

Bil og førerkort

Bilen gir muligheter til et aktivt seniorliv og den gir friheten til å bestemme når og hvor man vil reise. Dette er spesielt viktig når samfunnsutviklingen medfører at mange får større avstand til familie, kjøpesentre og andre servicetilbud. Så sant ikke sykdom eller andre forhold har påvirket evnen - og retten - til å kjøre bil, har førerkort i klasse A1 (lett motorsykkel), A (tung motorsykkel) og B (personbil) ubegrenset gyldighet frem til den dagen du fyller 70 år. Fra da av forlanges en spesiell legeattest som skal bekrefte at du fyller førerkortforskriftens krav til syn, helse og førlighet. Denne utstedes vanligvis for et til tre år av gangen og oppbevares sammen med førerkortet. Det er ulovlig å kjøre uten gyldig legeattest. Med et førerkort som ellers er gyldig, trenger du ikke kontakte trafikkstasjonen ved fylte 70 år.

De siste ti årene er antall eldre bilførere mer enn fordoblet. Seksti prosent av alle over 65 år har i dag førerkort. Ved inngangen til 2007 var det ca 440 000 bilførere over 65 år i Norge. Fordi hele 90 prosent av de under 50 år, kjører bil, vil vi få en betydelig økning i antall eldre med førerkort i årene som kommer. Det er høyst sannsynlig at de kommer til å benytte bilen flittig også som pensjonister. Generasjonen har vent seg til å bruke mye bil - og tar med seg vanen inn i pensjonistårene. I bilnasjonen USA er andelen av eldre bilister allerede betydelig. Vi får også en tydelig økning i løpet av få år her i landet.

Undersøkelser ved Transportøkonomisk institutt viser høyere ulykkeshyppighet hos bilførere over 65 år enn i andre aldersgrupper, med unntak av ferske sjåfører på 18-24 år. Pr. kjørte kilometer har eldre flere ulykker enn andre aldersgrupper. Derimot er eldre totalt sett innblandet i færre trafikkulykker - fordi de ikke kjører så mye som andre aldersgrupper. De situasjoner hvor eldre bilister har langt større risiko for uhell enn yngre dreier seg særlig om veikryss, tett trafikk, mørke og glatt kjørebane på grunn av regn eller snø. Dette har sammenheng med at syn, førlighet og reaksjonsevne svekkes med alderen. I tillegg rammes mange av sykdommer eller bruker medisiner som bidrar til ytterligere reduksjon av kjøreferdigheten.

Bilen kan oppleves viktigere for eldre enn for noen annen aldersgruppe, og for mange er førerkortet et symbol på at man er "med" i samfunnet. For mange vil det å miste førerkortet innebære tapt livskvalitet og svekket mulighet til sosial kontakt med andre mennesker. Utfordringen består i å identifisere dem som fremdeles er sikre bilførere, og å skille ut risikobilistene som setter sitt eget og andres liv i fare i trafikken. Det er særlig demenssykdommene som utgjør et problem i sammenheng med eldres bilkjøring. Demens er en lidelse som utvikles over lang tid, og i startfasen kan den være vanskelig å skille fra normale aldringstegn. Manglende innsikt i egen sykdom er et vanlig symptom ved demens. Det gjør at pasienten ikke forstår sine egne begrensninger, og når man ikke lenger er skikket til å kjøre bil. Amerikanske studier viste at 20-30 prosent av personene med demens fortsatte som bilførere.

Kurstilbudet Bilfører 65+

Statens vegvesen har etablert et nyttig kurstilbud for å ivareta både mobilitet og sikkerhet i trafikken. De årene du fyller 65 og 70 år, vil du motta et brev med tilbud om oppfriskningskurset Bilfører 65+. I samarbeid med ulike arrangører tilbys det oppfriskningskurs over hele landet.  350 trafikklærere er - lært opp til å holde slike kurs, hvor innholdet er lokalt tilpasset og deltakerne kan diskutere trafikksituasjoner de opplever som vanskelige. Kurset består av 12 undervisningstimer med teori og 2 timer i bil med trafikklærer. Du kan selv velge om du vil kjøre selv eller bare sitte på med lærer. Pris: kr. 950 (prisen kan variere og medlemskap i bilorganisasjoner kan gi gunstigere pris). Hovedbudskapet er at man ved å friske opp sine kunnskaper og bli bevisst sine begrensninger, kan ha glede av bilkjøring mye lenger.

Kurset er frivillig. Det er ingen test eller prøve, og ingen mister førerkortet. Med alt som kreves av konsentrasjon og koordinasjon er daglig bilkjøring faktisk en vitamininnsprøyting for hjernen. Det er bare en av flere gode grunner til å holde kjøreferdighetene ved like.

Mye kan gjøres for å legge forholdene til rette for at alle trafikanter, både yngre og eldre, skal mestre trafikken bedre. Skilter kan gjøres større og mer lettleste, veioppmerking og gangfelt kan bli mer oppmerksomhetsvekkende og veikryss kan bygges om slik at det blir enklere å orientere seg og skaffe seg oversikt når en nærmer seg. Det vil i tiden fremover også gjøres mye for å redusere risikoen for påkjøring av fotgjengere i gangfelt. Bruk av refleks er smart både dag og natt!

For mer informasjon kontakt Statens vegvesen der du bor eller se nettsiden: www.vegvesen.no/65pluss

Del 6. Det gode livet

Gammel og lykkelig
Tekst: Dag Bredal

Døden er en ting, det som går forut noe annet. Folk lever lenger, men klager desto hyppigere over alderdommens plager. Fra meningsmålingene om lykke, vet vi at de eldste er de minst lykkelige. Vi vet også at svært mange eldre mennesker er sterkt plaget av depresjon og følgelig er storforbrukere av antidepressive midler. Hvorfor er det så vanskelig å være både gammel og lykkelig? Problemene med å bli gammel er knyttet til tap av ferdigheter, fysisk styrke, helse, posisjon og venner. Alle disse faktorene gjør at alderdom forbindes med tap.
Jeg kjenner en professor som beskriver alderdommen som et gigantisk tilbaketog, han sier han føler seg som Napoleon under tilbaketrekningen fra Moskva. Særlig blir han deprimert over de tingene han forstår at han ikke lenger kan gjøre, de handlingene og de opplevelsene han tar del i for siste gang. Et fjell han ikke lenger kan bestige, kvinner han ikke lenger kan forføre, en bok han ikke lenger kan skrive – alt dette fylte ham med vemod.

Ensomhet bidrar til tapsopplevelsen. Gamle mennesker har en tendens til å isolere seg, både frivillig og tvungent. De mister venner og familiemedlemmer, etter hvert er hele generasjoner borte. De som fortsatt står igjen opplever at det ikke lenger er noen andre levende vesener som har gjort deres erfaringer, forstår deres følelser, oppfatter deres assosiasjoner, reagerer på deres referanser eller deler deres gleder. For mange er opplevelsen av ikke å bli tatt hensyn til i samfunnet, av å bli skjøvet til side, latterliggjort og ikke ansett som meningsberettigede, særlig tung å bære.

Fint å bli gammel

Det å bli gammel også har fine sider, som kanskje blir oversett i sytesamfunnet. Livsvilje er en faktor som har betydning uansett alder, men får størst utslag i eldre år. Vi er enige om at det er en klar sammenheng mellom kropp og sjel. Har du noe å leve for, leges kroppen raskere. Er du deprimert, kan sykdom bli vanskelig å overvinne. Når det gjelder psykisk helse, er det mange som mener at mye av grunnlaget legges i tidlig barndom. En god og trygg oppvekst bidrar til å hindre depresjoner og psykiske problemer senere i livet. Nå er ikke familie noe du kan velge, men noe har du innflytelse på.

Godt humør og livslyst er derimot noe du selv legger grunnlaget for. Et liv preget av utdannelse og opplevelser, er et rikt liv. Gode opplevelser og mange aktiviteter bidrar til at enkelte mennesker klarer seg bedre enn andre, selv om de skulle få alvorlige sykdommer som f eks. kreft. Et rikt liv er en god investering for alderdommen.

Glem ikke den unike gleden over barn og barnebarn som bare eldre mennesker kan nyte. Det er tragisk når forholdet mellom generasjonene preges av krav, sutring og selvopptatthet. Realiteten er at de eldre har muligheten for å styre forholdet, hvis de opptrer med klokskap. Da kan de leve med de nye generasjonene og glede seg over etterveksten, liksom en bonde som ser hvordan det spirer og gror og fryder seg over naturen og sitt eget livsverk. Å oppleve at ens barn vokser og utvikler sine evner er blant livets høydepunkter for de fleste, barnebarn er en bonus som bidrar til å lyse opp alderdommen.

Uforberedt på alderdommen

Skandalen er at så mange synes uforberedt på alderdommen, og derfor unnlater å nyttiggjøre seg de gledene som faktisk er tilgjengelige. Fordelen med å bli gammel er at man for første gang er fri til å forme sitt eget liv, gjøre akkurat det man har lyst til – selvsagt under forutsetning at helse og økonomi er noenlunde under kontroll. Likevel er det som alt annet i livet, det er hvordan man tar det, som avgjør utfallet. Eldre har den fordel fremfor yngre at de har livserfaring. Brukt riktig, øker den evnen til å forstå og mestre utfordringer. Dette er egenskaper som man i tidligere tider kalte klokskap og visdom, og som særlig ble tillagt eldre mennesker.

Eldre har heller ikke lenger behov for å gjøre karriere eller konkurrere og trenger ikke hisse seg opp over bagateller. Som gammel kan du være tolerant og vise empati. Med emosjonell og intellektuell erfaring som ballast har du muligheten til å se de lange linjer. Når en klok gammel mann eller kvinne, etter nøye overveielse aviser sin dom, kan det være grunn for de yngre til å lytte.

Mange klager over mangelen på fremtid. Det er et eksempel på feil fokus. Livet leves alltid i nuet. Meningen med livet ligger ikke som et fjernt mål langt der borte på et ukjent kontinent. Den som ikke griper øyeblikket, kommer hverken til å leve et lykkelig liv i dag eller i morgen – og sannsynligvis aldri gjort det.

Vi har skildret alderdommen som en form for tilbaketrening, det er et godt bilde og slett ikke tragisk. Sammenlign med musikk. Når en komponist skriver et klassisk musikkstykke starter han eller hun med et tema som utvikles og analyseres gjennom de ulike satsene. Stykket slutter ved at komponisten vender tilbake til det essensielle i stykket, som fremtrer som selve konklusjonen. Et menneskeliv er en form for komposisjon der du selv er komponist. Et hvert liv har et tema som du selv må utvikle. Den siste satsen er som regel den viktigste og beste. Uten den, er resten halvferdig og meningsløst.

Lev livet som en helhet

Nøkkelen til en lykkelig alderdom er evnen til å se sitt liv som en helhet. Vår tid har valgt å fortie alderdommen, benekte at den eksisterer og i alle fall fornekte dens egenverdi. Bakgrunnen for dette tror jeg vi kan finne i de store massebevegelsene i det forrige århundre. Kommunisme og nazisme er eksempler på totalitære ungdomsbevegelser, full av forakt overfor moderasjon, alderdom, etikk og fornuft. Det totalitæres propagandister priste ungdom, dåd og ekstreme handlinger. Forfattere som Knut Hamsun både hatet og fryktet alderdommen. Han var ikke alene. Alderdommen ble av så vel forfattere som tidens medier skildret som en begynnende forråtnelsesprosess. Tiden tilhørte ungdommen, som takket være velstandsutviklingen riktig ble skjemmet bort i etterkrigstiden. Holdningen har satt sine spor.

Folk kappes om å være unge. Mange driver et infantilt og farlig spill der de først leker kompis med sine barn og deretter bedriver pueril oppførsel på overtid. De galeste forsøker å stanse aldringen gjennom plastiske operasjoner. Når sannhetens time slår, er det i alle fall ikke lykken som melder seg. Det er fortvilelsen.

Muligens er det gått i glemmeboken for enkelte, men så vidt jeg husker var både den store dramatikeren William Shakespeare og den engelske syttenhundretallspoeten Alexander Pope av den oppfatning at livet er et skuespill der hver enkelt av oss kun har én mulighet, å spille vår rolle best mulig. Kun da kan vi vente applaus når teppet går ned for siste gang. Husk visdommen i Håvamål:

Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv skal også dø.
Eg veit noko som aldri døyr: dom over den som er død.

Ingen av oss kan gi deg et nytt liv. Vi kan oppfordre deg til å planlegge livet ditt med hensyn til økonomi, bolig og juridiske disposisjoner. Vi kan råde deg til å arbeide med deg selv med sikte på å utvikle optimisme, humor og et robust selvbilde. Dette er gode egenskaper enten man er ung eller gammel. Utviklingen av en helstøpt personlighet er imidlertid ikke gitt i en håndvending. Tilsvarende gjelder rådet om å skaffe seg noe å leve for. Hva det er lettest å gjøre noe med – og som gir sikrest resultater – er å være noe for andre. Ganske enkelt å gjøre gode gjerninger. Familie og venner som er glad i en er nøkkelen til en god alderdom, og de kommer ikke gratis. Jeg har også et råd som appellerer til nytelsesmennesket i oss. På gravstenen til jarlen av Devon, som hviler den evige søvn på Tiverton kirkegård i England, står det skrevet:

What we gave, we have;
What we spent, we had,
What we left, we lost.

(Hva vi ga bort, har vi;
Hva vi brukte, fikk vi,
Hva vi etterlot oss, tapte vi.)

Den gamle jarlens livsvisdom er vel verd å følge også seks hundreår senere.

Noe å leve for

Tekst: Leif Strøm

Hva menes med det gode liv?En ting kan vi slå fast med én gang. Det dreier seg ikke om å ha masse penger, flott bil, båt, hytte eller nabolagets største hus. Det er helt greit å eie alle disse tingene, men det gode liv er mer en følelse av sinnsro og aksept av den du er og den situasjonen du er i. Det finnes mange misfornøyde rike mennesker, og mange lykkelige fattige. Det viktigste er å være fornøyd med det man har.

De fleste mennesker tilbringer mye tid i fortiden – tenker på fordums gleder og sorger. Eller vi både gruer og gleder oss til noe som skal skje i fremtiden. Hva med å tilbringe tiden i nået? Leve her og nå?  Greier du det, vil du oppdag noe rart - livet blir rikere og helt uten bekymringer. Alle dine problemer befinner seg enten i fortiden eller fremtiden – akkurat nå kan du ha fred i sinnet. Om du er alene eller har en å dele livet med – tenk litt på hvor mange problemer, engstelser og ubehageligheter du kunne unngå ved å leve her og nå.

Sinnet vårt er en fantastisk konstruksjon. Tusenvis av tanker raser gjennom hodet vårt hvert eneste øyeblikk på dagen. Problemer, minner, frykt, gleder… en salig blanding som jager oss fremover gjennom tiden. Har du tenk hvordan det ville være å få en pause fra alt dette? Stoppe tiden et øyeblikk og bare la alt flyte - kjenne på en stille sinnsro som gir en fredlig lykke? Det går an – og det kreves ikke så mye.

Meditasjon
Meditasjon, og andre former for regelmessig hvile og avspenning, har en klar positiv virkning både fysisk og psykisk. Flere undersøkelser har vist at meditasjon gir god hjelp til å redusere nervøsitet og anspenthet. Meditasjon kan dempe psykosomatiske plager som ømme muskler, hodepine, søvnløshet og urolig mage. Meditasjon kan ikke erstatte medisinsk behandling. Syke mennesker trenger noe annet og noe mer. Meditasjonen har helsemessig verdi fordi det er en kilde til trivsel, økt velvære og fornyelse. Meditasjon i seg selv løser ikke uten videre våre problemer i hverdagen. Men regelmessig avspenning og rekreasjon setter oss i stand til å møte stress og utfordringer på en bedre måte.

10 minutter morgen og kveld er nok. Så enkelt er det: Finn et godt sted å sitte. Lukk øynene. Fokuser på pusten. Ut – inn. Ut – inn. La tankene bare flyte forbi. Ikke fest ved noe spesielt – bare tenk på pusten.

NB! Det finnes et uttall av meditasjonsteknikker. Men ofte er det enkleste det beste, ikke sant?

Engasjer deg!

Engasjement er rene foryngelsespillen for seniorer. Enten du deltar i foreningslivet eller oppsøker arenaer for kunst og kultur, vil du få et spennende og innholdsrikt seniorliv. De som lener seg tilbake og stenger av for aktiviteter blir raskere eldre viser undersøkelser. Både hjernen og kroppen trenger aktivitet til siste slutt. Derfor: Gå på konserter, teater, kino, kunstutstillinger andre arrangementer som interesserer deg. Når var du sist på en fotballkamp eller et annet arrangement? Hva med å tenke på utdannelse? Alle kan lære nye fag og områder livet ut. Delta på medlemsmøter i Seniorsaken og andre møter. Hva med seniordans, seniortrim, seniorkaffe, senior? Det arrangeres utrolig mye du kan engasjere deg i. Godstolen er god å ha – men ikke forfall i den. Med engasjement legger du grunnlaget for en god alderdom.

Åndelighet

Jakten på lykken er like gammel som mennesket selv. Definisjonene på lykke er også like mange som det finnes mennesker til. Noen vil mene at den som er fornøyd med det man har er et lykkelig menneske. Andre sier at lykken ligger i skjønnhet, kjærlighet – eller – hvorfor ikke i jakten på kjærligheten? Lykken er veien, lykken er målet. Uansett hvordan vi sier det. Du vil ha en annen definisjon på lykke. En stor gruppe mennesker finner åndelig vei til lykken. Men hva er åndelighet?

Vi mennesker er åndelige vesener. Vi har et ytre skall – også kalt kroppen – og vi har en hjerne som produserer flere tusen tanker hvert sekund. Men innefor skallet – bakenfor hjernens mange krumspring – er du. Den åndelige personen som kan betrakte egoet ditt (alle tankene dine), andre menneskers gjøren og laden samt hva som ellers skjer i verden - med stoisk ro. Den personen kalles av mange din sjel eller ånd. Den har evig liv og er uberørt av menneskehånd.

Tror du ikke på dette? Det er helt OK. Vi mennesker har fått den frie vilje og forvalter den etter beste evne. Imidlertid har de menneskene som har et dypere og bredere perspektiv på livet enn det vi kan røre, se og lukte – et langt rikere liv. Det åndelige perspektivet gir uendelige muligheter. Det finnes ikke fysiske begrensninger i den åndelige verden – bare kjærlighet.

Mange bøker er skrevet om åndelighet, åndelige reiser, livet etter døden, tidligere liv, engler og demoner – i tillegg til Bibelen, Koranen og Buddhistiske skrifter.

Å få kontakt med sin sjel eller ånd er mange menneskers mål med livet. Andre bryr seg ikke i det hele tatt. De fleste vet ikke om at de har en sjel.  Men tenk over et par ting i livet: Du har en kropp med millioner av hjerneceller til å holde orden på hver eneste bevegelse, hjernen din reagerer på sekunder og produserer minner, følelser – sorger og gleder – bare ved lyden av en sang, eller lukten av en blomst eller matrett. Hvor har minnene vært i alle disse årene? Er det et system i galskapen, eller flyr jorden hvileløst om kring uten hensikt, uten at det betyr noe som helst om vi er her eller ikke. Hva er et menneske? Et hvilket som helst dyr som ødelegger kloden sin?

Tro og tvil er et svært følsomt tema. Vi skal ikke gi oss ut på noe som kan utfordre din eller andres tro, bare lufte temaet litt generelt. Mye av manglende aksept av andres tro beror på manglende kunnskap. At muslimer og kristne skal stå steilt mot hverandre er i beste fall en menneskeskapt, trist historie. Alle religioner har i utgangspunktet samme Gud uansett hva man kaller Gud. Gud er kjærlighet. Abraham er utgangspunktet både for Moses, Jesus og Muhammed.

Et godt selvbilde reduserer risikoen for sykdom

Tekst: Leif Strøm

Mangler du selvtillit? Da kan dutrøste deg med at du deler skjebne med de aller fleste rundt deg. I en stor opplagt undersøkelse i USA viste det seg at den følelsen flest mennesker ønsket seg mer av var nettopp selvtillit.Man skulle tro at vi fikk mer selvtillit med årene – at vi som seniorer hadde lært oss og ikke ta oss selv så høytidelig – men det er ikke alltid tilfelle. Mange seniorer sliter med at de føler seg utenfor, at de ikke strekker til, føler seg til overs, tror de er til bry og at de ikke er til noen nytte. Dette er selvfølgelig feil. Alle i denne verden betyr noe – du også. La oss i dette stykket sammen jobbe for å få litt bedre selvtillit – det er viktig for livskvaliteten også i eldre år.

Hvordan få bedre selvtillit

Det starter med noe så lett og vanskelig på en gang: Elsk deg selv. Du har lite å gi andre hvis du ikke liker deg selv. Du behøver ikke løpe rundt og slå deg på brystet fordi du syndes du er så fantastisk. Men innse at du er et åndelig vesen. Du har en sjel som er vakker, feilfri og evig. Om du synes du har stygge ben, for stor mage, stor nese, pistrete hår - om du stammer, rødmer eller hva du måtte ergre deg over – spiller ingen rolle. Du er et perfekt åndelig vesen – og det kan ingen ta fra deg. Alle mennesker har en eller annen skavank som de er misfornøyd med uansett hvor vakre andre synes de er – ingen synes de selv er perfekte utenpå. Men hva betyr det? Du er et vesen verd å elske, og jo raskere du innser det – desto raskere vil din selvtillit øke.

Første prøve: Still deg opp foran speilet, se deg i øynene og si: Jeg elsker deg eller: Jeg liker meg og aksepterer meg akkurat som jeg er. Det kan være tøft for mange, for andre helt umulig første gangen. Men øvelse gjør mester. Gjør denne øvelsen hver morgen og kveld helt til du tror på det og mener det. Det kan ta en uke eller et år. Men den dagen du mener det har du kommet et langt stykke på vei.

Tenk positivt 

Ja, dette har du hørt før, men det er ikke så enkelt, hva? Jo, det er enkelt – du må bare gjøre det. Negative tanker er fortiden din. Det er tanker du bærer på av gammel vane; nei, jeg kan ikke gjøre det og det fordi…og jeg liker ikke det eller det fordi…..Slike tanker trekker deg bare ned. Fra i dag av er det slutt på slike tanker. I dag er første dagen av resten av ditt liv, og den starter  med blanke ark uten begrensninger.

10 punkter til økt selvtillit

Her er noen punkter du kan trene på. Det haster ikke. Bruk litt tid på hvert punkt og la det sakte men sikkert bli en del av ditt liv. Rekkefølgen spiller ingen rolle, start med det du synes er enklest.

• Slutt å sammenligne deg selv med andre. Du er unik – ingen andre er akkurat som deg. Start hver dag med setningen: Jeg er unik. Ingen i verden er akkurat som meg.
• Snakk positivt om deg selv. Vi er selv våre verste kritikere, og vi har en tendens til å være negative, nedlatende og direkte slemme med oss selv. Det øker ikke selvtilliten. Ikke ta deg selv så høytidelig, men ta ting med et smil.
• Fokuser på dine positive egenskaper og talenter. Gjør det du er flink til og unngå det du er mindre flink til, med mindre du ønsker å lære deg det. Kan du synge – syng mer. Er du flink til å skrive, så skriv ned dine tanker osv.Lag en liste over dine positive egenskaper og positive ting i livet ditt. Ta listen frem når du har en dårlig dag
• Ta imot komplimenter. Ikke diskuter dem eller ignorer dem. Si til deg selv at du fortjener ros. Hvis du ikke tar imot ros fra andre slutter de å gi deg ros. Like viktig: Gi deg selv ros når du har gjort noe bra. Si det høyt – gratuler deg selv!
• Les bøker som handler om hvordan du skal øke din selvtillit. Dermed utvikler du en positiv holdning overfor deg selv. Det du leser vil sakte, men sikkert begynne å prege deg, prege dine tanker, hva du snakker om osv.
• Omgi deg med positive mennesker du trives sammen med. Ikke la deg dominere eller bli presset ned av mennesker som praktiserer janteloven: ”Du skal ikke tro du er noe”. Lag heller din egen lov: ”Jeg vet jeg er noe, og jeg betyr noe for andre!”
• Sett deg oppnåelige mål og ikke være overambisiøs. Det er ingen som er supermennesker eller forventer at du skal være det. NB! Det er utrolig hvordan små endringer kan gjøre at du føler deg ti hakk bedre. Ikke undervurder effekten av en ny frisyre eller nye klær. Forandring fryder!
  • Vær snill med andre. Det gjør godt både for deg selv og den du er snill med. Vær bevisst på å gi andre ros. Det vil slå positivt tilbake på deg selv og faktisk øke din egen selvtillit.
  • Involver deg i aktiviteter som betyr noe for deg. Noen mennesker med liten selvtillit slutter å gjøre de tingene de elsker. Ett eller annet tok motet fra dem. Å være aktiv – ikke minst i eldre dager – gjør livet mer innholdsrikt og øker selvtilliten.
  • Smil! Forskning viser at selv kunstige smil øker lykkefølelsen. Smilende mennesker blir også ansett som vakrere uansett utseende. Smil til minst 5 mennesker hver dag – det vil gjøre både din og de andres dag bedre.

Antikkens fire veier til lykken

Tekst: Dag Bredal

Målet for antikkens filosofer var sinnets lykke og velvære. Fire retninger dominerte: Stoikerne, epikureerne, skeptikerne og kynikerne. Deres tanker er like anvendelige i dag. Her er en guide til de gamle vismennenes verden.

Den antikke filosof var en venn av visdommen. Poenget var ikke først og fremst i å samle kunnskap, heller ikke i å konstruere mer eller mindre flinke, teoretiske systemer. Den antikke filosof skulle realisere seg selv, finne frem til den beste måten å innrette livet på. Sannsynligvis er det derfor deres visdom fortsatt taler til oss.

Lykke er ikke det samme som glede

Lykken ble ikke oppfattet som en gledestilstand. Den var mer en egenskap ved en persons liv. Hvis du virkelig er lykkelig, forventes det at du forblir lykkelig uansett hva som skjer deg. Et godt liv skal ikke kunne avhenge av tilfeldige stemninger. En lykkefølelse er illusorisk hvis den brått kan ta slutt: ”Etter at jeg ble syk, har jeg vært ulykkelig”. Eller - ”Jeg var lykkelig inntil regningen kom”.

Lykken skulle være knyttet til en aktivitet. Når våre mål og ambisjoner skal realiseres, forutsatte de at den eventuelle suksessen inntreffer som en følge av våre egne bestrebelser og ikke som følge av hell eller slumpetreff. Du høster ingen beundring for å vinne i Lotto. Det greske lykkebegrepet kan oversettes med ”menneskelig blomstring”.

Avbalansert harmoni

Antikkens forestillingsverden var knyttet til ideen om det avbalanserte. Verden er harmonisk og begrenset, mennesket er ikke sin egen herre. Et menneske var et dødelig vesen hvis livsutfoldelse var omgitt av snevre grenser satt av gudene. Å overleve krevde selvbesinnelse. Ord som ”På det jevne”, ”Den gyldne middelvei” og ”Intet til overmål”, er uttrykk for denne tanken.

Meningen med livet?

Dette var ikke til hinder for at også fantes en vilje til å utfordre gudene og ta fornuften i bruk. For de gamle grekerne var det viktig for alle mennesker å ha en holdning til eget liv, forsøke å besvare spørsmål som: Hvem er du? Hva vil du oppnå med livet ditt?  Hva tror du på, innerst inne? 

Har du aldri tenkt slike tanker er du dømt til å leve et overfladisk liv. Verst av alt - du vil stå nokså naken den dagen ulykken rammer.

Ha et åpent sinn

Studerer du antikkens filosofer med et åpent sinn, vil du oppdage at deres tanker griper inn i din hverdag. De kan bidra til å gjøre livet ditt meningsfullt, til å forholde deg til jobb, familie, politikk og verdier på en ny måte. Har du en bevisst holdning, vil du begynne å leve mer intenst og tåle motgang bedre. Kanskje vil du bli lykkelig?

Stoikerne: Elsk din skjebne!

Når folk flest hører tale om en stoiker, forestiller de seg gjerne et menneske som bevarer sin sinnsro i alle situasjoner, en vismann preget av karakterfasthet og selvbeherskelse - såkalt stoisk ro. Men det er en halv sannhet hvis man tror at lidenskapsløshet er alt i stoisismen. Den stoiske sinnsro er uttrykk for en livsholdning som igjen er en følge av en bestemt oppfatning av mennesket og dets natur. Det er denne menneskeoppfatningen som utgjør kjernen i stoisismen.

Sokrates etterfølgere

Det var i Athen at Zenon fra Citium (336-264 fKr) i 294 fKr grunnla sin skole som fikk navnet Stoa, kalt slik fordi møtene foregikk i en søylegang; stoa på gresk. Stoikerne så seg som Sokrates´ etterfølgere og var kritiske til Platons og Aristoteles skoler og kanskje særlig til epikureerne, som de oppfattet som nytelsessyke. Zenon var ikke i tvil om at menneskets mål er lykken, og etter hans oppfatning oppnådde mennesket lykken kun når det levde i overensstemmelse med seg selv og naturen. Første skritt er derfor å utforske naturlovene og orientere seg konsekvent etter fornuftens erkjennelse. Deretter gjelder det å overvinne falske fordommer og tilbøyeligheter, som streben etter rent ytre goder. Målet er nådd når dyden er eneste rettesnor for ens handlinger. Dyd kan i denne sammenheng best oversettes med ”mandighet”. Det er denne meningen av dyd som forklarer stoikernes dogme at ”dyd er det eneste gode, og lykke består utelukkende av dyd”.

Det naturlige livet

Kravet om å ”leve i overensstemmelse med naturen” blir ofte misforstått av moderne lesere.  Det betyr ikke å leve et enkelt liv, kopiere primitive naturfolk eller leve akkurat slik det passer en. ”Naturen” er ett av stoikernes navn for den guddommelige ild, som ved siden av å skape alle ting også former mennesket i forhold til dets bestemmelse. Naturen var den makten som styrte og ledet all vekst henimot perfeksjon. En mer presis definisjon av det ”naturlige liv” kan være ”å leve i overensstemmelse med din iboende bestemmelse”. Det naturlige liv er et liv kontrollert av fornuften.

Vi styrer kun våre handlinger og meninger

Den virkelige stoiker resignerer ikke, men samarbeider med skjebnen. Stoisismen hviler på den viktige forskjellen mellom de tingene som avhenger av oss, og de som ikke gjør det. Bare våre handlinger og våre meninger avhenger av oss. Verdensordenen avhenger av skjebnen, mot hvilken det er forgjeves å kjempe. Av den grunn bør vi tilpasse våre oppfatninger - som bare avhenger av oss - før vi feller en dom over det som skjer oss. Stoikeren underkaster seg ikke nødvendigheten, men velger å akseptere at den er god. Det er denne prosessen som gjør det mulig for stoikeren å oppfatte seg selv som lykkelig. 

Å leve som stoiker:
Hvis du vil leve som stoiker i dag skal du leve i samsvar med naturen. Det vil si å innordne dine lyster etter universets rasjonelle orden og lære deg til å skjelne mellom det du kan gjøre noe med og det som ligger utenfor din makt. Ikke velg å kjempe mot skjebnen, men gjør gode miner til det som skjer. Slik vil du oppnå ro i sinnet. Veien til lykken går gjennom å ha mot til å være ærlig og konsistent. ”Alltid ville det samme, alltid si nei til det samme”. ”Elsk din skjebne”, kan stå som stoisismens motto.

Epikureerne: ”Nyt dagen”

Epikur (341-270 fKr) grunnla i 306 fKr sin skole i Athen. Oppskriften på lykken har han gitt i fire korte setninger som han kalte det ”firfoldige legemiddel”: ”For Gudene skal vi ikke engstes, ei heller frykte for døden; lysten er lett å finne, smerten lett å utholde”. Den som med full fortrøstning kan si dette til seg selv, er et lykkelig menneske. Slik Epikur så det, viser frykten seg i to hovedformer, frykten for Gud og frykten for døden. Hvis gudene ikke eksisterer, eller har annet å gjøre enn å være opptatt av oss dødelige, har vi ingen grunn til å frykte dem.

Gudene styrer ikke

Epikur tok ikke stilling til spørsmålet om Guds eksistens. Derimot hevdet han at det i verdensprosessen ikke er plass for noen guddommelig inngripen. Det er en umulig tanke at gudene styrer og leder verden, for da måtte vi gjøre gudene ansvarlige for alle ufullkommenhetene i våre liv. Ingen straff, ingen hevnakt utgår fra gudene, men heller ingen hjelp i våre trengsler. Fordi det er ingen ting å håpe på og ingen ting å frykte, er vi fullstendig frie.

Gjør livet til en fest

”Vend deg til den tanke at døden ikke angår oss. Der er intet grusomt i ikke å leve”, sa Epikur. ”Så lenge vi lever, er ikke døden der, og når døden kommer, da er vi ikke mer.” Det gjelder å forstå at døden ikke er annet enn slutten på livet og de jordiske aktiviteter. Døden er opphør av påvirkning og kan derfor ikke påvirke eller berøre oss. Derfor er det irrasjonelt å frykte den. Etter døden er det intet. Langt fra å bringe fortvilelse vil denne vissheten redde oss og gjøre våre liv til en fest.

Nøysom vei til lykken

Lykken er heller ikke så vanskelig å oppnå for epikureerne. Epikurs glade budskap er at de ting som er nødvendige for at vi skal oppnå den varige lyst er lette å skaffe. Fører vi et enkelt og nøysomt liv, kan selv ikke gudene overtreffe oss i lykke: ”Kjødet roper etter å få slippe å sulte, slippe å tørste, slippe å fryse. En mann som oppnår dette og kan håpe på fortsatt å bevare det, kan kappes med selveste Zeus i salighet”. For å beskytte vår sinnsro anbefalte Epikur et tilbaketrukket liv. Den vise opptrer velvillig overfor sine medmennesker, adlyder samfunnets lover og holde seg langt unna politikk. For politisk makt er en dårlig grobunn for sjelsro. Den beste resept er å leve et stille liv i vennskap med likesinnede: ”Av alle de ting som visdommen gir oss til det fullkomne livs lykksalighet, er det å eie vennskapet det aller største.”

Grip dagen

Den epikureiske filosofis ideal består av et enkelt liv, som gjør det mulig for mennesket å tilfredsstille sine grunnleggende behov og møte skjebnens harde slag med sinnslikevekt. Den har lite å gjøre med ureflektert sanselyst og fråtseri. Grunnideen er at vi skal lære oss å leve det nåværende øyeblikket med størst mulig intensitet. Dikteren Horats, en romersk disippel av Epikur, formulerte ordene ”Carpe Diem” - Grip dagen. Nyt øyeblikket. For øyeblikket, her og nå, er det eneste tidspunkt hvor ren lykke kan eksistere.

Hvis du vil leve som epikureer:

Da skal du søke lykken med ro og forstand. Systematisk skal du frigjøre deg fra alt som medfører lidelse. Nekt å tro på gudene, forsynet eller noen form for endetid – intet er forutbestemt. Du skal ikke frykte døden. Lev mens du kan. Ikke fortap deg i nostalgiske minner eller overdrevne håp om fremtiden. Etabler et forhold til livet som hviler på naturlig likevekt og bruk din egen natur som veiviser. Innse at all streben, ettersom den er uten ende, fjerner deg fra det som er naturlig for deg og bare fører til at du går glipp av lykken.

Skeptikerne: Retten til å tvile

Skeptisismen ble grunnlagt av en filosof som i dag er mest kjent for at da han en dag var ute og spaserte med en student. Oppslukt av mesterens ord var studenten uoppmerksom, falt utfor veien og skled ned i en myr. Filosofen fortsatte som om ingen ting var hendt og foretok seg ingenting for å hjelpe. Etter vår målestokk kan dette synes som et nokså harmløst opptrinn ved en høyere læreanstalt. I dette tilfelle fikk det historisk betydning. Læreren var Pyrrhon (360-270 fKr), en filosof som hadde vært med Alexander den Stores hær under felttoget i Asia. Ved hjemkomsten begynte han å ta elever og grunnla den skeptiske skole.

Ingen absolutt sannhet

Kanskje har Pyrrhons lære sammenheng med de erfaringene han hadde gjort på sine reiser i øst. Han kan for eksempel ha konstatert at det som ble oppfattet som sannhet på hans side av Middelhavet var feil ved Indus og motsatt. Kjernen i skeptisismen er den oppfatningen at det er umulig av å etablere et universelt verdihierarki eller en absolutt sannhet. Ordet kommer av det greske verb som betyr å betrakte. En skeptiker er altså en som betrakter og undersøker tingene uten å felle en endelig dom. ”Vi kompliserer bare livet hvis vi innbiller oss at visse ting er viktigere enn andre”, er en uttalelse som er tillagt Pyrrhon.

Omstendighetene former oss

En skeptiker ville hevde at våre ideer og verdier i høy grad avhenger av påvirkning og etablert kultur i samfunnet rundt oss. Dette er relative størrelser – de bekrefter ikke hvordan tingene virkelig er. Når vi i utide bruker verbet ”å være”, skaper vi en mengde emosjoner, som er faktorer i stress og angst. Den viktigste ideen i skeptisismen er at også det motsatte av det vi tror kan være mulig, at intet nødvendigvis er bedre enn noe annet, men at alle ting kun er en funksjon av måten å oppfatte dem på. Anvendt på verdier fremmer denne ideen forsiktighet. Forhold deg rolige og trekk ikke forhastede dommer! Pyrrhon så ikke bort fra at man en dag kunne komme til å finne sannheten, skjønt han tvilte på om det var realistisk. I mellomtiden søkte han en måte å leve på.

Hvis du vil leve som skeptiker:

Hvis du vil leve som en skeptiker skal du derfor benekte alle dogmer, all etablert tro, filosofisk eller religiøs. Du skal ikke forsøke å rettferdiggjøre dine handlinger, men leve vilkårlig etter øyeblikkets inspirasjon. Ta livet som det kommer. La hver dag gå i sitt naturlige tempo. Aksepter den du er. La deg ikke påvirke av det som skjer i verden, ta ikke standpunkt og treff ingen verdivalg.

Kynikerne: Gjør narr av alle autoriteter!

Da Alexander den Store, den gang verdens ubestridte hersker, kom til Athen, oppsøkte han Diogenes (413-324 fKr), en lite ansett filosof som levde i den ytterste fattigdom. Vennlig spurte han hva han kunne gjøre for ham, Alexander var selv svært interessert i filosofi, kunst og kultur. Opptrinnet utviklet seg til ett av de mest geniale øyeblikk i verdenshistorien, og svaret vil bli husket til alle tider: ”Ikke skygg for solen”, svarte Diogenes. Slik svarer bare en sann opprører. Det legendariske møtet personifiserer det politiske paradokset: Kongen og erkekynikeren Alexander møter antikongen Diogenes, en hersker i krigen mot hersking.

Opposisjon til alt og alle

Som Sokrates før ham hadde Diogenes rådspurt orakelet i Delfi om hvordan han skulle bruke livet sitt. Svaret kom i imperativ form: ”Endre verdien av valutaen”. Han tok det som en oppfordring til å utfordre konvensjonell visdom, skikk og lov i samfunnet. Aldri var han redd for å si sannheten, uansett hvem han sjokkerte og uansett hvor sjokkerende. Den kyniske visdom består av noen enkle men sterke ideer, fremmet gjennom uforskammethet, undergravning og opprør. Kynikerne aksepterte ingen autoritet hverken innenfor politikk, moral eller religion og fremstår som de første filosofisk motiverte rebeller eller anarkister i historien.

La fornuften styre

Målet var lykken og metoden å trene fornuften, redusere behovene og unngå hovedårsakene til ulykke, nemlig uvitenhet, streben etter luksus og ureflektert begjær. Diogenes var opptatt av eksistensens estetikk, det gjaldt å få en følelse for livet – om nødvendig på tvers av familien eller samfunnet. Samtidens anerkjennelse betydde ingen ting. Livet skulle leves etter maksimen ”tilbake til naturen”, uavhengig av herskende forestillinger. 

Den ivrige hund

Navnet er hentet fra det greske ordet for hund, kunos, blant annet fordi de som tilhørte kretsen på grunn av sine manerer fikk folk til å tenke på løsbikkjer. I tillegg hadde de en kro i Athen som het Cynosarge som fast møtested. Oversatt betyr det ”Den ivrige hund”. Bevegelsen ble startet som et forsøk på å gjenta Sokrates suksess. Inspirert av den store mannens eksempel, mente de at det eneste som betydde noe i livet var gode gjerninger og karakterstyrke. Rikdom, komfort, kunnskap og alminnelige oppfatninger om dannet oppførsel, tellet ikke.  Diogenes brakte disse ideene over i det ekstreme.

Urinerte på folk han ikke likte

Det fortelles at Diogenes levde i en gammel vintønne, at han bar med seg en lampe i fullt dagslys og slepte en tørret sild etter seg i halsbånd. Kjøttet spiste han rått, han argumenterte for offentlig masturbasjon og urinerte på folk han ikke likte. Når noen spurte Diogenes hva slags mann han var, svarte han: ”En Sokrates som er blitt gal”. 

Den kyniske handling består i å avsløre bløffen. Rive av maskene. Trangen til å provosere er et eksistensielt valg. Kynikerne bedrev et slags skuespill som skulle få folk til å lytte. Uten frykt utforsket Diogenes fornuftens grenser, uansett hvor sinnssyk jakten syntes. Han anbefalte kannibalisme og incest. Om Ødipus som drepte sin far og giftet seg med sin mor, sa han: ”Jeg ser dette skje hver dag i mitt eget hønsehus”.

Hvis du vil leve som kyniker:

Hvis du vil leve som en kyniker skal du avvise alle guder, lover og herrer og aldri akseptere noen autoritet. Du skal tro det er mulig å konstruere deg selv og ønske å beherske din eksistens. Lev voldsomt og utfordrende! Det vil si uten avhengighet av noen og i opposisjon til alle moter og dogmer.

Optimisme eller pessimisme?

Tekst: Professor dr. med. Peter F. Hjort

En av de mange utfordringene i eldre år er å velge hvordan en vil se på livet som eldre – med optimisme eller pessimisme. Først må jeg si noe om de ordene vi bruker. Optimisme er en positiv holdning til livet og til fremtiden. Den er generell og gjelder alle sider av livet. ”Det går nok bra”, sier optimistene. Håp, derimot, er konkret og knyttet til bestemte situasjoner eller saker. Kreftpasientene håper f. eks. at den neste kuren med cellegift skal virke. Håp og optimisme er nært beslektet, men likevel forskjellige. Optimismen trenger ingen begrunnelse. Den bare er der, og den er generell. Håpet, derimot, er knyttet til noe konkret her og nå, og det må ha et rimelig grunnlag, ellers blir det et falskt håp, som i neste omgang kan knuse en.

Alltid uflaks?

Pessimistene har en negativ holdning til livet og fremtiden, og pessimismen har tre grunnleggende trekk: Alt det vonde som ligger foran en vil vare ved i all evighet, det vil prege alt en driver med, og det er stort sett ens egen skyld. ”At jeg kunne være så dum”, sier pessimisten, mens optimisten sier: ”Det var uflaks, men det går nok bra neste gang!” Dessuten har pessimisten en tendens til å dvele ved det negative, og de drøvtygger på alle tilbakeslagene.

Født med et lyst sinn

Hva betyr disse to grunnholdningene i livet? Jeg fikk et uventet svar på dette spørsmålet i alle de årene jeg var lege på sykehjem. Sykehjemspasientene er gjennomsnittlig 84 år, og de er både syke og skrøpelige. Det er jo derfor de er der. Likevel er de et positivt utvalg av befolkningen, for kanskje 80 prosent av deres årskull er døde. Jeg spurte alle nye pasienter det samme spørsmålet: ”Hva kommer det av at akkurat du er blitt så gammel? ”Det vanligste svaret var: ”Det skyldes nok at jeg var så heldig å bli født med et lyst sinn”, altså født optimist.

Smil og lev lenger

Statistikk fra mange land sier det samme. Optimistene lever lenger, har bedre helse, tjener mer og klarer seg bedre i alle livets forhold, enten det gjelder arbeidslivet, sport eller politikk. Som lege har jeg ofte sett hvordan livsviljen og optimismen slår ut. Jeg har opplevd de merkeligste eksempler på dette. En ung kvinne som hadde blødd seg helt ned, stønnet: ”Doktor, det er bare ikke aktuelt for meg å dø nå”, og hun kom seg mot alle odds. Det lønner seg rett og slett å være optimist.

Den gode og onde sirkel

Ett resonnement er viktig, og det er tanken om gode og vonde sirkler. Optimistene lever i gode sirkler. Stort sett, går det bra for dem, og de gode opplevelsene får dem til å tro at det skal fortsette slik. Derfor går de løs på livet og oppgavene foran dem med optimisme og selvtillit, og som regel går det bra for dem. De går i gode og selvforsterkende sirkler eller til og med i en god spiral som peker oppover. Pessimistene, derimot, lever i sine vonde sirkler, og de vonde anelsene slår til: ”Det var jo det jeg sa”, sier de, nesten triumferende. Resultatet blir en spiral som peker nedover.

Lær deg å bli optimist

Kan en velge seg optimisme eller pessimisme, eller er det en skjebne en er født til? Det er ingen tvil om at pessimistene kan lære seg en bedre teknikk for å mestre livet. De kan slutte å generalisere ut fra en tilfeldig motgang: ”Det var jo ikke så farlig, det kommer til å gå bedre neste gang, og det var ikke min skyld”, kan de lære seg til å si til seg selv. Fremfor alt kan de lære seg til ikke å gro fast i vonde opplevelser, og de kan slutte å tygge drøv på motgangen.

Det fins mange gode bøker om dette. Den som har gitt meg mest er skrevet av den amerikanske psykologen Martin Seligman og heter: ”Learned optimism. How to change your mind and your life” (New York: Vintage Books, 2006).

Til slutt må jeg helle noen dråper kaldt vann i blodet på optimistene. De kan glemme å ta nødvendig hensyn til risiko og fare, slik vi ofte ser det i trafikken. Og de har lett for å legge skylden på alle andre når noe går galt.

Min oppskrift er derfor - optimisme med et bitte lite islett av pessimistisk realisme og selvrefleksjon.

Appendix: Din guide til det kommunale hjelpeapparatet

Tekst: Aage Thor Hestnes og Dag Bredal.

Hensikten med en veileder i hvordan oppnå god pleie og omsorg, er hvordan du som pasient og/eller pårørende i samarbeid med det offentlige hjelpeapparatets kontaktsykepleier kan oppnå en felles virkelighetsforståelse om ditt/dine pårørendes hjelpebehov.   

Som pårørende vil vi gjerne gjøre det beste for våre kjære, men hvordan gå frem for å oppnå en maksimal livslykke for våre syke eldre? Når mor eller far, eller ektefelle helsemessig begynner å skrante – hva gjør vi da? Tar vi kontakt med fast legen til den syke eldre, eller hvem kontakter vi?

Vi vet at altfor mange pårørende sliter seg ut selv før de ber om avlastning. Ja, kanskje har de slitt seg såpass ut før de ber om hjelp, at de ikke orker mer, selv om de gjerne fortsatt skulle ha levd sammen med sine kjære. 

Derfor er det viktig å ta kontakt med det offentlige hjelpeapparatet i rett tid – og på rett måte – slik at en kan sikre seg avlastning når den tid kommer, gjerne i god tid før det blir snakk om varig institusjonsplassering.

Det er ikke tilstrekkelig at våre sentrale politikere vedtar lover og forskrifter som har til hensikt å sikre syke eldre en kvalitativ god omsorg, pleie og tilsyn. Jfr. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19.november 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13.desember 1991 nr.81 om sosiale tjenester m.v. (Kvalitetsforskriften).

Staten har ansvaret for våre sykehus, som dermed sikrer en likebehandling samme hvor du oppholder deg i kongeriket. Eldreomsorgen overlates derimot til den varierende kommunale økonomien.

Er du såpass heldig at de lokale politikerne prioriterer eldre omsorg, så kan du imøtese en god alderdom tross sviktende helse. Men bor du i kommuner hvor eldre omsorgen de facto er nedprioritert, så stakkars deg og dine pårørende.

Seniorsaken mener at rettighetstenkningen må gjelde også når det gjelder omsorgen for syke eldre. Derfor har vi bedt de politiske partier på Stortinget om å gjøre Kvalitetsforskriften til en skal - forskrift. Dermed må den enkelte kommune forholde seg til forskriften, slik at den syke eldre har krav på kvalitativ god eldre omsorg – samme hvor i landet du oppholder deg.

Dessuten mener Seniorsaken at enhver pasient/pårørende skal kunne insistere på å kunne forholde seg til en kontaktsykepleier når pasientens/pårørendes hjelpebehov utredes, og frem til forslag til behovsdekning foreligger. Dermed kan den enkelte pasient, gjerne sammen med sine pårørende - gjennomgå behovskartleggingen – slik at løsningsforslaget fra kontaktsykepleier blir forstått og akseptert; jfr. Kvalitetsforskriften.

Våre lovgivende myndigheter har gjennom lover (kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven) og forskrifter - slått fast at alle kommuner har en lovpålagt plikt til å dekke syke eldre menneskers grunnleggende behov for pleie og omsorg.

Allikevel kjenner vi til (gjennom forskningsrapporter, media, slekt og venner) at omsorgs-Norge fortsatt har store mangler når det gjelder kvalitativ og kvantitativ hjelp til syke eldre mennesker og deres pårørende.

Seniorsaken vil påstå at den største utfordringen er at den syke eldre og deres pårørende sammen med omsorgspersonellet - ofte har en annen oppfatning av virkeligheten på brukernivå enn de som administrerer og styrer tjenestetilbudet.

Derfor mener Seniorsaken at et praktisk hjelpeverktøy for brukerens/pårørendes hjelpebehov; ført i pennen av brukerens kontakt sykepleier – basert på Kvalitetsforskriftens innhold, bør kunne legge til rette for de 3 T-er; Tillit, Trygghet, Trivsel.

Seniorsaken er overbevist om at tilliten til det offentlige hjelpeapparat fra brukernes side vil være avgjørende for å kunne oppnå trygghet for brukers/pårørendes behovsdekning.
Den dagen både tillit og trygghet er til stede i pasientens/pårørendes hverdag, vil trivselen komme etter hvert.

Kvalitetsforskriften

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19.november 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13.desember 1991 nr.81 om sosiale tjenester m.v. Ikrafttredelse 01. 07. 2003.

§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

§ 2. Virkeområde
Forskriften kommer til anvendelse ved kommunens gjennomføring av pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av hvor tjenesten utføres. Dersom deler av disse tjenestene utføres av private, skal kommunen ved avtale sikre seg at denne forskriften også blir fulgt i den private partens utførelse av tjenestene.

§ 3. Oppgaver og innhold i tjenestene
Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at:

1. tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes
2. det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten
3. brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene.

For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov.
Med det menes bl.a.

1. oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet
2. selvstendighet og styring av eget liv
3. fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat
4. sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet
5. følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold
6. mulighet for ro og skjermet privatliv
7. få ivareta personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett)
8. mulighet til selv å kunne ivareta egenomsorg
9. en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser
10. nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
11. nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene
12. tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov
13. tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise
14. tilpasset hjelp ved av- og påkledning
15. tilbud om et rom ved langtidsopphold
16. tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter

Internontrollorskriften

I følge Intern Kontroll Forskriftens (ikrafttreden 01.01.03) § 3 defineres intern kontroll med:
”- den kontrollen en virksomhet fører med seg selv med hensyn til å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter overholdes”.

I følge § 4 i samme forskrift innebærer kravet til intern kontroll og intern kontrollsystem at den/de ansvarlige i virksomheten som et minimum skal:
”- skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav.
Planlegge og iverksette tiltak for å forebygge avvikshendelser på disse områdene -”

”- herunder innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter og følge opp at tiltak etterleves og føre kontroll med resultatene.”

Seniorsakens påstand er følgende:

Nesten ingen brukere (pasient/pårørende) kjenner sine lovmessige rettigheter når det gjelder behovsregistrering og behovsdekning innen den kommunale eldre omsorgen.

Altfor få politiske og administrative ansvarlige i kommune Norge kjenner til Kvalitets Forskriften og Intern Kontroll Forskriften for pleie- og omsorg.

Behovsregistrering /omsorgskontrakt

Altfor ofte oppleves det kommunale hjelpeapparatet som utrygt:

1. tilfeldig overholdelse av inngåtte avtaler; slik som ”- vi kommer og foretar sårskift neste onsdag kl.10.00.” Virkeligheten er ofte neste onsdag; på ettermiddagen.
2. Unødig bleiebruk i og utenfor institusjon, på grunn av manglende ersonellressurser
3. Bingo for alle som ukens aktivitet (særlig på institusjon)
4. Manglende mulighet til å ivareta sin egenomsorg (ofte med enkle tekniske hjelpemidler)
5. Manglende verdig livs avslutning (særlig avlastning til pårørende i åpen omsorgen)

Følgende forutsetninger mangler for å oppnå en kvalitativ bedring i kommunenes eldre omsorg:

1. Felles virkelighetsforståelse for alle aktører
2. Brukerbasert behovsregistrering
3. Brukerbasert behovsdekning

Dersom aktørene i den kommunale eldre omsorgen hverken har felles virkelighetsforståelse om utfordringene i eldre omsorgen, eller utfører behovsregistrering i tråd med lover og forskrifter, vil en brukerorientert behovsdekning (som lov og forskrifter krever), være ren ”lotto”.

Seniorsaken mener at situasjonen i den kommunale eldreomsorgen bør og skal være slik:

1. Felles virkelighetsoppfatning for alle aktører
2. Brukerorientert behovsregistrering
3. Brukerorientert behovsdekning

Felles virkelighetsoppfatning kan best oppnås ved å benytte Seniorsakens Behovsregistrerings skjema og forslag til Omsorgskontrakt:

Omsorgskontrakt

Pkt 1: Behovskartlegging. Be om et møte med kommunens kontaktsykepleier/fagansvarlig hjemme hos deg/dine pårørende. Be om en faglig utredning av det aktuelle hjelpebehovet sammenholdt med dine egne vurderinger.  I følge kvalitetsforskriften for pleie og omsorg skal kartleggingen av hjelpebehovet skje i nært samarbeid med pasienten og pasientens nærmeste pårørende.

Pkt 2: Forslag til behovsdekning. Kommunens kontaktsykepleier/fagansvarlige bruker ofte å utarbeide forslag til behovsdekning samtidig med behovsvurderingsbesøket. I alle fall vil du kort etter behovsvurderingen få tilsendt skriftlig forslag til behovsdekning. Den skal sendes både til pasient og eventuelt nærmeste pårørende. Dersom du/dere føler trygghet for at tilbudet om behovsdekning er tilfredsstillende, er det bare å akseptere tilbudet.

Pkt. 3: Oppfølgning. Som pårørende/pasient kan du be kommunens kontaktsykepleier om å sette inn behovsdekningen i en ukeplan (24 timer i døgnet 7 dager i uken). Denne planen er bindende for kommunen.

Pkt. 4: Konklusjon. I følge kvalitetsforskriften for pleie og omsorg plikter det offentlige hjelpeapparatet å trekke brukerne inn i prosessen ved hjelpebehovsvurderingen. Ved at kontaktsykepleieren og brukerne erfarer den samme virkelighet vedrørende brukerens hjelpebehov, vil forslaget til behovsdekning være i tråd med kvalitetsforskriften, og dermed til brukerens beste.

Pkt. 5: Tillit – trygghet – trivsel. Ved at du og dine blir tatt med på råd når det gjelder kartleggingen av hjelpebehovet samtidig som forslaget til behovsdekning virker betryggende, opparbeides det tillit. Når tillit og trygghet er til stede, begynner trivselen å gjøre seg gjeldende. For alle parter.

Eksempel:

Kjønn:                        Mann 88 år (Karl Hansen)
Diagnose:            Diabetes (sukkersyke) og har hatt hjerneblødning
Sivilstand:            Gift med Ingrid, som er 82 år
Bosted:            Bor sammen i omsorgsbolig

Karl Hansen er 88 år og bor sammen med kona Ingrid på 82. De har nettopp flyttet inn i en omsorgsbolig, like ved et sykehjem. Karl har sukkersyke og han hadde hjerneblødning og halvsidig lammelse, og problemer med talen. Kona Ingrid på 82 år er sprek for alderen og hun fungerer som tolk for mannen. Karl sitter oppe det meste av dagen. Han liker å høre på nyhetene på radio og se på sport på TV. Ingrid liker å reise til byen hver uke for å treffe gamle venninner. ”By-dagen” er på onsdager. Hun tør ikke å reise fra mannen, så de dagene må det være noen hos ham. Hjemmesykepleien kommer 3 ganger daglig, pluss en gang i løpet av natten. De ringer på alarmen hvis de trenger hjelp utenom disse avtalte tidspunktene. Onsdag er lagt opp med hjemmehjelp, fysioterapeut og logoped, slik at Karl har noen der hele tiden.
Ansvarlig sykepleier besøker Karl og Ingrid på tirsdager og torsdager. Det er midt på-dagen besøk.

Rettigheter og plikter til helse og omsorg*

Tekst: Dag Bredal.

Samfunnet er basert på en norm som tilsier arbeidsplikt, at vi betaler skatter og avgifter i yrkesaktiv alder. Dessuten har vi en plikt til medvirkning og til å betale egenandeler ved medisinsk behandling og institusjonsopphold. Når det gjelder medisinsk behandling og omsorg frikobler imidlertid velferdsstaten på mange områder relasjonen mellom plikt og rett.

Medisinsk akuttbehandling

Pasientrettighetslovens § 2-1 første ledd bestemmer at pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. ”Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig” (§ 7) ”Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter når det er påtrengende nødvendig (Spesialisthelsetjenesteloven § 3-1).

Lov om kommunehelsetjenesten § 2-1 har en tilsvarende bestemmelse: ”Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg.”
Bestemmelsen omfatter allmennlegetjeneste (herunder fastlege), legevaktordning, fysioterapitjeneste, sykepleie (herunder helsesøster og hjemmesykepleie), jordmortjeneste, sykehjem (og lignende), medisinsk nødmeldetjeneste og transport av behandlingspersonell. 

Staten tar visse ressursforbehold: Retten til helsehjelp gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.

Behandlingsfrister

For alle trinn i saksbehandlingen er det satt frister. Pasient som henvises til sykehus eller spesialistpoliklinikk, som omfattes av § 2-4, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering. (§ 2-2 første og fjerde ledd).

Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunkt som er fastsatt i henhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket (§ 2-1 fjerde ledd). Videre: Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp, fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd (§ 2-1 femte ledd).

Informasjonsplikt

Helsetjenesten er pålagt en informasjonsplikt som tilsier at den som søker eller trenger helsehjelp skal motta informasjon og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett (Pasientrettighetsloven § 2-1 tredje ledd).

Fritt sykehusvalg

Pasienten har rett til å velge sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller behandlingssted. Det forutsettes at sykehuset eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten slik valgrett. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå.

Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand.

Individuell plan

Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialhelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykiatrisk helsevern.

Rett til syketransport

Pasienten og ledsager har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av lov av 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelsetjenesten. Stønad gis bare til dekning av reiseutgifter til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis (§ 2-6).

Omsorgstjenester

Når det gjelder omsorg har vi Lov om sosiale tjenester § 4-3 som sier: ”Den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a-d”.

Lov omsosiale tjenester har bestemmelser om praktisk bistand og opplæring (herunder brukerstyrt personlig assistanse), avlastingstiltak, støttekontakt, bolig med heldøgns omsorgstjenester.

Loven angir kriteriene for tildeling og utmåling av ytelser. Det offentlige kan ikke unnskylde seg med manglende ressurser. Dette er fastlagt av Høyesterett i den såkalte ”Fusadommen”.
Her ble et kommunalt vedtak satt til side. Vedtaket innebar redusert hjemmesykepleie og hjemmehjelp til en sterkt funksjonshemmet, begrunnet med kommunens dårlige økonomi. Høyesterett fastslo at klienten ikke kunne nektes livsviktig stell og pleie.

Eldreombudet i Oslo

Anne Myhr (41) er Oslos eldreombud. Hun er jurist, er fra Levanger og har en karriere bak seg som startet med Jussbuss, Barne- og familiedepartementet og Helse- og sosialdepartementet. Alt sammen tyder på et sosialt engasjement til fordel for rett og rettferdighet for de svakeste i samfunnet. Hun har kontor i Lille Grensen 7.
Anne Myhr har telefon 22330515.

Oslo har som den første kommune i landet fått et eldreombud. Anne Myhr lover hjelp til alle som henvender seg til hennes kontor. Hun vil gjennomgå eldreomsorgen i Oslo på jakt etter systematiske feil og mangler og rapportere videre til politikere, byråkrater og medier. Hun vil undersøke kvaliteten av instrukser og arbeidsmetoder. Først og fremst vil hun bidra til å redusere den avstanden mange opplever til myndigheter og byråkrati. Det skal skje gjennom ”den åpne dørs politikk”. Terskelen for kontakt med Oslos eldreombud skal ikke være høy. Alle er velkomne til å si sin mening om Oslos eldreomsorg og rapportere om feil og uverdige forhold.

Stillingen er drømt frem av Oslos byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug (FrP), som mener Oslos politikere trenger en person som konsekvent taler de eldres interesser og kan varsle politikerne når noe er i ferd med å gå skikkelig galt. I henhold til instruksen skal eldreombudet ivareta eldres behov/interesser og rettsikkerhet overfor helse- og velferdstjenestene.

22 36 43 00 - Seniorsakens SOS-telefon

Seniorsakens SOS er en realitet. Alle som opplever omsorgssvikt fra kommunen, blir nektet sykehjemsplass eller et utsatt for andre overgrep, kan ringe Seniorsaken 22 36 43 00 hele døgnet. Telefonen er betjent i kontortiden. Om kvelden og natten kan du registrere navn og telefonnummer, da vil du bli kontaktet av Seniorsaken innen kort tid. Vi vil kontakte sykehjem, kommune eller andre berørte instanser og tale din sak. I grove tilfeller vil vi også informere politikere og med din tillatelse også media.

I lys av den prekære situasjonen ved norske sykehjem som gjentatte ganger er avdekket i media, ønsker Seniorsaken nå å bidra til en registrering av omfanget av problemene. Vi mottar daglig henvendelser fra publikum om dårlige forhold til eldreomsorgen. Ved å opprette en 24 timers 365 dager i året SOS-telefon, har Seniorsaken fått muligheten til å få et enda bedre innblikk i de mørke sidene ved norsk eldreomsorg, men også gripe inn til støtte for de eldre og deres pårørende.